Nervene tilbake på høykant i Madrid
Hvis noen har risikert å miste litt av den sitrende spenningen som følge av Liverpools dominans i Premier League – den vil komme tilbake på tirsdag kveld i Champions League.
Joda, jeg hadde så vidt begynt å ta i bruk litt tvilsom språkbruk da kampen i Norwich gikk inn i det siste kvarteret og det fortsatt var målløst mot et stadig mer slitent hjemmelag.
Ikke minst at Naby Keita ikke greide å plassere ballen utenfor keepers reddevidde fra en halv meter.
Jeg liker den spillertypen som Naby representerer. En indreløper som er boks til boks, en som både kan vinne ballen dypt på egen halvdel og som i dette tilfellet avsluttet dypt inne i motstanderens strafffelt, en som har mot til å føre og spille ballen i trange situasjoner, en som har evnen til å gli forbi motstandere. Normalt også en som kan spille fram til sjanser og som kan avslutte med scoringer, selv om den biten var skuffende mot Norwich. Det må han prestere når han nå snart trolig får mer spilletid framover etter ny friskmelding – en slags jungelens lov hvis du skal rettferdiggjøre en regelmessig plass på verdens beste lag.
Men tilbake til Carrow Road, hvor Sadio Mané snart banket inn 1-0 og fortsatte den utrolige raden med seire, buret rent og en historisk stor ledelse i Premier League.
En antatt hyggelig reise
Det er fortsatt en litt halv intens sitring i kamper som mot Norwich. Dette blir etter alle solemerker en historisk sesong for Liverpool FC, og allerede er en rekke rekorder satt. Det hadde vært gøy å fullføre på en skikkelig måte og få satt en virkelig markør. For dette får vi trolig aldri oppleve igjen.
Det å ha mulighet til å sette poengrekord på mer enn de 100 poengene som Manchester City hadde for et par siden, å kunne gå ubeseiret gjennom en ligasesong, å vinne alle hjemmekampene…
I det store bildet ikke veldig viktig, men det ligger der og det tror jeg også gjelder for spillerne. Den virkelige nerven blir det likevel ikke borte mot Norwich i en situasjon hvor de helrøde kan ha råd til å spille uavgjort i en og annen bortekamp, for å si det rimelig forsiktig.
Med all respekt, kommende ligakamper mot West Ham (18), Watford (19), Bournemouth (16), Everton (8) og Crystal Palace (14), med motstanderens ligaplassering pr. nå i parentes, høres ut som en hyggelig reise mot det som tegner til å bli drømmeslottet i form av et ligamesterskapet. Alt annet er ikke til å tenke på en gang.
Med et mulig unntak av Everton greier du likevel å få i deg pizzaen om du sitter i stresslessen, istedenfor å være konstant på kanten av stolsetet.
Kynisk motstander
Det kan bli verre mot Atletico Madrid på tirsdag kveld, første kamp i 1/8 finalen i Champions League.
Jeg er ikke sikker på hvor bra dette Atletico er, men de har spillere som kan avgjøre og med Diego Simeone fortsatt på trenerbenken vil en forvente en kynisk motstander som gir lite fra seg.
Følelsen innerst inne er at det er vertene fra Madrid som har desidert mest grunn til å være bekymret på forhånd, men et baklengs og dette kan bli svært vanskelig. Hvis en snur på det vil et bortemål for Liverpool gjøre de røde til klare favoritter før returen på Anfield.
Fabinho og de tre framme
Høyst sannsynlig tror jeg de 11 som har spilt flest kamper fra start denne sesongen for Liverpool, for første gang starter sammen.
I så fall: Allison; Alexander-Arnold, van Dijk, Gomez, Robertson; Fabinho, Henderson, Wijnaldum; Mané, Firmino, Salah
Klopp kunne ha startet med det mot Norwich, men valgte å bruke Fabinho og Mané fra benken. Argumentet var at han ikke ønsket å la Sadio Mané spille to ganger 90 minutter med så kort mellomrom etter å ha kommet tilbake fra skade.
Med andre ord tenkte han framover mot Atletico Madrid, og det var kanskje det første lille signalet om at prioriteringen til den suverene ligalederen kan bli litt annerledes ved enkelte tilfeller fremover?
En kampklar Fabinho er en banker i en kamp som den mot Atletico, hvor det ligger i luften at det knapt er rom for noen feil. Han vil få hjelp av arbeidskameratene Jordan Henderson og Gini Wijnaldum.
Alt snakket om at det kan være aktuelt å bruke en mer offensiv type som den ene av indreløperne, som Naby Keita eller Alex Oxlade-Chamberlain, får eventuelt ligge. På tirsdag kveld kan en se for seg et sjakkparti hvor Liverpool ser mot de tre lengst fremme for å trylle fram en goal eller to, og samtidig gjøre jobben defensivt.
Det blir spennende – trolig intenst spennende.