20 år med overgangsvindu

Overgangsvinduet åpner snart igjen. 1. januar blir det for 20. gang.

Det er ikke så veldig mange år siden overganger i fotballen var noe helt annet enn det er i dag, der en spiller når som helst kunne bli kjøpt og solgt, og det var helt andre muligheter til å svekke en konkurrent eller til enhver tid forsterke i ulike posisjoner dersom det skulle være behov. Den gang kunne en spiller skifte klubb når som helst, frem til 31. mars, da sesonginnspurten startet.

I november 2001 ble Robbie Fowler solgt til Leeds United for 11 millioner pund. Det var en overgang som skjedde tre måneder etter at Liverpool hadde fått i stand en avtale som skulle ta Milan Baros til klubben, og daværende manager Gerard Houllier hadde gjort det klart at han ikke ønsket å ha flere enn fire angripere i sine rekker. Klubben hadde fra før Michael Owen, Jari Litmanen, Emile Heskey og Fowler, og én måtte ut.

Det som fulgte var flere måneder med daglige spekulasjoner, der Fowler, som hadde en kneskade, ble linket til klubber som Arsenal, Chelsea og Leeds, og til slutt endte han opp i sistnevnte klubb, som selvsagt ikke hadde råd til den satsingen de drev med på Elland Road på det tidspunktet.

Det tok sin tid før 19 år gamle Baros fikk arbeidstillatelse, og kunne komme til klubben og bli lagkamerat med sine landsmenn Vladimir Smicer og Patrik Berger, men på julaften i 2001 ble han endelig presentert. Men Baros var ung, og skulle være en mann for fremtiden. Tallet på maks fire var ikke lenge så veldig viktig, de røde trengte også en mer rutinert spiss. Det skulle bli Nicolas Anelka.. Houllier lå på sykehus etter hjerteinfarktet sitt to måneder tidligere da Phil Thompson tok seg av presentasjonen av de to.

Anelka var Paris Saint-Germain sin eiendom, og skulle debutere for klubben to dager senere, i en 2-1-seier over Aston Villa.

UTENFOR VINDU: Da Liverpool kunne hente to spisser i desember 2001, trengte en ikke forholde seg til datoer.

UTENFOR VINDU: Da Liverpool kunne hente to spisser i desember 2001, trengte en ikke forholde seg til datoer.


Tema allerede i 1992

Under oppstarten av Premier League var overgangsvindu et tema, ifølge en Guardian-artikkel fra 2012. De ønsket å kopiere italienske Serie A, som hadde restriksjoner for når en spiller kunne bytte klubb, og den som frontet kampen var Tottenham-manager Terry Venables. 

«Flere høyprofilerte managere og høytstående i klubbene, og spesielt Tottenhams Terry Venables, ønsker å kopiere Italias mye beundrede Serie A, der det er stengt hele sesongen med unntak av et overgangsvindu på to eller tre uker i desember eller januar», skrev Rick Parry i 1992. Parry skulle seks år senere bli daglig leder i Liverpool FC. En jobb han satt i frem til 2009. Nå er han sjef for English Football League (EFL).

«Terry sin tanke er at managere bør konsentrere seg om å være trenere, og bruke tiden sammen med spillerne sine, heller enn å se seg om etter nye signeringer, styre unna agenter eller måtte håndtere spillere som vil bort», skrev Parry videre.

Han argumenterte for at innføringen av et overgangsvindu ville forbedre spillet på banen. Men så var det dødt i flere år, før det igjen ble en stor diskusjon etter Bosman-dommen i 1995.

UEFA fikk endelig gjennom endring

I 2001 var det helt andre tider for når og hvordan overganger kunne gjøres, men i 2002 kom meldingen fra UEFA om at ting skulle endre seg. Det var tre år etter at deres første forslag hadde møtt motstand fra både Tyskland og England – men etter at EU hadde kommet på banen, hadde UEFA helt andre muligheter til å tvinge forslaget sitt gjennom.

I en BBC-artikkel fra 24. januar 2002 kan vi lese at den svenske UEFA-presidenten Lennart Johanson, sammen med organisasjonens daglige leder i tyske Gerhard Aigner, stilte på en pressekonferanse der de ville gjøre endringer.

FIKK GJENNOM ENDRINGENE: UEFA-president Lennart Johanson fikk innført et overgangsvindu for hele Europa.

FIKK GJENNOM ENDRINGENE: UEFA-president Lennart Johanson fikk innført et overgangsvindu for hele Europa.

Det europeiske fotballforbundet ville innføre to overgangsvindu. Det første var fra etter sesongen og fremt il 31. august, og det andre skulle være åpent fra 1. januar til 31. januar hvert år. UEFA hadde fra før et sitt overgangsvindu som gjaldt signeringer og i deltakelse i europacupene, så helt nytt var det ikke for de største klubbene.

