Liverpools nye treningsanleggBli med inn i det aller helligste

I november 2020 flyttet Liverpool inn i flunkende nye AXA Training Centre i Kirkby. Vi fikk bli med på en eksklusiv omvisning i anlegget som angivelig skal ha kostet 50 millioner pund å bygge.

Etter 70 år var det i november 2020 slutt for Melwood. De røde hadde vokst seg ut av det ikoniske treningsanlegget. Alle hadde et godt forhold til anlegget, men det ble rett og slett for lite, og dessuten var det logistikkmessige grunner til å flytte.

En av de grunnene var å komme nærmere klubbens akademi, som siden 1998 har holdt til i Kirkby. Det ligger tolv minutters kjøring fra Melwood, 13 minutters kjøring fra Anfield og 20 minutters kjøring fra sentrum. På en veldig god dag. Det er lenger unna byen enn Melwood, men for mange av spillerne, som ikke akkurat bor i midt i smørøyet i Liverpool, er det enklere å komme seg hit. Det er også flere ganger større enn Melwood.

Nå har hele Liverpool FC, med unntak av kvinnelaget, flyttet til Kirkby. Akademiet har fått seniorlaget som sin nærmeste nabo. For Jürgen Klopp er det nå bare en liten spasertur ned fra kontoret dersom han finner ut at han har lyst til å se U18- eller U21-laget i aksjon – slik han gjorde da The Kopites utsendte var på plass for å se sistnevnte tape mot Tottenham en vindfull søndag formiddag.

Ja, forresten, det blåser godt i Kirkby. Ifølge en taxisjåfør vi snakket med, har stedet i mange år hatt tilnavnet «Windy Harbour». Det er kanskje ikke så rart, med tanke på hvor flatt det er i flere kilometers omkrets, og uten noen høye konstruksjoner til å ta støyten. Men kanskje er det bare en fordel, slik at Jürgen Klopps lag kan få øvd seg før de skal ut og spille bortekamper i avsidesliggende strøk. Han har jo blitt kjent for å snakke om vinden i sine intervjuer.

Nok om det. La oss ta turen inn i Liverpool FC sitt hjerte!

Her får du oversikten over treningsbanene. Kartet inneholder ikke de to banene som omkranser akademibygningen eller seniorenes treningsbaner på den andre siden av deres bygg.

Her får du oversikten over treningsbanene. Kartet inneholder ikke de to banene som omkranser akademibygningen eller seniorenes treningsbaner på den andre siden av deres bygg.

Først, akademiet

Det er presseansvarlig på Liverpools akademi, Andy Kelly, som har vært så hyggelig å ta oss med på denne lille omvisningen. Etter å ha jobbet i over 20 år som sportsjournalist i Liverpool Echo gikk han i 2018 over til å jobbe med Liverpool FC fra innsiden – en rolle han trives veldig godt i. Han har ansvar for å følge klubbens U21- og U18-lag, i tillegg til LFC Women. Kvinnelaget spiller sine hjemmekamper på Tranmere Rovers’ Prenton Park og skal etter sigende snart kunngjøre at de har funnet seg et nytt treningsanlegg.

Det første vi møter er banen der U21-laget spiller sine kamper. Her har de fått på plass en liten tribune med tak, noe som kommer godt med i værharde Nordvest-England. Det skal vi sette pris på når vi noen dager senere er her for å følge den nevnte U21-kampen. Men det kommer vi tilbake til.

Turen går videre inn i en hall der vi får øye på en gigantisk kunstgressbane, som er flere ganger større og ganske mye lekrere enn den førstelaget hadde å jobbe med på Melwood. Her treffer vi også på et av de nye stjerneskuddene, Trent Kone-Doherty, som er ferdig med dagens økt sammen med de andre unge spillerne.

Så går turen inn i bygningen du sikkert har sett mange bilder av, den med påskriften «The Academy» og «Liverpool FC» rett under. Vi går inn, og det hele føles ganske nytt og moderne.

Både de ansattes kontorer, garderobene og kantina. Etter å ha sett Melwood noen dager i forkant tenker jeg at de som jobbet her på akademiet, har hatt en periode der de har hatt det flottere enn Jürgen Klopp og co. Men selvsagt ikke nå lenger!

For øvrig skal mye handle om inspirasjon og motivasjon på akademiet. Champions League-trofeet står utstilt inne i bygget, slik at spillerne skal ha noe å strebe etter. På veggene er diverse sitater, mens rom er oppkalt etter noen av de som har gått fra akademiet til å bli store stjerner i Liverpool FC, og veggene er dekorert med bilder av de samme spillerne.

