Til minne om «The Saint»
Han er en av Liverpool FCs største legender og klubben satte rekord for å kjøpe spissen som hadde imponert med Skottlands raskeste hat-trick.
Det var med stor sorg at Liverpool-supportere, venner, familie og tidligere spillere fikk nyheten i dag om at en av Liverpools største legender gikk bort 1. mars etter lang tids sykdom, 82 år gammel.
Ian St. John kom til Liverpool i 1961 og spilte for klubben i ti år. Og som så mange av Liverpools tidligere spillere, vendte også han tilbake til Merseyside der han bosatte seg for resten av livet da han avslutta spiller- og trener-karrieren.
Etter at han la opp, skulle han bli å se på tv i en årrekke og stemmen hans og latteren hans var ofte å høre i radio. Han var en strålende programleder og han representerte ofte klubben på Anfield i mange ulike sammenhenger.
Han gikk under navnet «The Saint» og var svært populær både på banen, på eteren og midt blant folk.
Rekord-signering
Bill Shankly hadde sett både Ian St. John og Ron Yeats i aksjon da de spilte mot hverandre på hvert sitt militærlag i Skottland. Liverpools skotske manager klarte først å overbevise styret om å kjøpe Ian St. John, som allerede hadde Skottlands raskeste hat-trick på samvittigheten. To minutter og 30 sekunder trengte han for å nette tre for hjemstedsklubben Motherwell mot Hibernian i 1959.
STOR SPILLER: Ian St. John har vært en svært betydningsfull spiller i Liverpools historie.
St. John var den dyreste spilleren Liverpool FC noensinne hadde kjøpt da de betalte 37.500 pund for «The Saint» i 1961. De dobla faktisk den forrige rekordsummen for å få ham. Man skulle tro at en slik kjøpesum kunne sette urimelig hardt press på spilleren. Fotballhistorien er full av slike eksempler. Men St. John lot seg ikke vippe av pinnen av ekstra forventningspress bare fordi han hadde kommet til klubben med en skyhøy prislapp.
– Følte presset? Langt ifra! Vi spilte fotball og tenkte at dette er bare fantastisk. Tenk at vi får betalt for å spille. Sjøl om det var minimumsbetaling, fikk vi betalt for noe vi hadde lyst til å gjøre. Og det foran tilskuere som satte pris på oss. Det var vidunderlig. Absolutt ikke noe press. Det er noe du plager deg sjøl med om du hele tida går rundt og sier: «Vi må vinne, vi må vinne!» Men Shankly sendte oss ut med en helt annen beskjed: «Kom igjen, gutter! Gå ut på banen og ha det gøy!» Dette fortalte St. John i boka «Liverpoolkapteiner».
Ian St. John hadde en strålende start for de røde og briljerte mot erkerivalen Everton og scora hele tre mål. Han skulle raskt vise seg å være verdt rekordsummen, samtidig som det overbeviste styret om at Shankly hadde noe klokt på gang i sitt ønske om å investere dyrt i sine to utvalgte, skotske spillere og han fikk kjøpe midtstopperen Ron Yeats også.
VANT FA-CUPEN: Ron Yeats og Ian St. John etter at Liverpool ENDELIG vant FA-cupen.
Hard oppvekst
Ian ble født i 1938 og vokste opp i svært fattige kår i Skottland i Motherwell, en gammel stålby i innlandet mellom Glasgow og Edinburgh. – Huset var så skrøpelig at det burde ha vært jevna med jorda, har Ian fortalt.
De bodde i uverdige, kummerlige forhold. Fattigdommen var stor. Han var liten da andre verdenskrig brøt ut og kan huske sirenene som ulte og varslet om nye bomberegn, om flukten til tilfluktsrommene, om redselen, kaoset og knappheten på mat.
Ians far kom aldri hjem igjen fra krigen. Slik ble The Saint farløs bare seks år gammel.
Om å gi alt
Heldigvis dukka det opp andre farsfigurer i livet. Lærere som brydde seg ekstra, fotballtrenere, dedikerte menn i oppveksten. Og i 1961, da han var 23 år, møtte han den største farsfiguren av dem alle, Bill Shankly.
– Shankly kunne ikke fordra folk som fikk tilliten i førsteelleveren, og som ikke var villige til å gi alt. Han hatet folk som var uærlige. Han sa til og med at om han hadde vært en gaterydder i Liverpool, skulle han sørge for de reneste gatene i byen. Sånn så han nemlig på livet: Det spilte ingen rolle hva du gjorde, så lenge du var best på det du jobba med. Man må streve etter å være best og være ærlig mot andre mennesker. Alltid gjøre sitt beste, sjøl om man jobber med enkle oppgaver. Det var budskapet han alltid prenta inn i spillerne sine.
LEGENDE: Ian St. John var en skikkelig Liverpool-legende.
