Fem ting om kampenKlopp skulle enten sende en beskjed, eller spare til Champions League. Uansett hva det var, føltes det som at Liverpool har gitt opp

Like dødt som om det var sommerens første kamp i pre-season

I dag er det nøyaktig ett år siden sist Anfield var full på en ligakamp. Da var Liverpools det beste laget i verden. Fallet vi har vært vitne til siden det, er ikke til å tro.

En skulle håpe at så mange endringer ville bety mange sultne spillere som ønsket å vise seg frem. Det betydde dessverre mange rustne spillere som ikke så ut til å kjenne hverandre.

Null samspill, ingen intensitet, det var rett og slett ingenting. Som å se en pre-seasonkamp mot Tranmere i juli, før stjernene har kommet tilbake etter forlenget ferie for landslagsspill på sommeren. En satt og håpte på at noen kunne sette inn en skikkelig hard takling, bare for at noe skulle skje og en kunne se det betydde noe.

Med denne ligaformen skal vi være glad laget har 43 poeng og at Premier League-kontrakten er sikret, for Liverpool viser nedrykksform. Det er godt over 11 timer siden sist det ble scoret et spillemål på Anfield. 

Fem på rad hadde aldri skjedd før – og likevel skulle det bli verre. Etter 68 strake seire på Anfield har Liverpool nå tapt seks strake kamper på sin egen hjemmebane.

Det er så overraskende, spesielt og rart at det er vanskelig å se hvor en skal starte. Det virker også helt umulig at Liverpool skal klare å snu en kamp når de slipper inn det første målet. Landslagspausen i mars kan ikke komme raskt nok, slik at spillerne får seg en pause og mulighet til å komme ut av denne vonde spiralen. Det skal gå tre uker mellom bortekampene mot Wolverhampton 15. mars og Arsenal 4. april. De må brukes godt!

Dette ble et nytt bunnpunkt dessverre.

• Vi fulgte kampen

Full satsing på Champions League, eller sendte Klopp ut en melding?

Det kan ikke ha vært mange som forventet den lagoppstillingen som kom i dag. Sju endringer fra sist – og ut med Trent, Jones, Fabinho, Thiago, Firmino, Mané og skadde Kabak… Det var ikke hvem som helst som ble satt ut av laget. Det var de rutinerte og mest betrodde spillerne.

Det kan ha vært et klart signal om at det er onsdag og Champions League som gjelder. Liverpool har 2-0 og to bortemål mot RB Leipzig før returoppgjøret i Budapest. Julian Nagelsmanns lag er i kjempeform og er i toppen av Bundesliga, mens Liverpool sliter fælt. Klopp sier at han ikke er i posisjon til å kunne prioritere den ene turneringen over den andre, men dette vil bli tolkes som at det er akkurat slik han tenker.

Den alternative forklaringen er at Klopp sender ut en beskjed – og den er sterk. Han har knapt rullert de siste månedene, og endringene han har gjort har han blitt tvunget til å gjøre på grunn av skadene. Med å sette ut så mange av sine største stjerner, og prøve noe helt nytt, kan det ha vært for å sende ut en melding.

Da det var Gini Wijnaldum han valgte å ta ut da han gjorde sitt første bytte etter en time, er det nærliggende å tro at alt handlet om onsdag.

Uansett hva det var, så fikk det ikke den reaksjonen en skulle håpe på. Fulham var best, og kunne vunnet mer.

Så var tallet 20…

På fredag sa Jürgen Klopp at Nathaniel Phillips og Ben Davies, som begge har slitt med smeller den siste tiden, var klare igjen. Den nyheten kom samtidig som han sa at Ozan Kabak var skadet.

Derfor forventet vi et midtstopperpar med Fabinho og Phillips, eller kanskje en debutant med Ben Davies. Det skjedde ikke. Fabinho ble plassert på benken, Davies var ikke i troppen, og Phillips fikk Rhys Williams med seg i midtforsvaret.

Dermed har Klopp brukt 20 (!) ulike midtstopperpar denne sesongen. Det er rett og slett umulig å få noe som helst kontinuitet og stabilitet der bak. Denne gang ble også Trent Alexander-Arnold satt på benken, slik at kun Andy Robertson ble igjen av det vante forsvaret.

I Premier League har Liverpool spilt 28 kamper og brukt 16 ulike stopperpar. Det er ikke til å tro – men samtidig er en lei og sliten av å snakke om det, når det oppleves som en unnskyldning.

Uforståelig stahet

Det har vært tema i flere måneder, men uansett hvilke spillere Jürgen Klopp har til rådighet, så nekter han å gå bort fra sin plan B med forsvaret.

Selv med et forsvar bestående av tre urutinerte unggutter og Robertson skulle laget stå høyt. Det er nesten helt uforståelig at laget ikke skal kunne spille annerledes, når det er så innlysende hva alle motstandere skal prøve seg på.

Og det fungerer også for motstanderen. Hvor mange ganger havnet ikke de helrøde i trøbbel på at Fulham vant ballen, og slo den enkelt over forsvaret og inn i bakrom?

Michael Cox i The Athletic skrev en sak før helgen om at Klopp ikke alltid har spilt på denne måten. Det er gode grunner for å spille slik, men da må du ha spillerne til det. Dette er vondt å se på.

• – Nå må Liverpool gå bort fra den høye forsvarslinjen, den er en katastrofe

Lyspunktet… Om det finnes

Etter fire negative ting om kampen, er det noe som helst å glede seg over?

En må tenke hardt og lenge, for dette er så mørkt som det har vært under Klopp. Ingenting fungerer, og nå blir det også gjort rare valg. Kanskje at Fabinho fikk spille 15 minutter sentralt på midtbanen kan nevnes som positivt. Eller at Naby Keita og Diogo Jota spilte 90 minutter – uten at de på noen måte storspilte.

Lyspunktet får være at enkelte nøkkelspillere ikke har noen som helst unnskyldning før onsdagens kamp, og bør være uthvilte, sultne og fullt fokuserte på å få laget videre til en kvartfinale. Med 2-0 og to bortemål det være mulig å få til.

Champions League ser nå ut til å være det det eneste de røde har igjen å spille for, og det eneste som kan redde sesongen. En topp fire-kamp, som ikke så helt umulig ut, virker det som klubben har gitt opp.