Kampkommentar Liverpool - Chelsea: Tegn til storhet før Liverpool kjørte seg fast i gamle synder

Det som kunne blitt en festkveld og en saftig advarsel til rivalene, endte i en frustrerende poengdeling mot en blå mur fra London. Men det er ingen grunn til å grave seg ned for Liverpool.

Liverpool - Chelsea 1-1 (1-1)

Alt lå til rette for at vi kunne proklamere at Anfield er tilbake, Liverpool er tilbake og at rivalene nå hadde stor grunn til å frykte Jürgen Klopps menn i gullkampen. Kanskje alt dette stemmer, men etter den målløse omgangen mot ti innbitte Chelsea-forsvarere kan vi ikke rope like høyt.

Liverpool kjørte seg etter hvert fast i syndene fra en svunnen tid - da tribunene var tomme og bortelagets mål var stengt fra januar til mars i år. Den intense jakten på et vinnermål etter pause ebbet ut i en idéløs og stillestående gjeng som lot seg frustrere av et bortelag som tydeligvis ble tent av den umulige oppgaven - å stanse det som skulle bli en uunngåelig rød fest foran The Kop.

Et kvarter ut i andre omgang gjorde vi oss klare til å sprette champagnen og erklære tittelkampen for åpnet, men Liverpool sviktet i det som var kjent stil i første kvartal i 2021.

Definitivt en misbrukt mulighet, men samtidig kunne det vært mye verre - midtveis i første omgang begynte vi å frykte det verste.

En ung og teknisk «kriger»

Første omgang startet akkurat som man kunne forvente i et toppoppgjør. Det var knalltøffe dueller og høyt tempo, herlig trøkk fra tribunen og nerve i høyspenn.

STRÅLENDE IGJEN: Harvey Elliott viste hva han er god for.

STRÅLENDE IGJEN: Harvey Elliott viste hva han er god for.

Og mannen som gikk i den første duellen, var 18 år gamle Harvey Elliott. For andre helg på rad fikk han tillit fra start i Premier League, og igjen tok han vare på sjansen og viste at et år i Championship virkelig har gjort han til en robust spiller. I starten viste han frem sine fysiske og «krigerske» evner. Først i en hodeduell i det første minutt, så i en beinhard takling to minutter senere.

Teknikken og overblikket viste han hele veien, og den dødelige venstrefoten kom også til syne tidlig i form av et frekt langskudd før fire minutter var gått.

Elliott viste vei for et Liverpool som tok tak i kampen, og det så ut som en hjemmekamp som virkelig kunne vise hva laget er gode for.

Kalddusj

Men midtveis i omgangen kom kalddusjen. Og den kom på en måte vi trodde ikke var mulig etter at Joel Matip og Virgil van Dijk har returnert fra skade - på corner. Men tellefeil gjorde at Kai Havertz kunne stå alene og heade ballen i en bue over Alisson Becker og i mål. Ikke i henhold til manus, og Liverpool vaklet litt etter scoringen.

Etter 0-1 ble det for mange upresise langpasninger og litt for hektisk og utålmodig spill. Frem til Salah, Mané og Firmino, som etter hvert måtte byttes ut for Jota, begynte å spille langs bakken sammen med Elliott og Alexander-Arnold. Den nye høyresiden til Liverpool er nesten umulig å hanskes med for motstanderne.

KALDDUSJ: Chelsea tok ledelsen og stilnet hjemmepublikummet.

KALDDUSJ: Chelsea tok ledelsen og stilnet hjemmepublikummet.

Men det var fra en corner dramatikken før utlikningen kom. Klabb og babb i feltet og til slutt en hands på streken som førte til at Reece James korrekt ble utvist. Fra straffemerket var selvfølgelig Mohamed Salah sikkert.

Det er også på sin plass å nevne at VAR i dette tilfellet fikk vist seg fra si beste side, etter å ha vært Liverpools uvenn i lang tid.

Stormløpet tok slutt - og dommeren hjalp til

I andre omgang var det bare én ting som stod på menyen: Trøkke ballen inn i mål mot et ultradefensivt bortelag. Langskudd ble medisinen i stormløpet mot Edouard Mendys mål. Chelsea vet å forsvare seg, og selv med ti mann ble det en meget vanskelig oppgave å bryte ned den blå muren.

Midtveis i omgangen gikk kampen inn i et spor vi ble for vant til å se forrige sesong. Stillestående og frustrerende. Selv publikum kjørte seg fast, og de klarte ikke å gi laget det ekstra trøkket de trengte for å få ballen i mål.

Øyeblikket kunne kommet etter 84 minutter, men Salahs avslutning ble for veik. Sluttspurten uteble, og det i endte uavgjort mellom to lag som garantert kommer til å kjempe helt i toppen når drar seg til.

Kvelden ble ikke bedre av at Anthony Taylor tydeligvis hadde glemt den berømte lista dommerne skulle legge seg på etter EM. Han var til og med i EM selv, men i kveld gjorde han og dommerteamet lite for å få flyt i spillet. Dommeren var svært blåsevillig da bortelaget åpenbart desperat la seg ned etter frispark for å få pause fra Liverpools intense press. Spesielt Jorginho kan takke Taylor for mange billige frispark i kveld. At han i tillegg presterte å legge til kun tre minutter i andre omgang var utrolig. På det tidspunktet så det ut til at Liverpool kunne spille til i morgen uten å score, men Taylor ga Chelsea god hjelp da de trengte å få tiden til å gå.

Kampavgjørende var det ikke, og et Liverpool på sitt beste hadde klart å avgjøre kampen. Men mot et av de beste forsvarene i verden kan det bli vanskelig også mot ti mann. Chelsea kan kunsten å forsvare seg.

FRUSTRERENDE: Anthony Taylor bidro til frustrasjonen.

FRUSTRERENDE: Anthony Taylor bidro til frustrasjonen.

For Liverpool føles det hele mest som en misbrukt mulighet, men samtidig har vi mye positivt vi kan sitte igjen med.

Virgil van Dijk hadde Lukaku i lomma nesten hele kampen, og etter hvert fikk også Matip opp dampen. Elliott var i perlehumør, og laget kommer bare til å bli bedre etter hvert som de spiller seg i form.

Nå ber vi bare om en landslagspause der alle kommer uskadd fra begivenhetene. Så blir det nok mye å juble for utover høsten.