Atalanta – Liverpool: Festfotball i sin reneste form

Atalanta er ingen europeisk stormakt, men under manager Gian Piero Gasperini har de blitt gradvis bedre sesong for sesong, og var virkelig med og kjempet om Scudettoen (serietittelen i Serie A) forrige sesong mot storklubbene Juventus og Inter. Til slutt endte de på tredjeplass, fem poeng bak Juventus. I tillegg leverte de enorme prestasjoner i Champions League, hvor de deltok for aller første gang i klubbens historie og kom til kvartfinalen. Der ledet de mot tapende finalist PSG frem til det 90. minutt, hvor de så slapp inn enda et mål på overtid etter å ha mistet flere nøkkelspillere i løpet av kampen med skader.

Men hvem er disse jokerne fra Bergamo som har et målsnitt på kampene sine denne sesongen på hele 4,75!? Jo, det skal jeg fortelle dere. Atalanta er nemlig et lag jeg har forelsket meg i de siste årene, og jeg følger dem nå nesten like tett som Liverpool. Jeg er uendelig fascinert av det de får til i Nord-Italia, på den mest anti-italienske måten du kan tenke deg. For et italiensk lag skal da ikke slippe inn masse mål og score 98 mål på en ligasesong! Alle kampene ender jo 1-0 eller 0-0 der nede, eller?

Ikke når Gian Piero Gasperini står ved roret. Den karismatiske 62-åringen står for en fotball som strider imot alt av gamle italienske prinsipper om å blokkere motstanderen fremfor å spille dem ut. I sammenligninger har faktisk Atalanta kommet ut som det laget som spiller mest likt Liverpool av alle lagene i topp 5 ligaene. Men Atalanta har aldri vært en storklubb, de to beste ligaplasseringene de har prestert har kommet de to siste sesongene med to tredjeplasser. Hvordan kan de da utspille lag med langt større ressurser? Bare i Italia er det minst 10 lag med høyere lønnsbudsjett enn Nerrazzurri.

Har antagelig Italias beste akademi

Atalanta har antagelig Italias aller beste akademi, og selv om ikke de har så mange lokale spillere på laget gjør de god butikk på å utvikle spillere gjennom eget akademi, for så å låne dem ut og selge dem for store summer. Det siste eksempelet er svenske Dejan Kulusevski som i januar ble solgt til Juventus for 35 millioner euro. Han spilte totalt 102 minutter for Atalanta, og er nå fast på laget til Andrea Pirlo i Torino. Det må kalles god butikk.

For Atalanta har nesten ingen italienere på laget. Unntaket i den faste startelleveren er som regel keeperen. Pierluigi Gollini var fast keeper forrige sesong, og gjorde det så godt at han ble tatt ut på det italienske landslaget. Men han har ikke spilt denne sesongen fordi han har slitt med en korsbåndsskade i kneet siden starten av august. Han var tilbake på benken for første gang i helga mot Crotone. I mellomtiden har en annen italiener tatt over. Marco Sportiello var andrekeeper forrige sesong, men har fått sjansen nå i Gollinis skadefravær og har gjort det bra. Han er ingen verdensklassekeeper, men han er en solid keeper som kan være en matchvinner på sine beste dager. Jeg forventer at han starter også mot Liverpool.

Atalantas største utfordring ligger i forsvarsspillet. De spiller en meget offensiv formasjon som best kan klassifiseres som en 3-4-1-2 med svært høye vingbacker. Det kan bety mye rom for Mohamed Salah og Sadio Mané om ikke de senker backene for denne kampen. Det tror jeg ikke de kommer til å gjøre. Jeg tror de kommer til å holde på spillestilen sin, som går på å nærmest mannsmarkere motstanderne over hele banen og presse høyt, veldig høy. Det vil si at vingbackene vil fokusere på Trent Alexander-Arnold og Andy Robertson, og at midtstopperne vil få i oppdrag å ta ut hver sin spiller av vår forrykende frontrekke. Men det betyr også at Joe Gomez og Joel Matip (om han er klar) vil ha to blodtørstige angrepsspillere i hælene omtrent kampen igjennom, og er nødt til å beholde roen når kjempen Duván Zapata & co kommer stormende etter dem.

Trege midtstoppere

Atalanta har hatt ett hovedproblem defensivt de siste sesongene: fart. Midtstopperne er trege, og sliter ofte mot raske angrepsspillere når ballen slås i rommet bak dem eller de blir utfordret på fart. Cristian Romero ble hentet inn i sommer fra Juventus for å løse noe av dette, og det har hjulpet en del, men heller ikke han har farten til Virgil Van Dijk og Joe Gomez. Dette vil bli vårt farligste våpen i disse oppgjørene.

Men ikke tro at det er dårlige fotballspillere bak der. Brasilianeren Rafael Toloi er en moderne midtstopper som er god i begge faser av spillet. Han hadde blant annet 7 assists fra sin posisjon som midtstopper forrige sesong, og leser spillet bra. Han har også en tendens til å gjøre som Sheffield United-stopperne er blitt kjent for; å overlappe og ende opp helt inne i motstandernes felt. Romero er en meget god duellspiller, og som nevnt fartsalibiet bak der. I tillegg regner jeg med å se Berat Djimsiti. Den albanske landslagsspilleren er ikke den som ser best ut i «øye-testen», men tallene hans er imponerende. De to siste sesongene er det han som slipper inn færrest mål per minutt spilt av midtstopperne deres, og han er en bra duellspiller. I tillegg har de Jose Luis Palomino, som kan blande seg inn. Han var meget god forrige sesong, og er også en trussel på offensiv dødball, men har ikke helt kommet i gang denne sesongen.

