Dette har vi lært om Liverpool av Pep Ljinders:Intensitet ... Frihet ... Overraskelse ... Kaos

Jürgen Klopp hadde ikke kjent Pepijn Lijnders lenge før han la merke til at treneren konstant noterte ned alt fra møter, alt fra treningsøkter og til og med laget små notater fra små samtaler i gangene. «Det er en gullgruve», var Lijnders svar til sjefen om hvorfor han gjorde dette. Nå har Lijnders virkelig fått bruk for alle notatene sine. Boka Intensity er definitivt en gullgruve til å lære mer om tankegangen bak Liverpools suksess de siste årene.

Men det var ingen selvfølge at Lijnders skulle bli en så sentral del av Klopps trenerteam. Klopp kom med sine egne folk i oktober 2015. «Hjernen» og «øyet», ble Zeljko Buvac og Peter Krawietz omtalt som. Klopp fikk derimot ett ønske fra FSGs president Mike Gordon da han tok over, og det var å beholde Lijnders som en del av trenerstaben.

«Nå kan jeg ikke se for meg hvor annerledes ting hadde vært om jeg sa nei til det», skriver Klopp i forordet om det som med tiden har blitt hans nye «hjerne» og assistentmanager etter at Buvac forsvant.

Boka ble skrevet underveis i den kvadrupeljagende sesongen, og er en slags ukentlig dagbok fra pre-season i Østerrike og Evian i Frankrike, til Champions League-finalen i Paris.

En «fotballsosialist» er begrepet Klopp bruker om sin 39-årige assistent. Og verken Klopp eller Lijnders virker redde for å dele «hemmelighetene» fra AXA Training Centre med alle andre. Enkelte har kritisert dette prosjektet av en aktiv assistentmanager. Noen har til og med ment det har vært skadelig denne sesongen, men Lijnders selv ser annerledes på det:

«Desto mer motstanderne vet om oss, desto bedre er det, for da vil de uroe seg mer. Forresten, hvordan stopper du uforutsigbarhet? Hvordan stopper du fleksibilitet? Hvordan stopper du intensitet? Og er det noe som bør bli helt klart gjennom denne boka, så er det at vi utvikler oss hele tiden. Liverpool i dag er ikke det samme som Liverpool i morgen eller i går.»

Vel, vi vet nå at ting har utviklet seg mye for Liverpool bare siden boka kom ut ved seriestart – og i feil retning. For nå er det Liverpool som har problemer med å finne ut av seg selv, sin egen identitet og intensitet. Men boka står seg fortsatt for å forstå hvordan suksessen er oppnådd, og den gir også noen klare ideer om hva som vektlegges nå for å komme seg ut av gjørma.

For er det én ting som er åpenbart, så er det at Klopp og Lijnders ikke peker på andres feil når de nå skal løse Liverpools problemer denne sesongen. Det var en lærdom Lijnders tidlig fikk fra sin egen mor.

«Mamma ville alltid si at: ‘Når du retter en pekefinger mot andre, er det tre andre fingre som peker på deg selv’. Hvis du skal klandre noen, klandre deg selv.»

Inspirasjonskildene: Sacchi og Cruyff

Liverpools fotballfilosofi i dag er sterkt preget av en tysker som så opp til italieneren Arrigo Sacchi, og en nederlender som har sett til sin landsmann Johan Cruyff. Slik har de skapt et monster med Liverpool de siste sesongene.

«Dette er det vi drømmer om, å spille som Cruyffs drømmelag og forsvare oss som en rød maskin som jager djevler. Det er derfor vi ønsker så mange angrepsvillige personligheter på banen», skriver Lijnders. 

Møtene med Milan forrige sesong ble derfor litt spesielle for trenerstaben. For fundamentet for Klopps filosofi var basert på prinsippene Sacchi innførte på San Siro på slutten av 1980-tallet.

«Det er så mange elementer som treffer oss begge. For det første, vektleggingen av offsidefella. For det andre, soneforsvaret. Og for det tredje, hvordan han holdt laget stramt både med og uten ball. Men over alt det andre satte han et eksempel med sine treningspremisser. Måten han skapte fokus på, var utrolig: klarhet – repetisjon – korreksjon», skriver Lijnders, og sier han fortsatt ser treningsvideoer med Sacchi blant annet på treningsmølla før kamper. Det er slik han får ro. Å drille lag er definitivt en lidenskap for Lijnders.

Spesielt er Lijnders blitt fascinert av hvordan Sacchi organiserte laget med taktisk disiplin, og med de riktige avstandene mellom spillerne på laget.

