Folkevisa fra Liverpool ble udødeliggjort av the Beatles – og forteller om byens skyggeside

Maggie Mae er en tradisjonell folkevise fra Liverpool som handler om en av byens prostituerte og hennes skjebne.

Syv låter inn i Beatles-albumet Let it Be, skjer det noe litt rart. Med en langt bredere scouse-dialekt enn normalt kommer en fleipende John Lennon sin stemme inn i monitor.

Raner en sjømann

Låta handler om en prostituert kvinne som raner en seiler, som har kommet hjem til Liverpool fra reise. Folkesangen ble populær blant seilere over hele verden, og nådde populærkulturen da flere skiffle-versjoner av låta ble sluppet på slutten av 50-tallet. Det var nok på denne tiden Beatles-medlemmene fikk øynene opp for den. Låta var blant annet fast repertoar til the Quarrymen – bandet John Lennon spilte i før Beatles.

Det finnes mange forskjellige versjoner av sangen. Den versjonen som ble mest sunget er i førsteperson om en sjømann som har kommet hjem til Liverpool fra Sierra Leone. Når han kommer tilbake ser han Maggie som går frem og tilbake foran Canning Place – hvor Liverpool Sailors’ Home var – og hun hadde en kropp så «divine» at han måtte ta henne med hjem. Når sjømannen våkner dagen etterpå, er alle pengene og klærne hans borte. Maggie blir arrestert, funnet skyldig og sendt til Australia.

En av de tidligste referansene man finner til sangen er i dagboken til Charles Picknell, som var en sjømann på skipet Kains som fraktet kvinnelige fanger fra England til New Zealand på 1830-tallet. I Picknells versjon heter hun dog Nellie Ray, og man antar at Nellie Ray og sangen er basert på en ekte person.

Mannen som lagde Oliver-musikalen, Lionel Bart, brukte sangen som inspirasjon til en musikal fra Liverpools havneområder. Musikalen het Maggie May og ble først vist på scenen i London i 1964, der den hadde 501 forestillinger.

Udødeliggjort av Beatles

Den mest kjente versjonen står the Beatles bak. Dette er teksten til Beatles-versjonen:

«Oh, dirty Maggie Mae they have taken her away

And she’ll never walk down Lime Street anymore

Oh, the judge, he guilty found her

For robbin’ the homeward bounder

That dirty, no good, robbin’ Maggie Mae

’Tis the part of Liverpool

Did a turn me to

Two pounds ten a week, that was my pay»

Maggie Mae er spor nummer syv på albumet Let It Be – siste spor på side en. Har man sett Disney +-dokumentaren «The Beatles: Get Back», kunne man se Maggie Mae-sporet bli til i løpet av innspillingen av sangen «Two Of Us», mellom de andre låtene i øvingslokalet i Twickenham og Savile Row. Det var en låt de ofte brukte å varme opp til, og som sto Lennons hjerte nært. Han skal ha fortsatt å tatt opptak av den, lenge etter at the Beatles gikk fra hverandre og frem til hans død i 1980.

Byens bordeller

Ifølge boka «Shanties from the Seven Seas», av Stan Hugill, blir “Lime Street” ofte byttet ut med andre området i Liverpool, som Paradise Street, Peter Street og Park Lane – alle gater som historisk har blitt sett på som byens red light district. Hotham Street – som i dag er hjem til o2 Academy, var også en gate med flere bordeller.

LIME STREET: Det har alltid vært travelt rundt Lime Street, illustrert her fra 1890. I dette området var det mange bordeller.

LIME STREET: Det har alltid vært travelt rundt Lime Street, illustrert her fra 1890. I dette området var det mange bordeller.

På 1800-tallet var Lime Street viden kjent som et strøk med bordellvirksomhet. Det var mye prostitusjon i byen på denne tiden. I 1859 var det over 700 bordeller i byen og 2256 registrerte sexarbeidere, ifølge politiets tall. Bare ett år senere hadde antallet steget til 1000 bordeller og over 3000 sexarbeidere, men antageligvis er “mørketallene” mye større.

Byen hadde vokst enormt på grunn av sine havner, og tusenvis av sjømenn kom til havn hver dag. Det gjorde at det var en stadig strøm av nye potensielle kunder, og politiet kunne ikke gjøre mye for å stanse virksomheten. For mange kvinner var det deres eneste alternativ for å brødfø seg selv og sine barn, etter å ha blitt forlatt eller enker. De bodde fattigslig til, og ifølge Liverpool Museum var det spesielt et område kalt «Little Hell», som lå rundt Oakes Street og Anson Place (der hvor Liverpool University og Royal Liverpool Hospital i dag ligger), at det foregikk mye lyssky aktivitet.

De som kjenner Liverpool godt, husker kanskje the American Bar som lå et lite steinkast fra togstasjonen Liverpool Lime Street, og det var fra denne baren det sies at den ekte Maggie Mae opererte.