Aleksander HornesTømreren som ble Alek

En maidag i 2022 pakker Aleksander Hornes fra Bergen gitaren sin og tar turen til Bergen sentrum. For mange var denne dagen som alle andre, men for Liverpool-supportere, og spesielt for 27-åringen, var dette en helt spesiell dag. På kvelden skulle Liverpool spille mot Real Madrid i Champions League-finalen, men før den tid skulle Aleksander opptre med Liverpool-sanger for Liverbirds Bergen på baren Scruffy Murphy’s, like ved Bryggen.

Aleksander forteller selv at han angret i timene før opptredenen – noe de fleste kanskje vil forstå veldig godt, når man skal opptre for første gang i livet foran ukjente mennesker. Til tross for stor skepsis til seg selv, reiste han seg med gitaren i hånden og begynte å spille.

– Jeg kontaktet styret i Liverbirds Bergen og sa at jeg kunne prøve å spille noen Liverpool-sanger for de som var der. Jeg kunne selvfølgelig ikke love at stemningen ville bli bra, for jeg hadde aldri sunget før. Det sa de ja til, selv om jeg ikke kunne så mange sanger på gitaren på det tidspunktet.

– Men jeg tok med gitaren og spilte litt i pausene og litt før kampen. Det skapte heldigvis en veldig god stemning, og tilbakemeldingene var bare positive, forteller han.

I løpet av de siste to og et halvt årene har ting utviklet seg raskt for Alek, som han kaller seg som artist. Nylig har han spilt på Liverpool-treff med supporterklubben på Carls i Oslo og i Liverpool foran scousere.

– Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg var utrolig nervøs i starten. Det er noe jeg alltid har kjent på. Jeg har aldri sett på meg selv som en sanger og har aldri trodd at dette er noe jeg kunne drive med.

– Jeg har ofte tenkt: «Hva om folk synes det høres surt ut?» Men broren min og vennene mine sier at ingen tenker på det. Ingen bryr seg om en sur tone her og der, så lenge jeg skaper stemning og liv. Jeg sier til meg selv at de har rett, men når jeg står på en scene, vil jeg levere. Jeg vil ikke være en «kråke» som synger.

– I de to første årene hadde jeg en fast gjeng som kunne alle sangene, og de satt i en sirkel rundt meg. Det ga meg en slags trygghet å ha kjente fjes rett ved meg, så jeg var i starten veldig avhengig av dem.

Veien mot scenen

Champions League-finalen mot Real Madrid var den siste kampen i 2021/22-sesongen, så i løpet av sommeren var det stille på musikkfronten for Aleksander.

I den påfølgende sesongen ble det flere spillejobber, men de kom ofte mer sporadisk og tilfeldig enn hva som er tilfellet i dag.

– Jeg spilte før noen kamper her og der i sesongen som fulgte, samtidig som jeg prøvde å lære meg litt flere sanger underveis. I 2023 begynte jeg også å stå oppe i andre etasje på Scruffy Murphy’s litt oftere, foran flere folk. Jeg prøvde egentlig bare å bli tryggere på meg selv, selv om det fortsatt var høy puls.

Selv om Liverpool-sangeren fortsatt vil beskrive musikken som en hobby ved siden av jobben, var det mer uforpliktende på denne tiden. Han forsto først at det kunne bli mer alvorlig før ligacupfinalen mot Chelsea i 2024 – en kamp som ble avgjort av Virgil van Dijk langt inne i ekstraomgangene.

– Jeg var veldig nervøs i de to årene, så jeg holdt meg fortsatt med kameratene mine. Men jeg fikk stadig spørsmål om jeg kunne stå på scenen, blant annet mot Chelsea. Jeg sa egentlig ja uken før, men da dagen nærmet seg, valgte jeg heller å stå der jeg pleier.

Spørsmålene stoppet ikke av den grunn, og i fjor sommer bestemte han seg for å gå «all in», så måtte bare det andre falle på plass over tid.

– Før denne sesongen bestemte jeg meg for å gi gass, for jeg så utvilsomt en mulighet til å vise meg frem. Jeg forsto på en måte alvoret i hva som var i ferd med å skje. Da kunne jeg også de fleste sangene på gitaren, noe som hjalp mye.

Før sesongstarten mot Ipswich tok han endelig turen opp på scenen. Etter det har det bare gått oppover med forespørsler fra mange steder, til og med Liverpool.

– Det er veldig gøy, sier Hornes.

Positiv energi

Nå har også den nervøse følelsen i kroppen blitt skiftet ut med adrenalin og positiv energi.

