Vegard Heggem- Det var veldig sunt for meg at jeg kunne gå rett til noe nytt etter endt karriere

Heggem har startet på en toårig mastergrad innen naturbasert reiseliv ved det som folk flest kjenner som Landbrukshøyskolen på Ås, som nå heter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Jeg er allerede ferdig med første semester, så en fjerdedel er allerede unnagjort, sier trønderen til The Kopite.

Han har leid seg hybel ved studiestedet, og pendler med tog mellom Ås og Trøndelag, selv om studiene, som så mye annet, selvfølgelig preges av koronapandemien, og at det derfor er mye digital undervisning.

Hadde to valg

– Jeg hadde i grunnen to gode alternativer. Det ene var å fortsette som før, og forvalte gården med utleie av fiskerettigheter gjennom Aunan Lodge, og så drive med en del andre småting ved siden av. Jeg hadde ikke sett mørkt på det heller. Det andre alternativet var å fordype seg i noe helt annet. Valget falt altså på det sistnevnte, og da kunne jeg ikke sitte på gården samtidig. Selv om jeg hadde satt bort mye av arbeidet, ville det lagt beslag på for mye tid og ressurser, og tatt fokus bort fra studiene. Det beste alternativet for meg ble da å selge gården.

– Jeg fant ut at jeg hadde mer lyst til å satse på de nye mulighetene som en fristilling fra gården gir meg. Jeg kunne sikkert ha gjennomført studiene samtidig som jeg hadde gården ved siden av, men jeg har jo tenkt å bruke denne utdanningen til noe, og akkurat hva det blir, vet jeg ikke helt ennå. Men jeg har allerede jobbet litt som rådgiver innenfor villaksforvaltning og fisketurisme, og etter endt utdanning kan det fort bli til at jeg trapper opp den aktiviteten.

Heggem forteller at reiselivsbiten i den mastergraden han tar, er relativt beskjeden. Det handler mye om naturforvaltning.

– Jeg er opptatt av naturforvaltning, ikke bare ut fra et reiselivsperspektiv, men også ut fra hvordan næringslivet i fremtiden må forholde seg til endringene i naturen. Det skjer store endringer i økosystemene, som næringslivet må tilpasse seg. Jeg tror derfor det i fremtiden blir stort behov for kompetanse på dette området. Så jeg blir nok ikke arbeidsledig når jeg er ferdig med studiene om halvannet år. Mulighetene er mange, så jeg får se hvilke alternativer som finnes og hva jeg har lyst til å gjøre når jeg er ferdig med studiet, smiler trønderen.

46-åringen trådte sine barnesko på hjemgården, og det er klart at det er sterke følelser knyttet til en beslutning om å selge et gårdsbruk som har tilhørt slekten i lange tider.

– Det er klart at dette er en stor beslutning. Foreldrene mine lever ikke lenger, men det var aldri noe press eller forventninger fra deres side om at jeg skulle ta over gården. De ble vel heller nesten sjokkert over at jeg ville ta over eiendommen. Så selv om begge er borte nå, så trenger jeg ikke tenke på at de ville ha blitt skuffet eller noe sånt.

– Uansett mener jeg at man ikke kan ta beslutninger som dette for andre enn seg selv, så jeg liker å tro at det ikke ville ha påvirket valget mitt uansett hva andre mener eller hadde ment om dette.

– Jeg har en søster, og hun skjønner meg godt. Det er selvsagt sentimentalt for oss begge når jeg nå har kommet til denne beslutningen, men hun har full forståelse for valget jeg har tatt. Det er ikke slik at jeg kvitter meg med et «problem», men heller at jeg velger et bedre alternativ for meg. Det er ingen som står meg nært som blir berørt negativt av valget jeg har tatt. Jeg hadde egentlig bare meg selv å tenke på, og da ble til slutt denne beslutningen enkel for meg.

– Følelsene og det sentimentale forbundet med et slikt salg, er en av mange faktorer når du skal ta en slik beslutning, men for meg veide alt det andre tyngre. Så i sum er jeg veldig bekvem med den beslutningen jeg har tatt.

Det andre store karriereskiftet

Heggem har i alle de årene han har forvaltet hjemgården, også hatt leilighet i Trondheim, hvor han har tilbrakt store deler av vinterhalvåret.