Ett rom er imidlertid viet til en annen, nemlig Stephen Packer. Han var en ung spiller på Liverpools akademi som bare ble ni år gammel. Han hadde den sjeldne kreftsykdommen Ewings sarkom og gikk bort i 2012, et dødsfall som rystet hele Liverpool FC. Nå har han ikke bare et rom oppkalt etter seg, men også en hel treningsbane og en årlig turnering i Kirkby er oppkalt etter Stephen. Det er også en plakett som er satt opp ved akademiet til ære for Stephen Packer.

Packer-banen er en av de som peker mot det nye AXA Training Centre, på den andre siden av akademibygningen fra banen der U21-laget spiller. Det er her den lange stien mot den hellige gral begynner. Her skal de unge guttene inspireres av at de kan se målet der, i det fjerne, og drømme om at de en gang kan komme seg dit.

– Hvorfor henger det et bilde av Rickie Lambert på den lyktestolpen? Det blir vi nødt til å spørre Andy om når vi ser et bilde av Rickie Lambert henge på en lyktestolpe på den nevnte stien.

Svaret er at han bare er en av mange som henger på de mange lyktestolpene på den lange stien. Felles for de er at de både har spilt på Liverpools akademi og for Liverpools førstelag.

Vi tar nå fatt på den lange veien. Kun fem fotballbaner (ca.) på hver sin side av gangstien skiller oss og AXA Training Centre nå. Pitch 1, Pitch 2, Pitch 3, Pitch 4, Pitch 5, Pitch 6, Pitch 7a, Pitch 7b, Pitch 8a, Pitch 8b og Pitch 8c.

Akademispiller Stephen Packer gikk bort bare ni år gammel i 2012.

Akademispiller Stephen Packer gikk bort bare ni år gammel i 2012.

Hovedbygningen på Liverpools akademi.

Hovedbygningen på Liverpools akademi.

Rickie Lambert, en av mange som både har vært på akademiet og spilt på førstelaget til Liverpool FC.

Rickie Lambert, en av mange som både har vært på akademiet og spilt på førstelaget til Liverpool FC.

Her går gangstien mellom akademiet og AXA Training Centre.

Her går gangstien mellom akademiet og AXA Training Centre.

Draktene til de mange akademispillerne.

Draktene til de mange akademispillerne.

AXA Training Centre

Så er vi der. Selveste AXA. Her Mohamed Salah, Jürgen Klopp, Julian Ward, Nat Phillips og alle de andre kommer på jobb hver eneste dag. Den nye storstua de fleste så langt bare har sett bilder og videoer fra. Jeg tror i hvert fall ikke mange har fått lov til å være her.

Vi går inn hovedinngangen for gjester (spillerne har en egen inngang på den andre siden av bygget). Jeg kjenner meg veldig godt igjen, som om jeg har vært her før. Det var for eksempel her Luis Diaz kom gående inn i fjor på denne tiden da han fikk sin første Klopp-klem på toppen av trappene som nesten er i ferd med å bli litt ikoniske allerede.

Men herfra og videre inn i den første delen av omvisningen vi skal få, er det ikke så lett å kjenne seg igjen. Bygningen er nemlig på et vis delt i to av en stor vegg. U21 på den ene siden og seniorene på den andre. Det er selvsagt dører mellom og ingen forbud for noen å gå fra den ene til den andre siden. Men et skille er det. Og vi begynner altså hos U21.

Først inn i gymmen, som jeg vil betrakte som omtrent på samme nivå som det jeg så på Melwood for noen dager siden. Vi tar også en rask kikk inn i draktrommet og fotballskorommet, «boot room», før vi går inn i en av slusene som tar oss inn til der seniorspillerne holder til.

Alle er der, får vi vite av kollegaen Andy har fått med til å vise oss rundt. Derfor kan vi ikke gå inn i garderobene, blant annet, for der befinner mange av dem seg. Dagens treningsøkt er akkurat avsluttet.

Den nevnte slusen er rommet for innetreningsbanen. Men i dag er dette rommet viet til mediedag. Plutselig får vi øye på Thiago på en stol. Han er midt i en eller annen Youtube-innspilling som sikkert skal ut på en sponsor eller rettighetshavers kanal i nær fremtid. Et lite blikk til høyre og vi får øye på Alex Oxlade-Chamberlain og Joe Gomez midt i en annen innspilling. Slik er det nok ofte for spillerne, og det er vel også grunnen til at ikke så mange kan slippe inn. Det er mange nok av de klubben allerede har forpliktende avtaler med, og det er ikke lenger rom for bare å droppe inn, slik det var før i tiden. Men et kult syn var det jo uansett, å komme så tett på guttene.