– Første gangen var jeg ekstremt nervøs, men jeg bestemte meg for å gjøre det. Tidligere pleide jeg å drikke litt for å roe ned nervene mine. Men i august bestemte jeg meg for ikke å drikke så mye før jeg gikk på scenen. Jeg ville levere skikkelig, så jeg tok bare en øl på forhånd. Jeg kjente det kriblet litt, men jeg klarte å gjennomføre det. Det var mange folk og god stemning.

– Etter det startet jeg med to øvingsdager i uken på jobben min. Jeg har fått et lite øvingslokale, hvor jeg øver en time to ganger i uken. Jeg gjør dette for å holde det ved like og øve på stemmen og sangene. Hvis det kommer nye sanger, lærer jeg dem med en gang.

I løpet av høsten har Aleksander vært innom blant annet Liverbirds Odda for å spille, og i januar var han også på Carls i Oslo før kampen mot Manchester United. Til sommeren skal han stå på scenen på Liverpoolfestivalen på Gjøvik.

– Å kunne stå og spille foran fans her i Norge og andre steder er veldig gøy. Det er kjekt å lære bort sanger til folk. Først og fremst er dette en hobby, men å kunne gjøre det til en liten jobb er gull verdt.

Har du alltid en plan for hvordan du skal få supporterne opp av stolene?

– Jeg har en liste med sanger som jeg mener fungerer, men jeg kan ta en del på «gefühlen» også. Hvis jeg merker at det er litt dødt, kjører jeg kanskje på med noen enkle sanger med tempo, som «Thiago» eller «Lucho». Mellom der kan jeg legge inn «Poor Scouser Tommy», som er litt roligere. Alt handler egentlig om publikum.

En fantastisk kveld i Milano

Aleksander er ikke ukjent med å reise på borteturer for å se Liverpool spille kamper. Den siste så langt kom i Italia mot AC Milan i Champions League i september. De røde vant 3–1 etter scoringer fra Ibrahima Konaté, Virgil van Dijk og Dominik Szoboszlai, men for bergenseren var kanskje timene i forkant enda mer minnerike.

Da fikk han nemlig muligheten til å stå på scenen med Andy Hodgson, som blant annet synger Liverpool-sanger på den «norske» baren Taggy’s før kamper på Anfield.

– Jeg møtte Andy på baren der han skulle spille på mandagen, dagen før kampen skulle spilles. Det var på en bar som heter Blue Canal, hvor det var et Meeting Point for Liverpool-supporterne. Vi snakket litt, og etter hvert ble det også litt av en kveld, for å si det sånn. Han kom med scouser-gjengen sin, og det ble mye øl, sang og en utrolig stemning, med armer og bein i taket.

– På kvelden spurte han meg om jeg ville ta en sang dagen etter før vi skulle opp mot stadion, og jeg svarte selvfølgelig ja. Andy introduserte meg på scenen som «han fra Bergen», og sa hva jeg het, selv om han sier «Alæch» da, ler han.

– Jeg bestemte meg for å kjøre Divock (Origi)-sangen, og det var en fantastisk opplevelse.

Aleksander forteller videre at han fortsatt har jevnlig kontakt med Andy Hodgson.

– Jeg holder fortsatt kontakten med ham. Jeg følger ham på Instagram og prøver å holde dialogen gående. Han sendte meg en melding etter at jeg var i Oslo og sa at jeg hadde levert veldig bra der. Det er utrolig kjekt at vi har klart å holde kontakten så tett.

Blir det feil av meg å påstå at han er ditt største forbilde?

– Nei, absolutt ikke, for det er han. Han er ekstremt dyktig i det han driver med.

På besøk i Bergen

Møtet i Milano var imidlertid ikke tilfeldig. I april 2024 var Andy Hodgson på plass i Bergen for å spille på Aleksanders «hjemmebane» på Scruffy Murphy’s.

– Den første gangen vi hadde kontakt, var på TikTok, for jeg hadde lagt ut en video av ham som spilte. Siden da har vi egentlig holdt kontakten.

– I starten av 2024, eller slutten av 2023, fortalte jeg Liverbirds-styret at Andy Hodgson skulle komme og spille for oss den 27. april 2024. Fra jeg fikk vite det til han kom, holdt jeg kontakten med ham. Han sa at jeg kunne spille to eller tre sanger hvis jeg ville, og at det var min scene. Jeg spilte to sanger, Virgil-sangen og «Allez Allez Allez».

Det var dette møtet, og denne opplevelsen, som fikk Aleksander til å ta steget opp på scenen alene fire måneder senere.

– Jeg snakket mye med Andy den kvelden på puben om hvordan han hadde kommet dit han er i dag. Han har hatt en reise som ligner på min, og det har også gått oppover for ham. Nå synger han coverlåter på ulike puber og spiller nesten hver dag i Liverpool.

