17 poengs forsprang på 17 kamper mot City – det skal holde

Ny sterk borteseier mot Tottenham bringer Liverpool enda nærmere et etterlengtet ligagull.

Tottenham stilte vel noe tilnærmet 4-6-0 fra start hvor Aurier i tillegg skulle hjelpe debutanten Tanganga mot Sadio Mané ute på høyresiden til Tottenham. Da ble det fort 5-5-0.

Det var en plan fra Mourinho som fort kunne blitt mer eller mindre kullkastet før to minutter var gått, men forsøkene fra Firmino og fra Oxlade-Chamberlain, som var valget som offensiv indreløper for Liverpool, ble reddet på streken og traff stolpen.

Planen til Tottenham

I rettferdighetens navn var det en plan som fungerte rimelig bra for Tottenham, da backene Alexander-Arnold og Robertson i stor grad ble nøytralisert og Mané og Salah også noe vingeklippet. Sjansene synes å falle til Roberto Firmino.

Lenge var det nesten spill mot et mål, men nerven var der da Spurs har spillere som Son, Lucas Moura og Dele Alli. Riktignok hadde de langt mot mål med to lavtsittende blokker, men en følte at kapasiteten til en vellykket kontring var tilstede med de tre nevnte som besitter fart og kvalitet.

Det lignet noe på bortekampen mot Leicester, selv om Liverpool virket tryggere da. Kanskje hadde det med de nevnte offensive midtbanespillerne å gjøre, men Joe Gomez virket stresset og hadde uvanlig mange feil mens Jordan Henderson ble stående litt mye på hælen et par ganger og mistet ballen.

Nerven var der, selv om sjansene var nokså fåtallige.

Pulserende siste kvarter

Så kom målet til Bobby noen minutter før pause. Det lå i kortene at Tottenham etter hvert ville bli frigitt sine defensive tvangstrøyer og at det ville komme sjanser begge veier. Liverpool hadde virket skarpere i sine angrep, men i motsetning til mot Leicester fikk de ikke uttelling da Spurs begynte å yppe seg mer offensivt.

Det ble et ganske pulserende siste kvarter hvor Liverpool hadde muligheter, men hvor vertene hadde de to største ved Son og innbytter Lo Celso. Nullen ble imidlertid holdt igjen og en har følelsen at det må noe virkelig spesielt til for å få ballen bak Alisson.

Jürgen Klopp virket rett og slett litt misfornøyd etter kampen. Jeg har en mistanke om at han var skuffet over at hans mannskap ikke greide å være like utilnærmelige som de var det i den nevnte kampen mot Leicester og mot en motstander som hadde noe av den samme inngangen til kampen.

Atkinson og VAR

Det ble en del styr om VAR etter denne kampen også og det interesserer meg omtrent like mye midt i ryggen som jeg vil anta det gjør for de fleste Liverpool-supportere. Du blir ikke populær når du leder ligaen med 16 poeng, slik er det bare.

For hva det er verdt blir det sagt at avgjørelsen om et mulig innkast til Tottenham, som gikk til Liverpool i forkant av scoringen, ikke skal vurderes av VAR. Jeg har sett uttalelsene fra dommere om at det er uvesentlig at Robertson treffer ballen i duellen med Sanchez, før han sklir inn med knottene i leggen til motstanderen og opplagt er uten kontroll, men for meg er det likevel noe helt annet enn for eksempel Aubameyang mot Crystal Palace og at gult kort ville vært riktig.

Nå ble det ikke gult heller og det stemmer bra med dømmingen til Martin Atkinson og i tillegg virker det ironisk da han ikke synes å ville gi Liverpool noe kampen sett under ett. På et tidspunkt hadde gjestene pådratt seg åtte frispark mot to for Tottenham, som virket helt i utakt med hva som skjedde ute på det grønne gresset. Er det en regel for hvor mange kamper en dommer kan dømme samme lag en sesong? I så fall håper jeg herr Atkinson snart har brukt opp sin Liverpool-kvote.

Uinntagelig ledelse

Klopp ga uttrykk for både før og etter kampen at han er drittlei å høre om alle rekordene som Liverpool nå setter. Det han er opptatt av er 20 seiere og en uavgjort, og at ligagullet skal sikres.

Det er i grunn jeg også, selv om jeg leste et sted at det aldri hadde skjedd i Premier League at et lag hadde vunnet alle sine hjemmekamper. 18 av 19 er rekorden, og jeg skal innrømme at det hadde vært litt tøft med 19 av 19.

1-0 mot Tottenham var en viktig og imponerende borteseier. Blant de som nå er topp ti i Premier League har Liverpool vunnet på fremmed gress mot Leicester, Chelsea, Sheffield United, Tottenham og Crystal Palace. Det ble uavgjort mot Manchester United. De som gjenstår er Manchester City, Wolverhampton og Arsenal.

Det bare understreker posisjonen til de helrøde på toppen av tabellen. Nå 16 poeng foran Leicester og med en kamp borte mot West Ham til gode, og 17 poeng foran Manchester City. Jeg har aldri helt sett på årets Leicester som en seriøs gullrival til årets Liverpool, og sa at jeg ikke ville forandre mening før «revene» vant en av julekampene mot Liverpool og City. De tapte begge så da gjelder fortsatt den påstanden.

Det er altså 17 poeng ned til mannskapet til Pep Guardiola før dagens kamp mot Aston Villa. Liverpool har 17 kamper igjen å spille. Jeg har tidligere sagt at jeg tror ikke det vil være mulig å hente inn van Dijk & co hvis du må ta inn et poeng per kamp.

Det er også en påstand som fortsatt gjelder.