– Jeg har et liv i Trondheim også, så det blir ikke slik at jeg røsker opp alt og begynner på nytt et helt annet sted, med sosialt liv, bolig og sånne ting. Det har kanskje bidratt til at beslutningen ble lettere å ta.

– Jeg hadde jo erfaringen fra et stort karriereskifte tidligere, da jeg måtte legge fotballskoene på hylla, og er godt kjent med at alt har sin tid. Jeg kjente meg igjen i de vurderingene jeg gjorde da jeg la opp som fotballspiller, da jeg tok denne avgjørelsen også.

Det er slett ikke alle fotballspillere som takler overgangen fra en glamorøs profftilværelse til det «normale liv» når karrieren er over. Skrekkhistoriene er mange. Paul «Gazza» Gascoigne og George Best er kanskje to av de mest profilerte eksemplene på fotballstjerner som ikke har tålt å bli «glemt». Alkoholproblemer og spilleavhengighet er ikke akkurat fremmedord for tidligere spillere på balløya i vest.

Selv om karrieren endte altfor tidlig, var det ingen som mistenkte Vegard Heggem for å gå i den fella. Den sindige trønderen hadde føttene godt plantet på jorda gjennom hele sin aktive karriere. Han trådte sine barnesko i trygge omgivelser i Rennebu, Orkdal og Trondheim, og hadde en solid ballast i bagasjen da han reiste ut i den store verden som fotballproff sommeren 1998, 23 år gammel.

Derfor var han trolig også bedre rustet enn de fleste fotballstjerner til å takle motgangen som meldte seg etter bare et par år som proff i Liverpool. Skadene ble nemlig den hurtige backens bane. Han spilte sin siste kamp for Liverpool i oktober 2000 – bare 25 år gammel. En ligakamp mot Derby. Selv om oppholdet på Merseyside skulle vare i to og et halvt år til, kom rennbyggen aldri mer på banen i en offisiell førstelagskamp. Innimellom noen preseason-kamper og forsøk på comeback på reservelaget så han mest til fysioterapeuten og klubblegen.

– Jeg må innrømme at overgangen fra livet som fotballproff til å komme hjem var stor. Men det skjedde jo ikke over natta, for jeg var såpass mye plaget med skader mot slutten av Liverpool-karrieren, og femårskontrakten min gikk mot slutten, så det var flere måneder der jeg visste at det egentlig var slutt, så jeg rakk å omstille meg mentalt over en ganske lang periode. Det hjalp jo på. Jeg tok over gården på et tidspunkt da jeg spilte for Liverpool og fortsatt så for meg å ha en lang fotballkarriere. Så jeg var innstilt på at jeg en dag skulle flytte hjem til gården og starte med noe der. Jeg hadde dermed et prosjekt å gå i gang med. Jeg tror det var veldig sunt for meg at jeg kunne gå rett til noe nytt etter endt karriere i Liverpool.

– Det er nok mange som slutter med fotballen som ikke har noe konkret å gå til. Da kan det nok bli litt vanskeligere.

– Jeg har hatt gården i tjue år nå, og synes jeg har fått svært mye ut av de årene. Jeg har fått mange flotte erfaringer og flotte opplevelser som jeg for alltid vil ha med meg. Det er jeg glad for, men nå har jeg lyst til å skaffe meg nye erfaringer og opplevelser på et annet felt, så det gikk egentlig ganske greit å komme frem til beslutningen om å selge gården.

Satset på lakseturisme

Tradisjonell gårdsdrift har det ikke vært på Aunan siden Vegard flyttet hjem fra Liverpool. Han tok den gangen umiddelbart valget om å satse på lakseturisme, ved å bygge opp Aunan Lodge nede ved Orklas bredder.

– Jeg begynte med lakseturisme med en gang jeg flyttet hjem, i 2003, forteller Vegard.

Odelsgutten fra Grindal tok formelt over slektsgården i 2001, men begynte ikke å realisere sitt eget prosjekt før han flyttet hjem fra Liverpool.

– Jeg har leid bort alt av dyrkbar jord, og har også leid bort noen av bygningene på gården til lokalt næringsliv. Det er grønnsaksdyrkere som leier lokaler av meg, og så er det en møbelsnekker som har innredet fjøset til snekkerverksted. Der er det i dag en moderne bedrift.

De leieavtalene som Vegard har inngått med disse leietakerne, vil en kjøper ta over i forbindelse med salget av gården.

– Når disse leieavtalene skal reforhandles, blir det opp til ny eier om disse avtalene skal videreføres eller ei.

