Kampkommentar: Skrekkelig borteform kan tyde på at feil ble gjort i sommer

Nottingham Forest - Liverpool 1-0 (0-0), City Ground: Luis Diaz, Diogo Jota og Darwin Nunez manglet fra angrepet, men mot en tabelljumbo som stod med sju scoringer, 23 baklengs og seks poeng etter elleve kamper finnes ingen unnskyldninger for Jürgen Klopp og Liverpool. 

Virgil van Dijk burde scoret hattrick og Trent Alexander-Arnold var også nære, men faktum er at Liverpool tapte fortjent på City Ground. Alisson, som vi like gjerne kan kåre til sesongens spiller med det samme, reddet de røde fra et styggere tap etter pause. 

Fasit i denne sesongens Premier League er to poeng på fem bortekamper. Poengtap mot Arsenal, Manchester United og tildels Everton må man kanskje tåle. Ett poeng til sammen mot Fulham og Nottingham Forest er ikke akseptabelt uansett hvordan man vrir og vender på det. 

Med en skade- og sykdomsliste som lørdag bestod av hele åtte spillere, må noen store spørsmål stilles. Hva i alle dager er det som foregår på Liverpools treningsfelt? Og betaler vi nå prisen for en sommer der feil ble gjort? 

Skadekrise annenhver sesong?

Det første spørsmålet er for oss som sitter på utsiden umulig å svare på. En øreinfeksjon på Thiago er det selvsagt umulig å klandre noen for. Men med muskelskade etter muskelskade, etter en vårsesong der skader nærmest var et fremmedord på treningsanlegget i Kirkby, må man begynne å lure på om det gjøres noen feil i det medisinske apparatet. 

Vi trenger selvfølgelig ikke gå mer enn to år tilbake for å få beviset på at en skadekrise er en voksende bølge som fort blir umulig å stoppe. De som er friske må spille mer enn anbefalt, og kampbelastningen fører etter hvert til at de også må ta telling. 

I så måte er det kanskje urettferdig å klandre noen som helst for at en slik skadesituasjon oppstår igjen, men når det skjer så hyppig er det all grunn til å stille spørsmål. 

Og det bringer oss over på det andre spørsmålet. For når skadehistorikken til spillerne i stallen er som den er, var det kanskje litt vel optimistisk å gå inn i en ekstremt krevende sesong uten å hente inn forsterkninger. 

Rotasjonsspillere er borte

For første gang denne sesongen må vi stille spørsmålet om vi savner de trofaste «stallspillerne» Takumi Minamino og Divock Origi. Sistnevnte var mye skadet, men hadde som kjent en notorisk evne til å være der da vi trengte ham. 

Dagens kamp ble avsluttet med tre midtbanespillere og en kantspiller i angrepsrekken. Roberto Firmino var tom for krefter og ble byttet ut, og den nevnte trioen Nunez, Diaz og Jota var skadet. 

På høyreback er fremdeles en 36 år gammel midtbanespiller løsningen vi ser til når Trent Alexander-Arnold enten trenger hvile eller er skadet. James Milner var fantastisk mot Manchester City og var langt fra å være den dårligste mot Forest, men det er likevel et lite symptom på at en eller annen plan har gått skeis. På motsatt banehalvdel spilte Neco Williams en kamp full av entusiasmen Liverpool kunne trengt i sitt lag. 

Darwin Nunez ser veldig lovende ut og hadde kanskje scoret i dag, men var det riktig å svi av så godt som hele overgangsbudsjettet på én mann vel vitende om at mange i spillerstallen ikke er til å stole på over en hel sesong? Eller, for å vri på spørsmålet - burde FSG åpnet sjekkheftet og gitt Jürgen Klopp flere spillere i et vindu der alle rivalene brukte store penger på å forsterke spillerstallen? 

Kanskje har tyskeren rett i at det er umulig å konkurrere med enkelte av rivalene på pengefronten, og at det vi ser denne sesongen er et litt mer riktig bilde av hvor Liverpool egentlig bør være når laget ikke presterer over evne. 

Unnskyldningene holder ikke

Men i dag blir det for lett å skylde på noe av dette. Tap på bortebane mot tabelljumboen, som også har sine skadeproblemer, holder ikke. 

Etter kampen sier James Milner at de sliter med å finne flyten, og selv om Klopp korrekt påpeker at laget hans burde vunnet basert på antall sjanser de skapte på dødball, er det skummelt hvor lite som produseres i åpent spill. 

Kraften av Anfield kombinert med kvaliteten som fremdeles finnes i spillerne gjør at resultater fremdeles kan hales i land der, selv om det har vært skuffende uavgjort mot både Crystal Palace og Brighton. 

Men når Liverpool møter hjemmelag som kjemper med alt de har foran et heltent publikum, ser vi gang på gang at de kjempes ut av stilen. Om det er slitasje i troppen, mangel på selvtillit, noen prosent mindre vilje, taktiske utfordringer eller en kombinasjon av alt er vanskelig å si.

Etter en uke som ga oss så mye optimisme, handler det nå om å komme helskinnet gjennom ukene frem til VM, og starte på nytt når juleprogrammet sparkes i gang.

• Vår spillerbørs etter kampen