«En perfekt organisering eksisterer ikke, men den best mulige organiseringen finnes. Det er derfor hans visjon fortsatt er så kraftig i 2021», skriver Lijnders.

Sonepress med en bra defensiv organisering, og å holde seg kompakte med og uten ball, er det samme Liverpool streber etter i dag.

«Sacchi var en foregangsmann i kollektivt forsvar og sonepress. Steg for steg utviklet han en koordinert press-stil, sammen med organisert angrepsspill, men uten å miste syne av de individuelle kvalitetene i laget», skriver Lijnders om laget som hadde hans landsmenn Marco van Basten, Ruud Gullit og Frank Rijkaard på laget i tillegg til italienske storheter som Franco Baresi, Alessandro Costacurta og Paolo Maldini.

«Sacchi viste at distansen mellom spillere er viktig når man kontrollerer rommet på banen uten ball. Det er det som karakteriserer Liverpool i 2021.»

Lijnders fikk selv sin fotballdrøm ødelagt av en kneskade, og det var da han startet å studere trenerne han så opp til. Foruten Cruyff og Sacchi har han funnet inspirasjon fra Wiel Coerver og, litt overraskende, basketballtreneren John Wooden. Han er også blitt formet av å jobbe med noen av Europas beste akademier i PSV Eindhoven og FC Porto før han kom til Liverpool, der han raskt steg i gradene og ble førstelagstrener under Brendan Rodgers.

Gjennom alt dette har Lijnders skapt sitt eget slagord om Liverpool: «Vår identitet er intensitet».

Kontringspress-festival

Den viktigste ingrediensen i Liverpools spill, når det fungerer, er defensiv aggresjon på ballen. Motstanderen skal ha det ukomfortabelt hver gang de har ballen. Motstanderne skal helst våkne om natta og fortsatt føle at det er noen bak dem.

«Hva er vår fotball? Det handler om å skape en kontringspress-festival. Vi ønsker å avslutte angrepene våre, men når vi ikke gjør det, er ballen fri, og da skal vi være som haier. Vi må bare gripe ned i vår verktøykasse av press. Du kan bare vinne ved å ta en risiko når du er 80 meter unna ditt eget mål», sa Klopp i garderoben på Selhurst Park før Crystal Palace ble slått 3–1 sist sesong.

Tanken er at desto bedre man er den tiden man ikke har ballen selv, desto mer frihet og overbevisning har man når man deretter skal angripe.

«Vi mener det er de 30 prosentene som gjør oss annerledes fra mange andre lag, med vår intensitet og samhandling i disse øyeblikkene. I de 30 prosentene drar vi alle lasset sammen – de høyt oppe som starter press-situasjonene, og det siste leddet som støtter opp med å finne utfordringer høyt oppe i banen. Hvis vi gjør dette bra, kan vi spille med åtte angripere og to midtstoppere … vel, det er vår drøm! Det er derfor Ibou (Ibrahima Konaté) kom inn, for han kunne vært en av de to midtstopperne, han har fart og kan ta igjen de raskeste kontringene», mener Lijnders.  

«Vi har (antakelig) bare to regler: Én, at det alltid er en 100 prosent-holdning, og to: at alle er ansvarlig for alt. Det setter standarden. Det er total fotball. Fleksibilitet og frihet inne i systemet.»

Laget skal forandre spilleren, det er ikke spillerne som endrer laget.

Liverpool skal ideelt sett kvele ethvert angrepsforsøk fra motstanderen ved å presse i de rette øyeblikkene og være raskt organisert hver gang motstanderen får ballen. Laget skal angripe både med og uten ball.

Når for eksempel midtstopperen til motstanderen får ballen, starter et aggressivt press fra spilleren som er nærmest ballen. Det er slett ikke unikt, men det som skiller Liverpool fra andre, er i spesielt to ting:

«Det ene er at det er de siste to meterne av presset der vi ønsker å vinne ballen, så vi går på med alt vi har, slik at vi vet at når en blir utspilt, er den neste klar. Det andre er vår kapasitet og vilje til å jakte motstanderen bakfra», skriver Lijnders, og viser til at Roberto Firmino er en spiller som egentlig aldri er utspilt på grunn av disse egenskapene.

«Mange lag presser, vi jager», mener Lijnders. Målet er å ta bort motstanderens selvtillit og få de til å endre sin plan. Og gjennom boka brukes både ord som fiskestim, bisverm, ulveflokk og trekkfugler for å beskrive hvordan Liverpool skal se ut i jakten. Det skal være uforutsigbarhet også i pressfasen og komme fra retninger motstanderen ikke er vant med.