– Det er veldig vanskelig å si hvor lett det blir å få solgt gården. Det er nok ikke fryktelig mange kjøpere til en eiendom som dette. For det første så er det boplikt. Men det er fullt mulig å bo på bygda i dag, og mange synes det er attraktivt å flytte ut på bygda etter å ha bodd i byen, så boplikten trenger ikke nødvendigvis være noe stort hinder for mange. Men gården er jo som nevnt ikke noen landbrukseiendom lenger. Det går ikke an å starte med melk- eller landbruksproduksjon her nå og drive gården på den måten. En kjøper må nok være interessert i laks og turisme. Da snevrer det seg inn litt med hensyn til antall potensielle kjøpere.

– Jeg har ikke satt noen prisantydning ennå. Det er vanskelig å sette en pris, for det er ikke mange eiendommer som jeg kan sammenligne Aunan med. Men etter hvert skal jeg komme frem til en salgssum. Jeg satser på å legge ut eiendommen for salg før sommeren en gang.

– Det blir spennende å se hvor mange som er interessert. Jeg er innstilt på at det vil ta litt tid å få solgt gården, for jeg tror ikke det vil være så fryktelig mange kjøpere. Jeg må nok være forberedt på å vente litt til den rette kjøperen er i markedet etter en eiendom som dette. For min del er ikke dette noe stress i det hele tatt. Jeg har tid til å vente på at den riktige kjøperen skal dukke opp.

Vegard forteller at han er hjemme på gården hver uke, selv om han oppholder seg mye i Trondheim.

– Dette er fortsatt min registrerte bostedsadresse, og det er ting jeg til stadighet må følge opp på gården. Det tar bare en time og et kvarter å kjøre hit fra leiligheten min i byen, noe jeg synes er ganske så overkommelig.

– De første årene etter at jeg kom hjem, tok det mye tid å bygge opp produktet. Jeg kunne egentlig ingenting. Det ble en veldig bratt læringskurve på mange områder. Jeg skulle lage et produkt, jeg skulle markedsføre det, jeg skulle bli sjef, med ansatte under meg. Men det var artig. Jeg investerte en god del penger i bygninger og veier. Mye var nytt. Produktet var helt nytt, nytt personale og nye kunder, så de første par årene var veldig hektiske. Det krevde mye å få det hele etablert, og jeg jobbet utrolig mye. Det var ikke bare om sommeren, men om vinteren også, for å komme etter med oppussing, markedsføring og salg. I tillegg begynte jeg også å bruke veldig mye tid på lakseforvaltning.

Må ha noe meningsfylt å gå til

Vegard mener at overgangen fra tilværelsen som fotballproff gikk veldig fint nettopp fordi han hadde så mye å henge fingrene i. Han forteller også at han ble veldig godt mottatt i bygda og av naboene.

– Det at jeg allerede har gjort et slikt hopp, der jeg gikk fra en tilværelse jeg hadde vært komfortabel med og trygg på i mange, mange år, til noe helt nytt, at jeg gjorde dette i 2003, gjør meg tryggere i den situasjonen jeg står oppe i nå.  

– Fotballkarrieren ga meg muligheten til å bygge meg opp en økonomisk buffer, og da er det alltid enklere å kunne gjøre slike omstillinger som dette. Men jeg er helt avhengig av å ha inntekt. Så rik ble jeg ikke av å være fotballproff at jeg ikke må jobbe med noe, men jeg fikk bygd meg opp en veldig fin økonomisk buffer. Derfor kan jeg ta meg råd til å studere i to år nå.

– Jeg har lyst til å gjøre dette studiet skikkelig. Jeg fikk en ganske jordnær oppdragelse, og jeg var ikke en fotballspiller som kom til en storklubb som 17-18-åring og umiddelbart tjente en god årslønn. Jeg gjorde ferdig videregående, bodde på hybel, og måtte klare meg på stipendet for å få økonomien til å gå rundt. Jeg kom riktignok til Rosenborg høsten 1994, etter at jeg var ferdig på videregående, men da ventet militærtjenesten, og jeg var i militæret samtidig som jeg var første året i Rosenborg. Jeg husker godt at jeg hadde en månedslønn på 4000 kroner hos Rosenborg det første året, og var helt avhengig av dagpengene jeg fikk i militæret i tillegg, for å få ting til å gå rundt. Det at jeg var gjennom en slik periode, var veldig oppdragende. Derfor var jeg også veldig klar over at jeg måtte begynne med noe meningsfylt den dagen jeg var ferdig som fotballproff, og måtte flytte hjem. Du må ha et arbeid, og en inntekt.

