Gruvenes påvirkning på fotballen
Flere i fotballen stammer fra gruvene i Storbritannia, blant annet Liverpools største mann. Hør hvordan oppveksten i Glenbuck påvirket Bill Shankly i første episode av podcasten «Historien om Bill Shankly».
Bill Shankly, hans fire brødre og fem søstre, vokste opp i Glenbuck, Ayrshire i Skottland. Landsbyen var liten og fattig, og de fleste mennene arbeidet i gruvene i fjellene. I den første episoden av podcasten «Historien om Bill Shankly» reiser vi til Glenbuck og møter blant annet Shanklys niese, Barbara Alexander.
Ingen distraksjoner
Glenbuck er et mytisk sted, som har produsert over 50 profesjonelle fotballspillere over 40 år – et vanvittig imponerende tall gitt at landsbyen på det aller meste hadde 1700 innbyggere, og bare 700 i 1913 da Shankly ble født.
Flere i fotballverden stammer fra gruvene i Storbritannia. Manchester Uniteds manager-legende og Liverpool-spiller Matt Busby jobbet i gruvene i Bellshill som ungdom. Jock Stein, som i 1967 ledet Celtic til topps i Europacupen, jobbet i gruvene i Burnbank. Og Bob Paisley, som skulle bli Shanklys arvtager i Liverpool, jobbet ved kullgruvene i Durham. Ingen andre steder produserte profesjonelle spillere like hyppig som Glenbuck, dog, og Barbara har en enkel forklaring på hvorfor.
– Det var ingenting annet å gjøre her.
TIL OG FRA JOBB: Gruvearbeidere i kullgruvene i Doncaster, fotografert i 1941.
Kastet dommeren i myra
Så fort en arbeidsdag i gruvesjaktene var over, ble fotballskoene dratt på og guttene og mennene løp ut på Burnside Park – banen i Glenbuck. Fotballen kunne bli redningen fra en livsfarlig jobb under bakken, og derfor tok de spillet på største alvor.
De forskjellige gruvene spilte mot hverandre, og lagkameratene hadde en kjempefordel i at de kjente hverandre godt.
Og rundt banen sto engasjerte tilskuere, både under gruvekampene og under det etterhvert svært suksessfulle junior-laget Glenbuck Cherrypickers sine kamper. Dommere som våget å dømme i mot hjemmelaget fikk både høre det og kjenne det på kroppen, der det ryktes at det ved minst et tilfelle endte opp med en dommer i myra ved siden av banen.
Spillerne seg i mellom hadde respekt, tillit og et sterkt kameratskap. Lagmoralen var upåklagelig, og alle jobbet for hverandre – akkurat som i gruvene. Det var en holdning Shankly bar med seg videre i livet som spiller og senere som fotballmanager.