«Vi trenger ikke å være det beste laget på planeten, men vi trenger å være laget som kan slå det beste laget på planeten. Det er det Jürgen hele tiden simulerer; et sint lag, et lag som lever for og elsker å forsvare seg. Vi jobber hver dag for å løse problemene og skape det tankegodset igjen, for det kommer ikke naturlig. Man må alltid ta steg framover.»

Det handler om å vinne ballen tilbake så raskt og så høyt som mulig, uten å miste kontrollen på andreballen, og samtidig ha alternativer overalt når man vinner ballen tilbake. Liverpool skal «presse sammen med én hjerne».

«Det folk glemmer, er at pressing er den mest offensive ideen i fotball, fordi man med en gang skaper angrepssituasjoner. Jo bedre du er uten ball, jo mer vil du ha ballen», skriver Lijnders.

«Hvis du ønsker å dominere et lag, gjør det ved kontringspresset, ikke med ballbesittelse eller ferdigheter. Det er derfor vår hovedidé for fotball at kontringspress ikke er et forslag, men en lov.»

Liverpool må være kompakte, følge på og jakte for å ha sine beste kamper, men det fungerer bare når de gjør alle tre tingene på en gang.

«Kontrapress er ikke problemløsning, det er for å unngå problemer … og det gjør at man unngår masse løping! … Løping hindrer løping! Vi sier til guttene ‘lag et jaktlag. Ikke spekuler – gå. Ikke nøl – gå. Ikke håp – gå’.»

Det kanskje fremste eksempelet på dette presset er Andy Robertsons jaging mot Manchester City i 2018, der han fulgte opp press etter press.

Den høye linja

Sammen med den defensive aggresjonen hører også Liverpools høye linje med. Den mest åpenbare fordelen med den høye linja er hvor mange ganger andre lag er satt i offside av den. Men denne taktikken har langt flere og viktigere aspekter ved seg enn det. Den høye linja er likevel blitt heftig diskutert både denne og forrige sesong.

De fleste vil i de diskusjonene mene linja er for høy, men spør du Pep Lijnders hva han synes, er svaret sannsynligvis at den ikke er høy nok.

«Den eneste feilen du kan gjøre mange ganger, er å ikke gå framover. Kompakthet er det mulig å trene på, det er mulig å trene på triggerpunkter for presset, det er mulig å trene på å lukke av pasningslinjene i sentrum, men å skape ordentlige problemer for motstanderen er bare mulig når spillerne ønsker å gjøre en forskjell på de to siste meterne av hvert eneste press. Å drepe pasningen de prøver å spille under vårt press.»

«Posisjoneringen av det siste leddet (forsvaret) definerer hvor liten man gjør banen», sier Lijnders, og mener forsvaret gjør livet enklere for de seks foran ved å holde laget kompakt. «De har alle verktøyene i skapet, men selv for erfarne spillere er det å trene den siste linja som en plante. Den trenger å vannes minst en gang i uka.»

Likevel er han åpen i boka om at han og Klopp diskuterte om det var riktig å beholde den høye linja og det høye presset før de gikk i gang med fjorårets pre-season. Den soleklare konklusjonen var at det skulle de.

«Forskjellen mellom bra og dårlig er i mange tilfeller bare fem meter, slik Cruyff en gang forklarte det. For oss i Liverpool FC handler det ofte om å gå fem meter framover – det er vår vei, den offensive veien», skriver Lijnders, og mener de meterne ofte gjør hele forskjellen, og ofte kan det være den eneste justeringen som trengs å gjøres for eksempel til pause i en kamp der det går trådt. Å presse opp i de riktige rommene er avgjørende for å få til Liverpools gegenpress.

Et eksempel på det så vi for eksempel til pause mot Rangers i Champions League denne sesongen, da Liverpool så ut som et helt annet lag etter pause og gikk fra 1–1 til 7–1.

«Når våre angripere ønsker å gå framover, og våre forsvarsspillere ønsker å gå bakover, er det et tydelig tegn på at ting ikke vil gå bra. Det er slike øyeblikk vi kan og bør unngå.» 

Målet er at hele laget skal holde seg innenfor tre striper på banen. 18 meter fra foran til bak. For det skaper atmosfæren for å jage i flokk, hjelpe hverandre, og lukke de viktige rommene gjennom hele kampen, og bidrar til økt intensitet.

En viktig faktor for å få til å stå høyt er Virgil van Dijks egenskaper.

«Vi kan spille med en høyere linje med ham i laget. Vi kan også spille mer aggressivt på grunn av måten han håndterer rom og lange baller mot vår backlinje», skriver Lijnders, men understreker at det er to midtstoppere, og at de to bør evalueres som en posisjon sammen.