– Han har hatt stor betydning for at jeg er der jeg er i dag. Når jeg lurer på noe, som grep på gitaren, spør jeg ham, og han svarer alltid. Han er en utrolig grei og snill mann, og han fortjener mye av æren for at jeg har kommet dit jeg er.

Oppnådde drømmen på seks måneder

I etterkant av møtet med Andy Hodgson og hans første gang på scenen alene i august hadde Aleksander en stor drøm: Å spille musikk foran scousere i Liverpool. Den drømmen ble oppfylt den 25. januar, like før Ipswich-kampen, bare seks måneder etter at han trakk seg opp på scenen for første gang.

Han forteller til The Kopite om hvordan en uventet melding plutselig tikket inn på TikTok i løpet av høsten.

– Bareieren hadde fått med seg en video fra Milano, hvor jeg spilte Divock-sangen på en Andy Hodgson-konsert før AC Milan-kampen. Han hadde hørt meg synge og spille, og syntes det var mer enn godt nok for hans bar. Så sendte han meg en melding og spurte om jeg ville komme og spille på hans bar før en kamp. Jeg svarte at jeg skulle over den 25. januar for å se Ipswich, og at jeg kunne spille da, sa han før reisen over Nordsjøen.

Dagen etter 4–1-seieren tok vi kontakt med Aleksander igjen for å høre hvordan det hadde gått på hans første spillejobb borte fra Norge, med broren ved sin side.

– Jeg gikk gjennom settlisten jeg alltid bruker, men tok noen sanger i litt forskjellig rekkefølge for å piffe opp stemningen når det trengtes. Alt i alt gikk det kjempebra! Sangen som skapte best stemning, var nok «Lucho».

– Drømmen min har alltid vært å spille i Liverpool, og den drømmen kom veldig raskt. Hvis jeg skulle ta det et steg videre, må det være å arrangere egne konserter med bare Liverpool-sanger. Det er litt surrealistisk å tenke på, forteller han.

TikTok-eventyret

For veldig mange musikere kan sosiale medier være en fantastisk mulighet til å nå ut til et stort publikum. Det var noe Aleksander også tenkte på da han for alvor begynte å ta musikken mer seriøst. I dag kan han vise til over 25 000 følgere på TikTok-kontoen «alek.hornes», et sted hvor han blant annet legger ut videoer av seg selv på scenen og i trening.

Men det tar tid, som alt annet, å bygge seg opp en såpass stor følgerskare.

– Jeg var sykmeldt fra januar til mars 2023. Jeg kjedet meg så mye at jeg bestemte meg for å starte med TikTok, bare for moro skyld. Først begynte jeg med en frisbeegolf-kanal, men senere gikk jeg over til Liverpool-sanger. Jeg startet for fullt med det mot slutten av 2023. Jeg la da ut en video av Thiago-sangen som jeg spilte før finalen mot Real Madrid.

I starten var det mye «hit and miss» med ulike typer videoer, blant annet det å prøve seg på sine egne sanger.

– Det enorme bykset startet da jeg la ut en sang om Dominik Szoboszlai, som fikk mange visninger. Da fikk jeg selvfølgelig blod på tann, så jeg startet å lage egne vers til eksisterende sanger, før jeg forsto at det kanskje ikke var helt det folk ønsket.

Aleksander begynte heller å fokusere på øving og å vise frem talentet sitt for følgerne sine – og det ble veldig godt mottatt i det store bildet. Etter hvert begynte det også å komme inn forespørsler fra både Norge og Liverpool om spillejobber.

– Nå lager jeg videoer der jeg synger på Scruffy’s eller øver på TikTok på mandager og torsdager. Det er via TikTok jeg har fått mange forespørsler om spillejobber, blant annet i Liverpool i mai.

Aleksander skal spille på baren The New Derry Social Club utenfor Anfield den 25. mai, få timer før Liverpool skal spille sin siste Premier League-kamp for sesongen mot Crystal Palace.

– Det gleder jeg meg vanvittig til, og muligheten dukket opp på TikTok.

«Nice scouse accent»

Det finnes mange gode ting med sosiale medier, men det er også en mørkere bakside ved å eksponere seg selv på nettet – kanskje spesielt i bransjen Aleksander er en del av.

– De fleste kommentarene som går igjen, er: «Support your local team.» Ja, jeg kunne gjort det, men interessen er ikke der. Jeg er ikke en som interesserer meg for norsk fotball. Den typen kommentarer dukker opp veldig ofte. Andre skriver også «nice scouse accent» for å påpeke at jeg i alle fall ikke er fra Liverpool på en hånlig måte.

