Tenk å være oss!
Sannsynligvis er det vi opplever akkurat nå, noe vi selv også kan se langt etter å oppleve igjen. Noe vi selv vil være misunnelig på oss selv for å ha opplevd om noen år.
På The Kop henger det et banner som oppsummerer fint hvordan det bør være å være Liverpool-supporter om dagen: «Tenk å være oss!», står det.
Det handler nok om å nyte øyeblikket mens vi har det, men når man står midt oppi det, får faktisk nervene uvanlig mye juling. Det spilles finale på finale på finale i både hjemlige cuper, europacup og serier, og aller helst skal vi se at Manchester City går på et bananskall på toppen av det.
Sett utenfra så er det vi Liverpool-supportere akkurat nå opplever det alle andre managere, spillere og ikke minst supportere er misunnelige på. Noe de kan se langt etter.
Sannsynligvis er det vi opplever akkurat nå, noe vi selv også kan se langt etter å oppleve igjen. Noe vi selv vil være misunnelig på oss selv for å ha opplevd om noen år. Å kjempe på fire fronter, å jakte kvadrupel, og være så nær som vi er nå, er noe det er stor sannsynlighet for at man ikke opplever igjen. Det er dette året vi skal fortelle barn og barnebarn om.
Sett utenfra så er det vi Liverpool-supportere akkurat nå opplever det alle andre managere, spillere og ikke minst supportere er misunnelige på. Noe de kan se langt etter.
«Imagine being us», står det på en banner på The Kop med klar melding til Manchester United-fansen.
Med andre øyne
Så vanvittig heldige de er de som kan se dette Liverpool-laget uten å tenke på resultat, uten å tenke på det som venter rundt neste hjørne, uten å frykte et baklengsmål eller to som mot Everton. De som bare kan nyte pasningsrepertoaret og de tekniske detaljene til Thiago Alcantara i sitt livs beste Liverpool-form, nyte Sadio Mané tilbake bedre enn på lenge, og nyte alle scoringene til Mo Salah og Diogo Jota, og se hvordan Luis Diaz har forsterket et allerede kriminelt godt angrep. Jeg kunnet skrevet et kjærlighetsbrev til hver eneste spiller fra 1 til 67.
Jeg nyter alt dette jeg også, jeg elsker alt de gjør og alt de står for, hver eneste berøring. Men i øyeblikket, underveis i kampene, er det alltid en liten følelse av «hva hvis …?», «hva om …?». Og med et sikkert urettferdig surt blikk og stygge banneord på de få berøringene som ikke går de rødes vei. Men det er vel det som gjør at vi elsker dette spillet også.
Oh Andy, Andy ... for et øyeblikk for Robertson å levere et mål på også.
«Seriefinalen» mot Manchester City var forferdelig å se på, men det var visstnok en fantastisk fotballkamp – har jeg hørt.
Jeg skulle jeg gjerne sett med nøytrale øyne, men det var for engasjerende og for mye på spill til å nyte det. Etter en «seriefinale» med alt på spill, etter en kvartfinale i Champions League med alt på spill, og en semifinale i FA-cupen mot Manchester City, der alt sto på spill, møtte heldigvis Manchester United opp på Anfield. Plutselig så det ut som ingen ting sto på spill mer. Det var en slags fotballens Harlem Globetrotters som holdt show.
For kampen mot Manchester United på Anfield er kanskje den fotballkampen jeg har kunnet nyte mest noen gang. I hvert fall slik jeg husker det nå (jeg har korttidshukommelse).
For kampen mot Manchester United på Anfield er kanskje den fotballkampen jeg har kunnet nyte mest noen gang. I hvert fall slik jeg husker det nå (jeg har korttidshukommelse).
Estetisk nytelse
Det var en estetisk nytelse, det var en kamp der man kunne se storheten til dette Liverpool-laget males gjennom 90 minutter, og man kunne nyte det uten fnugg av redsel for at det skulle gå galt. Man kunne endelig se hvor mye bedre vi er nå enn vår argeste konkurrent i Premier League-æraen. Det var gåsehud i hvert spark.
Og for en flyt vi har akkurat nå. Når alle fryktet Thiago var skadet fordi han tok seg til låret, viste det seg at det ikke var en avrevet hamstring, men en revnet shorts. Da er det bra kontraster til fjoråret!
Som alltid kan mye ha endret seg fra dette skrives til sesongen er over, men uansett hva som skjer fra nå og ut sesongen, så har det vært en fantastisk sesong.
Liverpool-kaptein Niamh Fahey hever trofeet som er det synlige beviset på at Liverpool har vunnet Championship denne sesongen, og rykker opp i FA Women's Super League.
La oss bare håpe ligacuptrofeet får selskap av en FA-cup, en Champions League-pokal og aller helst et Premier League-trofé også i 2022. Og det er ikke bare herrene som leverer, damelaget har også sikret opprykk denne sesongen.
Men nyt dette uansett, prøv i hvert fall. For alle andre vil være oss!