«Det føles mer komfortabelt for våre midtstoppere å droppe ned (på lange baller), men noen ganger er det som føles komfortabelt for et individ, ikke bra for laget», mener Lijnders.

Når avstanden blir for stor, vil det gi motstanderen fordel på andreballen. Logikken er også at når man dropper dypt, er motstanderen nærmere ens eget mål og faren blir større enn ved å stå høyt.

Første pasning fremover

Et annet konsept Lijnders vier en del plass i boka, er «den første pasningen framover», som synes å ha blitt dyrket fram i starten av forrige sesong.

Det handler om at spilleren som vinner ballen, raskt skal få ballen framover, og at angriperne da må tilby en umiddelbar løsning framover for å utnytte fordelene ved de åpne rommene.

«Pasninger er den mest offensive ideen i fotball, men bare når du tar muligheten med en gang», skriver assistenten.

Organisert kaos og uforutsigbarhet

Da Luis Diaz kom til Liverpool i januar 2022, hadde han en samtale med Klopp og Lijnders, der sistnevnte oversatte Klopps budskap til flytende portugisisk. Si at vår stil er «organisert kaos», var beskjeden fra Klopp.

«Det betyr at du må skape kaos for oss i den siste tredjedelen av banen, og la de andre organisere», forklarte Lijnders til den nye spilleren.

Det organiserte kaoset handler om at de tre framme ble gitt mer offensiv frihet forrige sesong enn tidligere, for å skape taktisk forvirring for motstanderne. Lijnders forklarer det med at de tre angriperne skulle spille mer i riktig rom, enn nødvendigvis å holde en bestemt posisjon offensivt. De skulle hele tiden søke etter rommet der de kunne bryte gjennom forsvarsleddet. 

«Vi ønsket å ta det til neste nivå med en helt falsk frontlinje. Frihet … overraskelse … kaos! De trengte denne friheten for å finne de rommene ingen kan vise på en taktikktavle», står det forklart.

Så mens de tre foran får frihet, er det opp til de andre å organisere seg slik at de hele tiden er i nærheten om Liverpool mister ballen.

«Logiske mønstre er så viktige, men det spontane, intuisjonen og talentet vil gjøre disse logiske mønstrene uforutsigbare», skriver Lijnders.

I utgangspunktet veldig likt Bill Shanklys kjente sitat om at du trenger åtte til å bære et piano og tre til å spille på det. I dagens Liverpool vil de si at de tre foran må kunne bevege seg og skape noe, og de andre må bære laget. For eksempel om Salah er langt ute på kanten, kommer Trent inn i banen og gir pasningsalternativ sammen med for eksempel Henderson i et triangel.

Målet er at Liverpool hele tiden skal være dominerende og uforutsigbare. Det trengs også fordi Liverpool er vant til at motstanderne endrer sin struktur og sine ideer for å stoppe Liverpools styrker.

Selv om mye handler om det kollektive i Liverpool, er det også en nøkkel å ha spillere som tør å utfordre en til en for å skape ubalanse i motstanderens forsvar, og gjerne med kombinasjoner mellom angrepsspillerne før og etter disse situasjonene. Offensivt er også de livlige trianglene på høyre og venstre side viktige i dette spillet for å finne rom, uavhengig av motstanderens struktur.

Det organiserte kaoset viser seg også når laget mister ballen. Spillerne må da raskt forsvare seg og skape forvirring. Selv om det kan føles ut som og se ut som kaos, er det kontrollert fordi det trenes på hver eneste dag.

Vinnerkultur

Etter 4–0-seieren mot Manchester United på Anfield skriver Lijnders om vinnerkulturen som er skapt i klubben.

«I det siste har jeg fått det samme spørsmålet mye. Hvordan kan vi være så intense, hvordan kan vi være så stabile, hvordan kan vi holde oss i så god form? Jeg tror det har å gjøre med vinnerkulturen som er etablert innad i klubben. Det er en kultur man bare kan se over tid. Det er en kultur der uavgjort føles som et tap. En kultur der alt handler om prosessen og om treningsbanen. En kultur der du ser neste kamp som en finale. En kultur med å vinne bare ved å fokusere på prosessen, ingen distraksjoner, en retning, retningen å konkurrere. Når du er innenfor denne vinnerkulturen lenge, blir du godt trent, intens og stabil.»

Han mener man i Liverpool hele tiden har en kultur der man konkurrerer mot seg selv også, og at spillerne har enorm dedikasjon. En «vi ønsker det mer enn andre»-mentalitet hele tiden. Han foretrekker også de spillerne som tør å gjøre feil, og så gå videre, enn de som hele tiden ønsker perfeksjon. De som får ting gjort.