Det er dog offensivt La Dea (kallenavnet til Atalanta) er farligst. Det er nemlig ikke bare våre vingbacker og angrepsrekke som leverer sinnssyke mengder målpoeng. Det er også Atalantas største styrker. De to vingbackene, Robin Gosens (venstre) og Hans Hateboer (høyre), leverte til sammen 12 mål, 15 målgivende og 6 «hockey assists» (tredje sist på ballen før scoring) forrige sesong, og har startet godt også denne sesongen med 3 mål, 3 målgivende og 5 hockey assists. Til sammenlikning har våre backer levert 1 mål, 4 assists og 3 hockey assists så langt denne sesongen. Vi har kanskje verdens to beste backpar opp imot hverandre i disse oppgjørene, og det blir en ekstra liten kamp i kampen. Det vil si, vi har ikke det i første oppgjør. Robin Gosens, den aller beste av de to, er ikke inkludert i kamptroppen etter å ha pådratt seg en skade i leggen. Dermed blir det mest sannsynlig Johan Mojica som starter mot Trent, og tro meg – det er en enorm svekkelse for Atalanta. Forhåpentligvis får vi se duellen mellom Gosens og Trent i returoppgjøret på Anfield i alle fall.

På topp har også Atalanta en del å velge imellom. Hovedsakelig er det kaptein Alejandro «Papu» Gomez og spydspiss Dúvan Zapata som er de «faste» i angrepet deres, men i tillegg har de en trollmann i Josip Ilicic, og en meget målfarlig herremann i Luis Muriel i bakhånd. Den argentinske magikeren Gomez er det kreative hjertet i Atalanta, og operer i mellomrommet like bak en duo kombinert av de tre andre. Josip Ilicic var kanskje den beste spilleren i Serie A forrige sesong, men fikk korona og kunne dessverre ikke bidra etter lockdown. Han har ikke helt kommet i gang denne sesongen, men om det begynner å sitte for sloveneren bør vi virkelig passe oss. Luis Muriel derimot har stormet ut av startblokkene denne sesongen, slik han også gjorde i sin debutsesong for Atalanta forrige sesong. Et av de største usikkerhetsmomentene er hvem av Muriel og Ilicic Mr. Gasperini velger å starte med mot Liverpool. Ilicic er en mye klokere fotballspiller, som kan holde på ballen høyt i banen, mens Muriel er mer en presspiller og målscorer. Jeg tror at Ilicic starter, og at Muriel kommer inn i løpet av kampen. Duoen Zapata og Gomez har så langt denne sesongen levert 5 mål hver og henholdsvis 4 og 3 målgivende pasninger. I tillegg har Muriel også satt 5 baller i nettet og notert seg for 1 assist. Ilicic står foreløpig kun med én målgivende pasning. Våre gutter (Salah, Firmino, Mané og Jota) står til sammenlikning med 17 mål og 6 målgivende til sammen så langt.

To forsvar som lekker som siler og to angrep som scorer mål på bestilling

Så vi har to forsvar som lekker som siler og to angrep som scorer mål på bestilling. Hvordan ser så midtbanekampen ut? På midtbanen kompenserer ofte Gasperini for den offensive spillestilen med to mer defensivt orienterte sentrale midtbanespillere. Men i virkeligheten er det to boks-til-boks spillere han setter der i storkampene, hvor en av dem balanserer mens den andre blir med i angrep. Remo Freuler er den aller viktigste av disse. Når sveitseren spiller fremstår hele laget bedre, og han bidrar godt i begge ender av banen. Ved siden av ham er førstevalget som regel Marten De Roon i storkampene, men han har slitt med en skade i det siste og er ikke med i kamptroppen til kampen på tirsdag. Dermed blir det mest sannsynlig kroatiske Mario Pasalic som stiller ved siden av Freuler. Han er ikke like god defensivt, men er dog bedre offensivt enn De Roon. Så i Gasperinis tilnærming til kampen kan kanskje det passe bra. Han er også blitt brukt en del i denne rollen, så det er ikke som om han blir kastet til ulvene for første gang her. I bakhånd har de en del spennende spillere, blant annet ukrainske Ruslan Malinovskyi, gutten med en kanon av en venstrefot, og nysignerte Aleksey Miranchuk, en kreativ midtbanespiller med frekke ferdigheter.

For å oppsummere så er det to veldig like spillestiler som møtes her, dog med en noe ulik utgangsformasjon. Vi kan forvente to lag som angriper, og som er gode til å holde på ballen, og ikke minst kontre. En av nøkkelduellene vil bli mellom våre midtstoppere og Duván Zapata. Den colombianske spissen er i knallform, og er livsfarlig når han kommer inn i boksen. Papu Gomez er som regel den som setter ham opp, men han kan også score selv. Han er et mareritt å møte i mellomrommet, og ble kåret til beste midtbanespiller i Serie A forrige sesong. Både han og Muriel er veldig farlige fra distanse. Dette rommet pleier Fabinho å dekke, men uten ham må Henderson og Wijnaldum bli bedre til å dekke dette rommet enn de var mot West Ham. En annen nøkkelduell vil selvfølgelig bli vår fremre treer mot deres 3-backslinje.

Til syvende og sist tror jeg at det laget som har mest ball kommer til å gå av med seieren, da det er en situasjon som gjør begge lagene litt ukomfortable ettersom de da ikke lykkes med det høye presset sitt. Liverpool er naturligvis favoritter, men å avskrive Atalanta vil være en meget dårlig vurdering. Dette kan bli 5-5 og det kan bli 5-1 til ett av lagene. Jeg våger påstanden at dette ikke ender 0-0. Jeg gleder meg enormt til disse oppgjørene, og tror vi kommer til å få se vanvittig mye god fotball!

Walk on, og kos deg med disse oppgjørene.

• – Atalanta er minst like bra som forrige sesong