Min teori
Det er ikke ofte jeg har vært frustrert etter en Liverpool kamp de siste årene.
Kampen på sørkysten ble 90 minutter med frustrasjon. Kampene mot Fulham, WBA, Brighton og Newcastle lå og ulmet i bakhodet når vi ikke fikk til noe som helst mot et hardt kjempende hjemmelag.
Vi er blitt godt vant og må i rettferdighetens navn tåle en svak periode. Heldigvis vet jo alle andre enn Klopp hva som er galt! Vi har skader på løpende bånd og snart spiller vel Salah midtstopper og Firmino keeper! Hadde vi ikke spilt på Anfield hadde vi trolig rykket ned.
Jeg har selvsagt min teori om hva som er galt. Det er dessverre ikke så mye som er galt hos oss, men de andre lagene er blitt mye bedre til å spille mot oss. Når WBA og Newcastle klarer å tette igjen slik at vi knapt klarer å skape en sjanse mot dem, forstår vi at flere og flere lag har funnet vaksinen som virker.
For tynt med Origi som fjerdevalg i angrepet
Angrepsspillet med vår berømte trio følger et forutsigbart system og våre livlige backer får atskillig mindre tumleplass. Det hjalp betydelig når Jota kunne vikariere i angrepet og bidra med nye kvaliteter og bevegelser. Diogo er i tillegg målfarlig. Det er altfor tynt med Origi som fjerdevalg i angrepet.
Vi har også hatt litt uflaks - det er det liten tvil om. Vi har til dels dominert alle uavgjortkampene i det sistem og Southampton er tross alt nummer 6 i ligaen og ingen var vel særlig i tvil om hvilket lag som egentlig var best. Vi har også ligaens beste målforskjell til tross for et megatap for Villa.
Nå trenger vi litt god gammeldags flaks igjen. Ballen kunne begynne å sprette litt mer vår vei. Et par straffespark og VAR-avgjørelser som går vår vei. Det synes jeg faktisk vi fortjener nå!
Helt til slutt. Da Liverpool fikk lov til å ta en corner på overtid av overtiden mot Southampton og slo støttepasninger til fløyta gikk for full tid så var jeg glad for at hjerteklaffen er av titan!