Treningsmetodene

Vinnerviljen innad i troppen kommer også til syne på treningsfeltet, og den stadige konkurransen dyrkes fram av trenerstaben. Treningen skal alltid ha konkurranseelementer i seg, og gjerne ha en atmosfære som ligner den spillerne hadde som barn. Både for å få fram smilene deres, men også for å få fram ønsket om å trene hver dag som om det var deres siste trening. Selv for godt lønnede voksne spillere legges det fokus på å ha øvelser de ønsker å gjøre, og ikke jage etter dem med øvelser de ikke bryr seg om.

«Da vi var unger og noen tok ballen fra oss, begynte vi å gråte, det er innstillingen jeg ønsker å se», skriver Lijnders.

Lijnders liker at Liverpool skaper en annerledes vei mot suksess enn en del andre lag de kan sammenligne seg med, som bruker mer penger i overgangsvinduene. Han ser på laget som en hardtarbeidende familie som skal vise tvilerne at de tar feil.

«Alt handler om at alle jobber hardt, og at all egoisme viskes ut. Uansett hva du har oppnådd før, som alltid i livet, så kommer du ikke i nærheten av det igjen uten å gjøre den harde jobben», skriver Lijnders.

«Vi sammenligner oss ikke med noen andre – den eneste sammenligningen som er verdt noe, handler om oss i går mot oss i dag, det er det vi alltid forteller guttene. Det er derfor øvelsene må utvikle seg også. Det er den eneste måten å fortsette å forbedre seg på.»

Treningene under Lijnders handler om å repetere, repetere og repetere, og det handler om det kollektive. For selv om mye i fotball handler om individer, er det ikke slik Liverpool tenker.

«Måten du trener spillerne dine på, blir deres indre stemme, det blir deres GPS, det er derfor jeg liker så godt å drille spillere», skriver Lijnders. 

«Det vi gjør, gjør vi sammen, og hundre prosent. Det er derfor jeg velger øvelser der spillerne hele tiden blir tvunget til å samarbeide, reorganisere og finne en felles plan.»

For nederlenderen er konsentrasjon nøkkelen for å få til både intensitet og kvalitet i kamper og på trening. På trening fokuseres det på vaner, slik at vanene til slutt blir en del av spillerne. Men Lijnders mener det er flere øvelser som gjør spillerne dårligere, enn de som gjør dem bedre. Og derfor varierer de mest mellom noen få veldig gode øvelser.

Slike øvelser er variasjoner av rondos. «The Identity Game», der tre lag kjemper om ballen og kjemper om å angripe mest er en annen mye brukt øvelse. Ofte spilles det med to baller for å trene enda mer på konsentrasjon, og konseptet med «første pasning framover». En del ganger spilles det også med flere mål som symboliserer angriperne som skal settes i gang når man kontrer. Det er også mye fokus på å trene på det å flytte motstanderen med spillet og skape rom mellom linjene, så angriperne skal kunne akselerere og bruke rommet som blir ledig. På treningsanlegget er det også satt opp en 40 x 40-bane i midten av treningsbanen som brukes til å spille ulike five-a-side-kamper med varierende regler. Og alltid bare én regel. I en kamp kan laget bare score når hele laget har flyttet seg over midtbanen for å simulere at laget flytter seg sammen. Ti pasninger er ett poeng er en annen måte å gjøre det på. Seks pasninger er ett poeng, et mål er tre poeng, osv. Cruyffs idé om «tre corner er straffe» blir også brukt noen ganger for å trene på straffer i spillsammenheng på trening.

Når det settes opp lag, er de ofte basert på trianglene som brukes i kamp. For eksempel kan Diaz, Thiago og Robertson være på ett lag, og Trent, Henderson og Salah være på det andre. Det handler om hele tiden å trene på måten man ønsker å spille på, og styrke relasjonene mellom de som skal samarbeide tettest.

At Lijnders er nidkjær og lidenskapelig i arbeidet sitt, er det liten tvil om, og ofte ser han til og med på hele treningsøkter etter at de er gjennomført for å se om alt gikk som planlagt og gjør endringer til neste dag. I tunge kampperioder mener Lijnders likevel at den virkelige treningen skjer med videoanalysene.

«Vi må bygge videre på gode vaner, og video er perfekt for å gjøre dette, for å utvikle laget og ta neste steg», mener han. Den andre assistenten, Peter Krawietz, er ofte den som finner klippene til disse seansene.