Vi går videre, og her kjenner jeg meg plutselig igjen, igjen. Vi er i gymmen til seniorspillerne, og dette har jeg sett bilder av mange ganger. Enten det er Harvey Elliott eller Virgil van Dijk i opptrening eller at spillerne har en styrkeøkt inne mens de kikker ut mot de lekre treningsbanene like utenfor vinduet. Så går vi ut for å ta en nærmere kikk på banene. De er så strøkne! Det frister så veldig å løpe og klinke en ball i krysset, men her er syv-åtte mennesker på jobb med gressklippere for å sørge for at banen er like strøken i morgen. Tre nydelige treningsbaner er det her for seniorene, pluss et lite område til målvaktene. Rundt hjørnet er det en sandvolleyballbane, en tennisbane og selvfølgelig en padeltennishall til Klopp og hans kamerater i støtteapparatet.

Så går vi inn igjen, forbi garderoben der vi altså ikke kommer inn i dag. Men vi får se inn på de mange fotballskoene som henger der, og på draktene. Så går vi opp i andre etasje, der blant annet kontorene er. Her er også «The Champions Wall», og alle klubbens trofeer står utstilt. Det er et bildegalleri av alle managerne som har vært i klubben. Men når vi skal forbi den nåværende managerens kontor, får jeg beskjed om å la kameraet ligge. Ingen bilder her. Klopps kontor er for øvrig det eneste som har dekket til vinduene ut mot gangen, men jeg får følelsen av at han sitter der inne når jeg går forbi. Det gjør i hvert fall Julian Ward i nabokontoret, for han får jeg øye på. Vi går videre inn i kantina, og heller ikke her vil de at det skal tas noen bilder, for dette skal være spillernes arbeidsplass, der de skal få fred og ro. Men jeg kan fortelle at Roberto Firmino sitter og nyter et måltid sammen med nykommer Cody Gakpo, og at Jordan Henderson er på vei opp trappa når vi kommer ut i gangen igjen. Det er et artig innblikk i arbeidshverdagen til disse karene de fleste av oss kun kjenner gjennom tv-ruta.

Omvisningen går mot slutten nå. Vi tar en tur ut på terrassen som kan være riktig så solfylt om sommeren, der man kan ha grillfester og andre sosiale sammenkomster. Vi får en tur innom medieavdelingen, der blant annet klubbens nye podcast lages. Vi får også se bassenget, men kan dessverre ikke fotografere her heller. Og det er mer enn et basseng. Det minner mer om et luksuriøst spa!

Så snirkler vi oss ut noen ganger, og vips så er vi tilbake i foajeen, med den nevnte trappa og storskjermen. Det blir tid til en rask kikk inn i rommet der Jürgen Klopp holder sine mange pressekonferanser, men her er det veldig mørkt fordi det spilles inn en eller annen video.

Det var AXA Training Centre!

Synergi

Som nevnt ble det en liten retur til Kirkby noen dager etter denne omvisningen for å overvære Liverpools U21-kamp mot Tottenham i Premier League 2. Foruten å se Curtis Jones og Ben Doak fra start og Klopp på plass bak gjerdet på den andre siden av banen, var ikke kampen mye å skrive hjem om. Calvin Ramsay fikk rødt kort etter 20 minutter og Liverpool tapte 2–0.

Etter kampen fikk vi imidlertid en liten prat med U21-manager Barry Lewtas, og spurte ham hvordan overgangen har vært etter at hele klubben ble samlet på ett sted.

– Det var alltid spenning knyttet til å ta den turen til Melwood for unge spillere, men hvis vi er helt ærlige, har det vært en opptur. Bare se på de mange unge spillerne som har fått være med førstelaget, enten i trening eller kamp. Så det er veldig bra for oss å være så nærme. Både for spillerne og for oss trenere, sier Lewtas til The Kopite.

Vi spør også om den nevnte «skilleveggen» mellom U21 og seniorene inne på AXA Training Centre.

– Under koronapandemien var den veggen det beste som kunne skje, for den førte til at vi også kunne være der. Og jeg synes det sa mye at førstelagsapparatet ønsket oss der også under covid, sier Lewtas.

– Men veggen er der nok mer for andre folk enn for oss, slik at ikke alle kan komme inn på førstelagets side. Det er ingen tykk vegg, og de fleste har fingeravtrykket som låser opp dørene. Det er ikke et soleklart skille, men jeg synes det er sunt at ikke våre gutter er der hele tiden. Mange av dem har en lang vei å gå, og det skal være en utfordring å komme dit, sier Lewtas.

Galleri: