Umusikalsk i en vanskelig tid
Sjeldent har Liverpool Football Club påført seg et større selvmål etter dagens avgjørelse om å permittere ansatte.
Liverpool FC betaler skatt. Spillerne betaler skatt. Alle ansatte i klubben betaler skatt. Fotball er en business og det er i den sammenheng ikke uhørt å permittere ansatte som ikke lenger har en jobb å gå til.
Men det er bare så sabla umusikalsk i forhold til den tiden vi lever i. Derfor kommer det nå store reaksjoner mot Liverpools avgjørelse om å permittere ansette. Man forventet liksom noe mer fra toppene på Anfield i en by som Liverpool.
Avgjørelsen kom trolig som en direkte konsekvens av fredagens Premier League-møte hvor kampene ble utsatt på ubestemt tid. Ingen vet med andre ord når «normal business resumes» og når ansatte har jobber å gå til igjen.
Sterke følelser i sving
Liverpool FC opplyse at de betaler de permitterte det staten ikke dekker, slik at ingen som nå ikke har jobb å gå til skal tape økonomisk på dette.
Klubben gjør dermed mer enn de er nødt til, men slik verden har endret seg de siste ukene ligger ikke sympatien hos rike fotballklubber. Alt fokus er på å redde liv og helse, samt et næringsliv som ligger med brukket rygg, ikke på pengesekken til toppklubbene i fotball (og deres eiere).
LFC har gjort mye bra og prisverdig de siste vanskelige ukene – både som klubb, og via individuelle initiativ fra spillerne, og derfor kom kanskje denne nyheten ekstra overraskende? Liverpool er en spesiell by, med en stor arbeidsklasse, og sterke meninger på hva som er rett og galt i saker om dette.
Det er ingen overdrivelse å si at det ble forventet helt andre grep fra de som styrer på Anfield. Det kommer sterke følelser i sving når en rik fotballklubb stikker sugerøret inn i statens nødhjelpskasse, selv om klubben formelt seg ikke har gjort noe feil.
Feil signaleffekt å sende nå
Jeg har sjeldent sett det forsvinne så mye goodwill ut av vinduet på kort tid som da permitteringene ble annonsert. Hvem tok egentlig avgjørelsen og hvem visste om det?
Tankene går tilbake til en kald februar-ettermiddag i 2016 da 10.000 marsjerte tilskuere ut av Anfield i det 77. minutt og ropte «enough is enough, you greedy bastards». Liverpool spilte mot Sunderland og demonstrasjonen kom etter at klubben hadde annonsert en ny, upopulær prisstruktur på billetter.
Ute i gatene fortsatte demonstrasjonen mot klubbens styre og eiere. Den store misnøyen kom svært overraskende på FSG og toppene i klubben. Det skapte også store negative overskrifter i media, og mye bråk på sosiale medier. Ingen god dag for Liverpool, som i tillegg slapp inn et par mål på slutten.
Dagen etter tok FSG grep og kom med et åpent brev til supporterne. De trakk forslaget om ny prisstruktur og frøs billettprisene. Motstanden og frustrasjonen fra supporterne kom svært overraskende på John Henry og co.
Det kan de ikke gjør denne gangen. De som tok avgjørelsen i dag, vet godt hva som skjedde da klubber som Tottenham og Newcastle gjorde nøyaktig det samme for bare noen få dager siden.
Derfor er det ekstra skuffende, det er helt feil signaleffekt. Jeg trodde Liverpool var mer «special» enn dette.