Hvordan forholde seg til motstanderen

Pep Lijnders er typen som kan kose seg med å analysere motstanderen lenge, men det er først når han har brutt alt ned til to setninger som skal forklares til spillerne, at analysen har noe for seg. Men selv om Liverpool gjør hjemmeleksa si og vel så det før hver kamp, mener han at man ikke skal miste nattesøvnen over motstanderne. Lijnders mener det å «være seg selv» er passordet for alle kamper i Premier League.

Isteden handler analysen aller mest om å bli klar over de mulige bananskallene på banen og sørge for at man vet om dem på forhånd så man ikke sklir. Forutsi problemene istedenfor å finne kuren.

«Et godt lag løser problemer, et topplag unngår dem», skriver han. 

«Om vi taper, så taper vi ved å spille på vår måte. Man kan alltids tape på resultattavla, men aldri miste seg selv.» «Det er identiteten som betyr noe», skriver han videre. Liverpool skal på sitt beste spille på ren intuisjon.

Å «være seg selv» er spesielt viktig for Liverpool, siden veldig mange lag endrer sin vante taktikk til møtene med de røde. Men han er ikke så redd for at andre lag har «funnet ut av» Liverpools spillemåte. Det var et poeng Klopp selv også snakket om på en pressekonferanse nylig.

«For det første har jeg tro på at jo mer du vet, jo mer engstelig blir du. Jo mer man tilpasser seg, jo mer mister man dine egne vaner. For det andre, selv om du vet, du kan ikke forberede deg på den intensiteten du møter før du møter vår. Farten vil alltid være en overraskelse», skriver Lijnders. Med andre ord, når Liverpool er på topp, er de nær ustoppelige, og det har de vist gang på gang.

Fokuset i Liverpools analyser blir derfor heller å se på løsninger for spesifikke problemer motstanderen gjør. Målet er å ta bort motstanderens selvtillit og få de til å endre sin plan.

Litt forenklet kan dette handle om at mot mannsmarkerende lag må det skapes en-mot-en-dueller som kan drepe strukturen deres.

Møter man lag som ligger dypt, handler det om litt ekstra tålmodighet og noen ekstra pasninger i og rundt boksen. Målet er da å få motstanderen til å bevege seg mer, og skape rom man kan utnytte når motstanderen er passiv i et øyeblikk, eller å tvinge fram skuddposisjoner fra utenfor 16-meteren. En overgang mellom aggressivt press, og så skifte til et rolig tankesett.

Dagen før kamp spilles det alltid 11 mot 11, der man fokuserer på de tingene man tror blir avgjørende i kampen. Det legges da inn spesifikke tilpasninger for å vise hvordan motstanderen vil spille, for eksempel at det skal slås lange baller når det blåses i fløyta for å etterligne Burnleys måte å spille på.

Liverpool har for øvrig tre treningsbaner som er tilpasset de ulike banestørrelsene i Premier League. Bane C er for eksempel på akkurat samme mål som King Power Stadium.

Mens de i tidligere sesonger ofte har spilt med de som starter, mot de som er reserver i disse 11 vs. 11-kampene, er de nå mer opptatt av å beholde trianglene og at de beste spiller mot hverandre med supplement av reservene. Slik at for eksempel forsvarsfireren spiller sammen, og at man setter opp Alexander-Arnold, Elliott og Salah på det ene laget, og Robertson, Thiago og Diaz på det andre. Men av og til bruker de også U21-laget til å imitere motstanderens spill, noe Liverpool blant annet gjorde før møtet med Marcelo Bielsas Leeds, der de ville møte mann mot mann over hele banen. Til den kampen ble et viktig våpen hvordan midtstopperne brakte ballen framover i oppbyggingen, for å bryte ledd. I den nevnte kampen gikk Joel Matip blant annet på ett av sine klassiske kliv framover med ballen på det første målet, akkurat som det ble øvd på dagen før.

Oppgjørene mot Manchester City skiller seg fra de andre. Til de kampene bruker Lijnders dobbelt så mye tid på analyse. I de kampene handler det om å «ta deres plan bort med vår siste linje, presse fram feil og presse fram lange baller. Å ta bort det offensive spillet deres ved å skape to-mot-en-situasjoner mot deres en-mot-en-spillere.

«Disse kampene handler om hvem som tilpasser seg hvem: Pep til oss, eller vi til Pep?»

«Når man analyserer motstanderen, handler det alltid om hva de gjorde før, når du analyserer ditt eget lag handler det om hva du ønsker at skal skje i framtiden.»

Og da er vi tilbake til uforutsigbarheten.

«Hvordan i helvete skal Guardiola klare å planlegge mot uforutsigbarhet?»