Ian var overbevist om at dette menneskesynet var med på å bygge et lag av omtenksomme medmennesker og gode lagkamerater. Shanklys tydelige beskjed om å jobbe for hverandre, hjelpe hverandre, dra lasset sammen, gjøre andres dårlige pasninger til gode pasninger. Sånn kan man som lagkamerater og venner også gjøre dårlige dager til gode dager for andre på laget. Slik kunne dårlig spill løftes til godt spill. Noen tok ekstra ansvar, hvis en på laget spilte en dårlig kamp eller to. Det handlet om å løpe litt ekstra, oppmuntre, slåss for to, istedenfor å kjefte og bruke tida på beskyldninger. Neste kamp kunne det være nettopp du som ikke hadde dagen, og som trengte litt ekstra støtte.
– Både i livet generelt og i fotballen handler det først og fremst om hvordan du behandler andre mennesker. Shankly var så utrolig god på dette. Han hadde satt seg høye standarder i livet som han levde etter. Han hadde jobba nede i gruvene i Skottland og lært hvor viktig det var å stå på og jobbe for hverandre. Han var en fantastisk rollemodell og mann. Han kunne vært politiker og en bedre statsminister enn noen av dem vi har hatt fram til nå!
Sjeldent godt humør
Ian St. John var en mann med et særdeles godt humør og han hadde alltid en morsom kommentar på lur og latteren satt løst. Han tok seg selv uhøytidelig og hadde tid til alle.
I anledning Bill Shanklys 100 årsjubileum var han med supporterklubben og Shanklys barnebarn Karen Gill og undertegnede på norgesturné da Shanklys eneste bok, «Shankly. Rett fra hjertet» ble lansert på norsk. Det skulle bli en tur med latter hele veien og der mange sterke og morsomme historier fra det berømte 1960-tallet-laget ble delt. Dette er for øvrig tidligere manager og Liverpool-legenden Roy Evans favoritt-lag.
NORGESTURNE: Ian St. John var med på Norges-turné i forbindelse med Bill Shanklys 100-årsjubileum.
Ian St. John skrøt også ofte av Liverpool-supporterne. Hvor støttende de var, og hvor viktig rolle de hadde med å få spillerne til å glede seg til kampene. Samspillet mellom supporterne og spillerne var en avgjørende suksessfaktor. For jo større spillegleden var, jo bedre fotball serverte de røde, som igjen ga tilskuerne størst mulig glede av å se på kampene.
Legendarisk FA-cup
Dette førte ikke bare til at de klatra opp i toppdivisjonen, de vant den også. Og 1. mai 1965 skulle de også hente hjem en gjev pokal som Liverpool FC aldri hadde hatt i premieskapet sitt før. FA-cupen.
De møtte et sterkt Leeds United i finalen på Wembley. Englands nasjonale storstue var pakka med folk. Leeds var et vanskelig lag å slå. De var et veldig gode. Sterke i forsvar. Det ble en beintøff kamp.
Regnet hølja ned, banen var blytung. Etter bare tre minutter pådrar Liverpools Gerry Byrne seg et brudd i kragebeinet etter en duell med Leeds kaptein Bobby Collins. Men han fortsetter likevel å spille, til tross for sterke smerter. Det er ingen å bytte inn, og denne finalen skal vinnes.
I 100. Minutt står det 1-1. Så stormer Ian Callaghan ned høyrekanten og legger inn til Ian St. John. På mållinja står to Leeds-spillere. Likevel klarer St. John på akrobatisk vis å heade inn 2-1-målet i 111. minutt.
Jubelscenene og folketrengselen da Liverpool tok imot sine helter etterpå taler for seg. Det så ikke ut som en eneste person ekstra hadde fått plass i det enorme folkehavet de kjørte mellom i åpen buss, før Yeats løfta trofeet på balkongen av Rådhuset i Liverpool. Ikke engang verdensstjernene The Beatles kunne vise til å ha skapt en slik trengsel i byen. Snakk om hjemkomst!
VANT FA-CUPEN: I 1965 vant Liverpool endelig FA-cupen, for aller første gang. Ian St. John ble matchvinner.
Litt av en reise
For en ferd Ian St. John var med på. Spille laget opp fra andredivisjon, vinne toppdivisjonen etter få år, så vinne den aller første FA-cupen.
– Vi hadde svært tette bånd mellom oss. Dessuten var spillet veldig annerledes da, fordi vi ikke hadde en stor stall med et digert apparat rundt, slik det er i dag. Vi var en liten stall der spillerne spilte hver uke, sesongen igjennom. Ingen innbyttere. Så ble du skadd, fortsatte du å spille. Og vi var det samme laget år ut og år inn, og vi spilte seksti kamper hver sesong. Slik ble vi svært knytta til hverandre, utdypet St. John.
Ian St. John scora 118 mål på 425 kamper for Liverpool, mellom 1961 og 1971 og vant to ligamesterskap, vant andredivisjon og FA-cupen i tillegg til tre Charity Shields. Vi sender våre tanker til hans familie, venner og tidligere lagkamerater. Hvil fredfullt, The Saint. Du vil bli dypt savna.
Sitatene er hentet fra boka «Liverpoolkapteiner. Ledelse og lidenskap»
GLAD MANN: Ian St. John var kjent for sitt gode humør.