Alt som kan gå galt, går galt

I lange perioder var Liverpool til å kjenne igjen borte mot Leicester City. Pasningsspillet var bra, det gikk hurtig langs bakken, spillerne fant rom og kom til mange gode situasjoner. Også gjenvinningene høyt opp i banen satt slik vi har blitt så vant med de tre siste årene, og Leicester slet med å komme seg ut.

Så kom situasjonen som skulle endre på alt, og gjøre lørdagen helsvart. Der Liverpool kunne tatt tre poeng fra laget som lå nærmest på tabellen, kollapset de fullstendig og ga bort tre mål på slutten. Avstanden til Leicester er nå seks poeng, og bak kommer en haug med lag som så gjerne ønsker å komme seg til Champions League neste sesong.

Det er mange unnskyldninger en kan bruke også denne gang, men det føles meningsløst, og en sitter bare igjen med en nummen følelse etter kampen på King Power Stadium.

1. Vi kan prøve litt likevel, bare så det er gjort. Liverpool kommer til denne kampen med kanskje sin viktigste midtbanespiller nok en gang i midtforsvaret, etter at Fabinho har fått en muskelskade. Ben Davies, nysigneringen fra Preston har skadet seg på trening. Han får Ozan Kabak som makker, en 20-åring som knapt har vunnet en fotballkamp på to år. Jeg var av de som ønsket å se ham fra start i denne kampen, for all del. Men da har Liverpool fem midtstoppere på skadelisten.

2. Først er det forvirring om Leicester får straffespark eller ikke, og Jamie Vardy står klar på 11 meter, deretter flyttes det ut til utsiden av 16-meteren. Jürgen Klopp mente det var Harvey Barnes som oppsøkte situasjonen, og at det ikke skulle vært noe. Uansett var det klønete av Thiago. James Maddison sender ballen gjennom feltet, der Leicester kaster alle mann inn foran Alisson. Når det så dømmes offside, det sjekkes, og blir gitt som onside og godkjennes, går luften helt ut av ballongen for Liverpool. Klopp mente bildet ble stoppet for tidlig, før Maddison tok frisparket. Uansett hva som stemmer, var det igjen millimeter, og millimeter på feil side for Liverpools del med Roberto Firminos hæl…

3. Det neste målet kommer etter en kjempetabbe, men hvordan det er mulig å ikke gi Sadio Mané frispark høyt opp i banen når han blir tatt to ganger, av to mann, er helt uforståelig. Leicester slår den lange ballen, Alisson og Kabak kommuniserer ikke, og Jamie Vardy kan spasere inn 2-1.

Da var unnskyldningene unnagjort.

• Vår spillerbørs etter kampen mot Leicester

Vanskelig å ikke synes synd på Klopp

TV 2 brukte et kvarter av oppkjøringen på å snakke om Jürgen Klopp sitt humør, etter at tyskeren var nedlatende til en journalist etter kampen mot Manchester City forrige helg.

Det var tydelig at tyskeren skulle «tas» – selv om de fleste som følger med på sosiale medier og nyhetsbildet kanskje har fått med seg at manageren for tre uker siden mistet sin mor, har lagt lokk på det og fortsatt med jobben sin. Denne uken fikk han ikke reise i begravelse, så en skulle tro det kunne bli nevnt i en bisetning at kanskje utenomsportslige ting kunne være en årsak til at han var brydd i det intervjuet.

Petter Myhre var heldigvis inne på at det kanskje var et spørsmål han hadde fått hundrevis av ganger samme kveld, etter å ha sett laget sitt bli slått på slutten etter at Alisson Becker mistet det.

Det var virkelig vondt å se manageren svare på spørsmål på pressekonferansen, da han igjen ble spurt om tittelen var tapt. Denne gang var det ikke noe irritasjon, det var bare resignasjon og det som så ut som en slagen mann. En mann som har møtt ekstreme mengder motgang de siste månedene, både på og utenfor banen. Det var vonde bilder, og vi må bare håpe at dette kan snu slik at Liverpool får reddet denne sesongen.

Etter at Jürgen har truffet med absolutt alt han har gjort på fem år, har ting nå virkelig klappet sammen. Det gir ikke mening å sammenligne med tidligere sesonger, og ting som har skjedd før lenger. Slik denne sesongen har utviklet seg har det blitt et mareritt, uten at det er noen som egentlig kan klandres. Klopp har blitt tildelt en fryktelig hånd.

Nå er det krise

Verken Klopp eller spillerne har tid til å synes synd på seg selv. Det er ikke mange som ser lys i enden av tunnelen akkurat nå – men det er ikke noe mer å gjøre enn å jobbe på videre og glemme det.

Nesten alt denne sesongen står nå og faller på det som skal skje på tirsdag, når RB Leipzig er motstander i Champions League. Det er den ene turneringen der Liverpool fortsatt har mulighet til sølvtøy denne sesongen, og samtidig er det en vei inn i neste års turnering.

RB Leipzig vant fredag kveld, og kunne spare fire av sine viktigste spillere. I Liverpool er det krise, og nå må det finnes tilbake til det som gjorde at vi kalte dem «mentality monsters» i to år. Akkurat mentaliteten var noe av det som var mest urovekkende etter at Leicester scoret på lørdag.

På lørdag er det ny kamp, og Everton er motstander. De røde har ikke noe annet valg enn å vinne den, mot det som nå er en av konkurrentene om en topp fire-plassering. Trøsten er at det nå er så mange lag som kjemper om denne plassen, at alle vil ta poeng fra alle.

Det er så klart ikke bare marginer det handler om – men etter at absolutt alt som har kunne gått galt har gått galt over så lang tid – så må det vel kunne snu?

• Ny dag og nye skader