«Trenere som ønsker å kontrollere alt, kan bare bli stoppet av å skape kaos», skriver Lijnders om hvorfor det ordet er så viktig.

Rotasjon

My av fokuset til Liverpool forrige sesong handlet om å klare å rotere fra tidlig i sesongen, uten at det skulle gå ut over stabiliteten.

«Troppen vår er ganske liten, så det er ikke lurt å ikke bruke alle. Dessuten hjelper det for å holde folk uthvilte og unngå skader gjennom sesongen», skriver Lijnders.

Tanken er at man først og fremst bare bytter ut én spiller i hver lagdel, og bare én spiller i hvert triangel, selv om det ved spesielle anledninger og enkelte kamper blir større utskiftninger. «Tempo og energi er alltid de største problemløserne taktisk.» Så å ha slitne bein gjør at man kan miste kontrollen i kampen og i presset. At det å bruke hele troppen i oktober, november og desember ga resultater på slutten av sesongen.

Liverpools laboratorium

Før var det en avstand på over en mil mellom Melwood, der førstelaget trener, og Kirkby der akademiet har vært i en årrekke. Nå er avstanden 314 meter mellom akademiet og førstelagets nye hjem, AXA Training Centre. Selv om samarbeidet er tett mellom trenerne på akademiet og førstelaget, er det noe symbolsk over de 314 meterne fra den ene til den andre bygningen. 314 meter det kan ta like mange år å gå som milen før, men det er noe eget i å kunne se drømmen for de unge spillerne hver eneste dag.

Lijnders mener også det er viktigere å ha en åpen vei for talentene enn å hente inn andrevalg til Liverpool.

«Akademispillere og game-changers, det er der man må investere», sier han i en samtale med Klopp om overganger. «Ikke andrevalgspillere som tar opp plassen for talenter. Diaz og Kaide (Gordon), eller Thiago og Harvey (Elliott).»

Rom for talenter, rom for akademiet til å gi disse unge talentene en sjanse til å utvikle seg til å bli kommende stjerner.

«Vi må kjøpe toppklasse og bruke akademiet. Liverpool fortjener en slik prosess», mener Lijnders.

Liverpools definerte stil og sterke kollektive idé skal også gjøre det enklere for ungguttene fra akademiet å ta steget inn på førstelaget. Men det handler ikke bare om ungguttene. Også når Klopps menn får kastet på seg utfordringer, er det lettere å komme inn i laget og gjøre en forskjell når oppskriften er så klart definert.

«All vår suksess disse tre siste årene har handlet om hvordan vi har taklet motgang – bare ta Barcelona-semifinalen som det beste eksempelet. I disse periodene holdt vi oss til vår plan, vår vei. Det ga oss stabilitet over en lang periode», skriver Lijnders. Før returoppgjøret mot Barcelona i 2019 manglet flere nøkkelspillere foran en i utgangspunktet «umulig» oppgave.

Lijnders har også stor tro på at den beste måten å gi unggutter mulighet på, er i kombinasjon med erfaring rundt seg. Han trekker fram Harvey Elliott som et godt eksempel på dette, som har hatt James Milner som mentor, men der også Mohamed Salah har tatt 19-åringen under vingene.

«Megastjernen er virkelig opptatt av megatalentet. Lærer og leverer. Lærer og forbereder. Talenter trenger forbilder, ikke kritikk. … Kjærlighet til hverandre er det som får mest mulig ut av hver og en.»

Når elev og mentor spiller sammen, er det ingen av dem ønsker å svikte den andre.

«Min erfaring er at de unge føler seg sterkere når de blir guidet av en eldre spiller, og den eldre føler mer ansvar for å organisere, noe som hever standarden.»

Han mener også de unge spillerne har evnen til å overraske og løfte den opprinnelige kampplanen når dette fungerer. Trent Alexander-Arnold er et godt eksempel på dette. «Trent ga høyreback-posisjonen en ny mening, men med Henderson som sin mentor.»

Styrken til ungguttene er at de er så modige, ifølge assistentmanageren. «En generasjon påvirker den neste, og da blir det en kultur.»

Liverpool har også fortsatt med talentgruppa, som Lijnders var den første som ledet. Nå er det Vitor Matos som er bindeleddet mellom a-stallen og akademiet. Ideen handler om å eksponere unge spillere tidlig for førstelaget.