– Livet etter fotballkarrieren har egentlig vært fullt kjør hele veien. Jeg har aldri hatt det så travelt som det første året etter at jeg kom hjem. Jeg har aldri, verken før eller senere, jobbet så mye som jeg gjorde høsten og vinteren 2003 da jeg bygde opp Aunan Lodge. Det at jeg hadde noe konkret å starte opp med da jeg flyttet hjem fra Liverpool, var helt klart til stor hjelp for at overgangen fra livet som fotballproff gikk så smertefritt som den gjorde.

– Jeg var også veldig interessert i laksefiske, og fikk dyrket en av interessene mine. Jeg fikk også til det jeg prøvde å bygge opp, noe som var veldig givende. Det ga en god mestringsfølelse. Det er viktig å drive med noe der man føler man får brukt sine ferdigheter.

– For mange er det nok slik at dersom du har spilt fotball hele livet, så er det bare det du kan. Da kan man bli litt rådvill når karrieren er over. Da er det enten å bli trener eller ekspertkommentator som er alternativene, for man er ikke blitt eksponert for så mye annet, og man vet ikke helt verken hva man kan eller interesserer seg for.

En trenerkarriere var aldri et alternativ

For Vegard var en trenerkarriere eller en rolle som fotballekspert på TV aldri noe alternativ. Det var han fullstendig klar over den dagen han la fotballskoene på hylla.

– Jeg skjønte at jeg aldri kom til å bli trener. Fotball hadde preget hele livet mitt. Enkelte kan ikke se for seg en tilværelse uten at fotballen er dominerende, men for meg var det veldig greit å få fotballen på avstand og kunne begynne med noe helt annet. Det var veldig godt for meg å kunne se at jeg klarte å få til noe annet, så jeg holdt bevisst en avstand til fotballen ganske lenge.

– Etter hvert ble jeg mer og mer involvert med Rosenborg. Først ble jeg med i valgkomiteen, og deretter satt jeg i Rosenborg-styret selv i åtte år, fra 2012. Men å bli trener var jeg aldri interessert i. For det første tror jeg ikke jeg er særlig egnet som trener, for det interesserer meg ikke nok. For det andre blir du veldig bundet i en trenerrolle, akkurat som når du er spiller. Å være spiller er helt fantastisk, men du må gi avkall på en del ting, for du forplikter deg til et liv som fotballspiller, både i måten du disponerer tiden på og på en del andre områder. Det jeg kanskje satte størst pris på da jeg la opp, var å få den friheten tilbake, og kunne disponere tiden min helt slik jeg ville, og være veldig fleksibel. I det øyeblikket du tar på deg et treneransvar, så blir fotballen plutselig livsstilen din igjen, med treninger til faste tider nesten hver dag, og kamper hver helg. Den biten av fotballen savner jeg ikke.

– Da jeg flyttet hjem fra Merseyside, var jeg veldig mettet på fotballen. Jeg var rett og slett lei. De to siste åra i Liverpool var ganske tunge, fordi det var så mange tilbakefall og nedturer. Jeg jobbet veldig hardt for å bli skadefri igjen, men fikk stadige tilbakefall. Det var ganske tungt psykisk. Jeg slet med flere skader, både isjias bak i låret og en akillesskade. Jeg spilte flere reservelagskamper etter min siste førstelagskamp, i et forsøk på å bygge meg opp igjen, sa Heggem til Kopite i 2008.

– Jeg husker godt den siste kampen som jeg spilte hvor jeg var helt skadefri og i form. Det var i EM i 2000, hvor vi slo Spania. I neste kamp, mot Jugoslavia, ble jeg skadet, og jeg kom aldri tilbake i godt, gammelt slag etter det.

I en alder av bare 24 år var unge Heggem i realiteten allerede da fotballinvalid. Selv om han i de tre påfølgende årene gjorde en rekke forsøk på å få karrieren på fote igjen, måtte han til slutt innse at en lovende karriere var over så altfor tidlig.