– Jeg bryr meg egentlig veldig lite om disse kommentarene, men når det kommer i store mengder, kan det bli litt slitsomt. Heldigvis er det meste som kommer, positivt, og det er det jeg prøver å ta med meg videre.

Tømreren som ble Liverpool-musiker

I ukedagene, når det ikke spilles musikk på Scruffy Murphy’s, har Aleksander et ganske normalt liv med en sju-til-tre-jobb.

– Det er jo noe helt annet, for jeg bygger hus, rekkehus og boliger for det meste. Spillejobbene er bare noe på siden som en slags minijobb, så det går fint å kombinere det, forteller Aleksander.

Hva synes kollegaene dine om dette eventyret?

– Jeg jobber fast med en Manchester United-supporter, så jeg pleier å dele nyheter om musikken til ham. I starten var han sånn: «Wow, skal du det, ja?» Nå er det mer: «Selvfølgelig skal du det.» Jeg maser mye fordi det skjer så mye. Men jeg tror de synes det er veldig gøy at jeg spiller, og mange er overrasket over at jeg reiser rundt og spiller. Jeg tror de synes det er kjekt, men de er sikkert litt lei av maset mitt om at jeg stadig skal spille her og der, ler han.

To tiår med gitar og Liverpool

De fleste har sin egen spesielle historie på veien mot å bli Liverpool-supporter. For Aleksander ble valget klart allerede på barneskolen, da hans eldre bror, som alltid er med på turer for å se kamper, brukte en velkjent taktikk for å få ham til å ta på seg den røde drakten.

– Gitaren og Liverpool kom ganske likt. Da jeg var liten, sa broren min Tommy til meg: «Du må holde med Liverpool når du blir stor, ellers blir du mobbet.» Jeg tror jeg var 5–6 år. Det var før Istanbul, finalen mellom Liverpool og Milan.

– Jeg så den kampen, og da jeg så Steven Gerrard spille, ble jeg helt frelst, så han ble det første navnet bakpå drakten. Med den lille meldingen fra broren min i bakhodet bestemte jeg meg for at dette var laget jeg skulle holde med. Jeg angrer selvfølgelig ikke på det i dag.

– Interessen har alltid vært der, og den har egentlig aldri dabbet av. Som liten gutt husker jeg ikke så mye fra den tiden, men jeg så i hvert fall kampene. Det er det jeg brenner for. Jeg vil se absolutt alt, hver eneste kamp.

Interessen for musikken, og spesielt gitaren, kom også fra innsiden av familien – og denne lidenskapen gir Aleksander æren for til sin stefar.

– Vi bestemte oss for å kjøpe hver vår gitar. Han var en stor Pink Floyd-fan, og vi satte oss ned for å pugge «Wish You Were Here». Jeg pugget og lærte den til slutt. Han ga seg etter hvert, men jeg fortsatte. Jeg syntes det var veldig gøy å prøve å spille og bli bedre.

Når startet du å kombinere de to interessene?

– Liverpool-sanger kom senere, for to til tre år siden. Jeg har alltid holdt på med gitaren og lært meg ulike grep, men det var først da jeg begynte med sjangeren for alvor.

Hvorfor er det så spesielt å synge for Liverpool-supporterne?

– Det er et godt spørsmål. Vi er en gigantisk familie, og jeg har vært på min egen reise med klubben siden 2005. Alt har ikke gått så bra hele tiden, og det har vært like mange nedturer som oppturer, men vi har stått sammen likevel. I tillegg er det veldig kjekt å synge Liverpool-sanger, rett og slett fordi jeg elsker denne klubben så vanvittig mye. Det gir meg ekstremt mye glede.

– Det bunner nok ned i det, pluss at engelsk fotball rett og slett er bedre. Brann leverer varene også akkurat nå, men jeg har ikke sett en kamp på flere år. Det hadde jo vært fantastisk å spille for dem, for de er «galninger», men det føles ikke på samme måte i hjertet.

Hva er budskapet ditt med å drive med dette?

– Å få flere til å lære seg sangene, og bli enda sterkere sammen. Det skjer når stemningen bygges opp før kamp, for da vil folk komme tilbake. Det gir meg mye, og det er hovedgrunnen til at jeg ønsker å fortsette med dette igjen og igjen.

Aleksander skal stå på scenen på Scruffy Murphy’s» i Bergen gjennom hele våren. Han skal også til Liverpool den 25. mai for å spille på The New Derry Social Club like ved Anfield, og fra 31. juli til 2. august er han på plass i Gjøvik på Liverpoolfestivalen.