Talentgruppa ble startet for at en 15-åring skal kunne spille med en 19-åring, der det første målet er at de skal bli kjent med hverandre. Og ikke bare blir de kjent med hverandre, de blir kjent med reglene til førstelaget, kjent med staben, med kjøkkenet og se med egne øyne hvordan stjernene forbereder seg til trening. Ideen er at den dagen de kommer på førstelaget, har 15- og 19-åringen allerede spilt sammen før. En annen viktig faktor er at Klopp sjelden rekker å komme til akademiet å se på talentene, så da er det bedre at de kommer til ham. Det har ikke endret seg siden Lijnders hadde ansvaret og førstelaget trente på Melwood. Derfor er førstelagets garderobe hjem for ungguttene en gang i uka.

Lijnders mener karakter er den viktigste grunnen til å lykkes, mens talent er den andre grunnen. «Med karakter mener jeg lidenskap og ambisjon.» «Å elske spillet er den viktigste kvaliteten som driver en spiller.»

Lijnders og Vitor Matos kaller også denne gruppa «Liverpools lab», fordi de bruker talentgruppa til å prøve ut og eksperimentere med nye øvelser og ideer, som de senere kan implementere til førstelagets treninger. Og dette er også en viktig møteplass for førstelagstrenerne og akademitrenerne.

Mot fysisk sterke lag er ikke oppskriften til Klopp & Co. å bruke de tøffeste spillerne. De velger heller teknisk begavelse. Slik gjøres det også på akademiet. Mot de mest fysiske lagene kaster de inn mest mulig tekniske spillere.

«Å sammen ta seg av ballet, gjør det fysiske mindre viktig.» Derfor kan for eksempel Naby Keita og Harvey Elliott bli foretrukket mot et fysisk lag som Burnley.

Selvtillit og stabilitet

«Å ha selvtillit sikrer ikke suksess, men ikke å ha tro på seg selv jobber bare mot deg.»

Det er en situasjon Liverpool nå står midt oppe i. Og kuren er som så mye annet i assistentmanagerens bok, trening:

«Du kan ikke sammenligne spilleren med selvtillit, med den samme spilleren uten. Er ikke dette målet for alle trenere, i alle idretter til alle tider? Skap selvtillit med talene dine, treningene dine og hvordan du beskytter laget.»

Man må jobbe seg ut av det på treningsfeltet, gjennom repetisjon etter repetisjon, for å få selvtilliten tilbake.

Og det er ingen quick-fix i noe av det Liverpool driver med. Jobben som gjøres i pre-season og i ukene etter, får man igjen for når sesongen går mot slutten.

«Du forbereder deg på finaler i de 51 ukene før, ikke en uke før. Skap en vane og perfeksjoner den hver dag slik at når tiden kommer, trenger du ikke engang forklare ting», skriver Lijnders

Lijnders mener det er tre ting som er avgjørende for at lag skal holde seg stabile.

«Først handler det om holdninger: Holdningene til alle spillerne, holdningen med å se neste kamp som en finale, at alle forbereder seg med alt de har, rett og slett veldig hardt arbeid. Så er det potensial for å forbedre seg, talent, de som får ting gjort. For det tredje, lagmoral, å ofre personlig statistikk eller å bli løftet opp for æren til laget.»

Det er aspektene som over tid skaper stabilitet, ifølge Lijnders, som trekker fram et John Wooden-sitat i den anledning: «En spiller som gjør laget stort, er mer verdifull enn en stor spiller.»

Klopps påvirkning

Selv om Lijnders åpenbart har et bra fotballhode, og store evner som trener, mener han like fullt at en av de store hemmelighetene til Liverpool er hvordan Klopp snakker med spillerne.

«Måten du snakker til spillerne på, blir deres indre stemme – og det er det som skjer med troppen vår hver dag», skriver Lijnders.

Det handler om positive tilbakemeldinger, om viljestyrke, forståelse for spillet og ønsket om å overraske motstanderne hele tiden. 

«Vi er heldige som har Jürgen hos oss. For å finne opp ting trenger man guts, og for å tilpasse seg trenger man å være åpen. Han har alt det.»

Han mener Klopp har evnen til å skape et miljø bare ved å være seg selv, og gi farge til en hel organisasjon.

«Når Jürgen snakker med spillerne, gjør han det fra hjertet, og det går rett inn i hjertet til spillerne. … Han har en utrolig evne til å berøre mennesker med ordene han velger. Det er ikke enkelt, spesielt ikke med så gode spillere.»

«Han kan skape en følelse av tro og besluttsomhet for en hel gruppe spillere på bare to setninger.»

Den egenskapen får Jürgen Klopp testet til fulle akkurat nå. Han må igjen gjøre tvilende til troende, også i sin egen spillergruppe. Da blir Liverpool igjen laget ingen ønsker å spille mot.