– Jeg føler helt klart at jeg ikke fikk utrettet det jeg skulle på fotballbanen. I 2000, da denne skaden oppstod, var jeg 24 år gammel, så jeg vil liksom aldri få vite hva jeg kunne ha fått utrettet som fotballspiller om jeg hadde unngått skadene. Det var veldig tungt psykisk å måtte gi seg med fotballen som 27-åring, tre år etterpå. Derfor var det veldig godt å ha noe å gå til da jeg flyttet hjem igjen. Jeg ble veldig opptatt og engasjert i lakseturismeprosjektet mitt, så det ble heldigvis ikke så mye tid til å sette seg ned å fundere over hva som kunne ha vært. Det hjalp meg til å innse at det var en epoke som var over, og at nå begynner noe nytt. Jeg dvelte ikke så mye ved det der og da, sa Heggem til Kopite den gangen.

Liverpool-suporter

De fem årene i Liverpool satte imidlertid dype spor i sinnet til en sindig trønder, og i dag regner Vegard seg som Liverpool-supporter god som noen.

– Jeg gleder meg til hver eneste Liverpool-kamp, for laget til Klopp leverer stor idrett og stor underholdning. Når jeg ser kampene på TV, sitter jeg av og til bare og gisper over hvor høyt nivået er når Liverpool spiller opp mot sitt beste. Slik sett er jeg imponert.

– Laget kjemper i toppen, og det er jo det Liverpool skal. Denne sesongen er det tre lag som skiller seg ut, og så langt ser det ut som Manchester City er strået hvassere enn de andre to. Men ingenting er avgjort ennå.

Årets første Liverpool-kamp, bortekampen mot Chelsea på Stamford Bridge, fikk Vegard til å reflektere over styrkeforholdet mellom de tre klubbene.

– Da slo det meg at det er en grunn til at City har fått en luke ned til disse to lagene. Man kunne se noen svakheter hos både Chelsea og Liverpool. Jeg følger Liverpool tett, og får med meg de aller fleste kampene på TV, men jeg sitter ikke og studerer statistikk og analyser, så det jeg sier nå, er kun basert på egne observasjoner. Jeg føler at Liverpool er mindre gjennombruddshissige nå enn da laget vant ligaen for snart to år siden. Det året de virkelig var best i Premier League, så gjennomsyret denne gjennombruddshissigheten hele mannskapet, og det var utrolig effektivt. Nå er laget litt mer nølende av og til, når man kunne ha opptrådt mer direkte. Jeg sier ikke at laget skal dunke ballen opp i bakrom hele tiden, men jeg føler at man fant løsningene fremover på banen hyppigere i 2019/2020.

– Gjennombruddshissigheten jeg etterlyser, medfører selvsagt flere risikopasninger fremover på banen. Jeg føler Liverpool fremstår som mindre gjennombruddshissige nå, og det kan skyldes at man ikke klarer å opprettholde det samme høye nivået som man gjorde bare for et par sesonger siden.

– Dette kan selvsagt skyldes at Jürgen Klopp har gjort et bevisst valg, for alt jeg vet, men det kan også skyldes hvilke spillertyper man har på banen. Jeg føler uansett at laget mangler noe der. Selvfølgelig leverer laget fortsatt prestasjoner helt i verdenstoppen, så det vi snakker om her, er detaljer.

– Jeg registrerer bare at Liverpool for øyeblikket ikke er best i verden. Det er i alle fall ett lag som ligger et stykke foran på tabellen og som ser ut til å holde et nivå som er litt høyere enn de andre lagene.

– Nå skal jeg være forsiktig med å si for mye om City, for jeg følger dem ikke tett nok. Jeg ser knapt nok en hel fotballkamp dersom det ikke er Liverpool som spiller. Men jeg kan uttale meg om Liverpool, og denne sesongen føler jeg at de røde mangler litt i midtbaneleddet, noe som har gjort at det er blitt en luke opp til de lyseblå. Det har vært litt for mange utskiftninger på midtbanen, litt for mange skader i det leddet, og det tror jeg har spilt litt inn.

Liverpool har en stall der flere av lagets største stjerner nå enten er passert 30 år eller nærmer seg med stormskritt.

– Anfield-klubben har en del spennende unggutter, men disse er veldig unge. Laget mangler kanskje noen spillere i aldersgruppen mellom disse stortalentene og de etablerte stjernene, påpeker Heggem.

– Når både Henderson, Fabinho og Thiago er i form, så holder midtbanen til Liverpool et skyhøyt nivå. Men ofte sliter en eller flere i denne trioen med småskader, og jeg vet fra egen erfaring at det blir litt vanskeligere å komme tilbake etter småskader jo eldre du blir. Du trenger litt mer tid for å komme tilbake på toppnivået ditt. Når de til stadighet må spille seg i form igjen, så gjøres det kanskje en del rare ting.

– Sånn som det ser ut nå, så er Liverpool åpenbart ikke favoritter til ligatittelen denne sesongen. Med den luken som City har fått, tror jeg det skal holde hardt, men muligheten er jo fortsatt der, så vi skal selvfølgelig ikke gi opp håpet. Skal jeg tippe, så tror jeg imidlertid at Liverpool kommer på andreplass i Premier League denne sesongen.

Har større tro på Champions League-triumf

Liverpool er klare for åttendedelsfinalene i Champions League, hvor italienske Inter vil stå på motsatt banehalvdel. Heggem tror muligheten for å gå til topps der er større enn i Premier League.

– Liverpool har ganske fersk selvtillit som vinner av turneringen, som ikke skal undervurderes, og i cupspill kan alt skje. Inter er selvsagt et vanskelig hinder, men Liverpool kan slå alle lagene i Europa når de har dagen. Jeg tror det kan bli en morsom vinter og vår for oss Liverpool-supportere, men jeg tror ikke vi vinner Premier League.   

Én ting som bekymrer Liverpool-supporterne, er kontrakten til Mohamed Salah, der partene fortsatt ser ut til å stå et stykke fra hverandre i forhandlingene om en ny avtale.

– Jeg aner ikke om Salah kommer til å signere en ny kontrakt med klubben. Klubbledelsen må ha mange tanker i hodet samtidig når de sitter i denne type forhandlinger. De må tenke både på kort og lang sikt, de ha klubbens økonomi i tankene, samtidig som de også har ansvar for de sportslige prestasjonene. Én ting er spilleren og hans ferdigheter, men det er mange hensyn å ta, både med hensyn til resten av garderoben, supporterne og mediene. Jeg føler imidlertid at Liverpool har hatt brukbar teft på slike beslutninger de siste årene, sier Heggem.

Spørsmålet er nå hvordan Liverpool vil gjøre det på dette området i fremtiden, når den svært suksessrike sportsdirektøren Michael Edwards forlater klubben etter sesongen.

– Det blir spennende å se hvor stor betydning en slik avgang vil få. Det er alltid spenning knyttet til at nøkkelpersoner i klubben forsvinner. Edwards har vært en viktig brikke, slår trønderen fast.

En slik nøkkelperson er helt klart manager Jürgen Klopp, som har en kontrakt som løper ut om to og et halvt år. Steven Gerrard er blitt nevnt som en mulig arvtaker etter Klopp, men Heggem synes det er altfor tidlig å si om Gerrard har det som kreves for å bli Liverpool-manager.

– Det er altfor tidlig å si noe om det, selv om det høres ut som en spennende løsning med Gerrard tilbake i Liverpool. Jeg føler dog han fortsatt har en del å bevise som manager, avslutter rennbyggen.

Fakta Vegard Heggem

Født: 13.07.1975
Andre klubber: 1982–91 Rennebu (20/4), 1992–94 Orkdal (68/26), 1995–98 Rosenborg (95/10)
Kjøpt fra: Rosenborg for £3,25M 21.07.1998
Internasjonal debut: 25.02.1998 mot Frankrike
Liverpool-debut: 16.08.1998 borte mot Southampton (seier 2–1)
Siste Liverpool-kamp: 15.10.2000 borte mot Derby (seier 4–0)
Debutmål for Liverpool: 26.12.1998 borte mot Middlesbrough (seier 3–1)
Siste mål for Liverpool: 01.11.1999 hjemme mot Bradford (seier 3–1)
Liverpool-kontrakten utløp: 01.07.2003
Ligakamper/mål for LFC: 54/3
Totalt antall LFC-kamper/mål:  65/3
Meritter:
20 A-landskamper/1 mål

18 U21-kamper/1 mål

Bronse i EM for U23 i 1998
Seriemester med Rosenborg 1995, 1996 og 1997

Cupmester med Rosenborg 1995

UEFA-cupmester med Liverpool 2001 (1 kamp)
Var med i Norges tropp til VM i Frankrike i 1998, men fikk ikke spilletid grunnet en lyskeskade

Spilte 2 av Norges 3 kamper i EM i Belgia/Nederland i 2000