«UEFAs eksekutivkomite har bestemt seg for å anbefale UEFAs 51 medlemsnasjoner å vedta harmoniserte overgangsvinduet fra og med 2002/03-sesongen. Denne anbefalingen bør vurderes av hver medlemsnasjon, før den blir implementert», sto det i pressemeldingen den dagen.

Forslaget ble levert samme dag som trekningen til EM-kvalifiseringen i 2004 ble gjort i Santa Maria da Feira i Porto. Mesterskapet i Portugal som Hellas endte opp med å vinne, for de som husker så langt tilbake.

I BBC-artikkelen var det klart fra frøste stund ta Football League i England trolig kom til å motsette seg forslaget, og Aigner viste forståelse for at det ville være mye vanskeligere å innføre det nye systemet i noen ligaer enn i andre – og det har også vist seg i flere land – deriblant Norge som nå har overgangsvindu mellom 9. januar og 1. april, og 1. og 31. august hvert år. De store europeiske ligaene som har en sesong som starter i august og avslutter i mai, har samme modell. 

1. januar 2003 ble det altså innført. David Dein oppsummerte nok det mange daglige ledere i Premier League-klubber tenkte den gang:

– Vi var sterkt imot det, men ble fortalt av UEFA at vi måtte følge etter, og har ikke noe annet alternativ enn å etterkomme det imot vår vilje, sa Arsenals daglige leder til The Guardian den gang, ifølge The Football History Boys

Innført i 2003

Premier League-klubbene var vant med å gjøre overganger gjennom hele året. Høsten 2002 hadde Liverpool lånt ut den lovende backen Stephen Warnock til Bradford City og lynvingen Ritchie Patridge til Coventry. Patridge ble senere fysioterapeut for de røde, og jobbet i klubben frem til 2020. Dagen før innføringen av januarvinduet, 31. desember 2002, ble den unge finske spissen Daniel Sjølund sendt på lån til svenske Djurgården.

Ting fungerte som det alltid hadde gjort, helt frem til dagen da januar faktisk var en måned det var en endedato på når business kunne gjøres.

Liverpool første handel i januarvinduet var å sende den franske backen Gregory Vignal på lån til Bastia 12. januar, før en annen back, Abel Xavier, ble lånt ut til Galatasaray 24. januar.

Noen kjøp ble ikke gjort i Liverpool – og det var også relativt rolig for de andre Premier League-klubbene. De største handlene vi så, skjedde mot slutten av vinduet. Da hadde alvoret gått opp for Leeds United, som solgte Robbie Fowler til Manchester City for 6 millioner pund, og Jonathan Woodgate til Newcastle United for 9 millioner pund.

Når overgangsvinduet åpner igjen 1. januar, åpner det for 20. gang.

Liverpools januarkjøp de siste 20 årene

År

Spiller

Kom fra

Sum

2004

Paul Jones

Southampton

Lån

2005

Mauricio Pellegrino

Valencia

Gratis

2005

Scott Carson

Leeds United

£750.000

2005

Fernando Morientes

Real Madrid

£6,3M

2006

Daniel Agger

Brøndby

£5,8M

2006

Jan Kromkamp

Villarreal

Byttehandel

2006

David Martin

MK Dons

Gratis

2006

Robbie Fowler

Manchester City

Gratis

2007

Alvaro Arbeloa

Deportivo La Coruna

£2,5M

2007

Javier Mascherano

West Ham

Lån - senere kjøp

2007

Astrit Ajdarevic

Falkenberg

£1M

2007

Emiliano Insua

Boca Juniors

Lån - senere kjøp

2007

Daniele Padelli

Sampdoria

Lån

2008

Martin Skrtel

Zenit St. Petersburg

£6,5M

2010

Maxi Rodriguez

Atletico Madrid

Gratis

2011

Luis Suarez

Ajax

£22,8M

2011

Andy Carroll

Newcastle

£35M

2012

Danny Ward

Wrexham

£100.000

2013

Daniel Sturridge

Chelsea

£12M

2013

Philippe Coutinho

Inter

£8,5M

2016

Marko Grujic

Røde Stjerne

£5,1M

2016

Steven Caulker

Queens Park Rangers

Lån

2018

Virgil van Dijk

Southampton

£75M

2020

Takumi Minamino

RB Salzburg

£7,25M

2021

Ozak Kabak

Schalke 04

Lån

2021

Ben Davies

Preston

£500.000

2022

Luis Diaz

FC Porto

£37M

Følg podcasten vår på Spotify Meld deg på vårt nyhetsbrev