Britene vaksinerer i et rasende tempo
Storbritannias vaksineprogram vekker oppsikt.
Etter en brutal start på 2021, har Storbritannia fått viruset under kontroll, og er blant de beste i verden på vaksinering.
Mandag sa statsminister Boris Johnson at man må forvente at den tredje bølgen som herjer på kontinentet, også vil nå de britiske øyer.
– Når en bølge treffer våre venner, er jeg redd den skyller opp på våre bredder også. Jeg forventer at vi vil merke effekten av dette snart. Derfor fortsetter vi vaksineprogrammet vårt så fort som mulig, sa Johnson.
Over 30 millioner vaksinedoser har blitt satt på Storbritannia og så godt som 28 millioner har mottatt den første dosen. 419,618 doser ble satt på søndag, men det er tallene fra fredag og lørdag som virkelig har vekket oppsikt: 711,156 doser på fredag og 844,285 doser på lørdag. Dette er gode nyheter for de som håper å se tilskuere tilbake på tribunene til siste ligakamp, og lover godt for en retur til normalen innen neste sesongstart.
– Passivitet mer risikabelt enn handling
En av årsakene til at britene har lykkes med sitt vaksineprogram er at de valgte å gå bort fra en av de første anbefalingene til vaksineprodusentene.
Storbritannia startet vaksineringen den 8. desember. Da det nye året ringte inn skyllet en ekstremt smittsom og dødelig bølge innover fotballøya: på det meste ble det registrert over 68,000 smittetilfeller (8. januar) og 1,823 dødsfall (20. januar). Landet har vært i en desperat situasjon og en kjapp utrulling av vaksiner var strengt nødvendig – selv om det kom med en kalkulert risiko.
VAKSINERER MILLIONER: Britene har vaksinert 28 millioner mennesker. Her snakker statsminister Boris Johnson med noen mottakere av vaksinen den 19. mars i London.
Vaksineprodusentene Pfizer og AstraZeneca anbefalte i utgangspunktet at dose nummer to skulle settes tre uker etter dose én. AstraZeneca hadde testet lengre intervaller på noen av sine frivillige og resultatene var gode, men Pfizer hadde ikke gjort noen lignende tester.
Likevel avgjorde britiske helsemyndigheter at det viktigste var at så mange som mulig fikk en viss beskyttelse fra viruset. Derfor endret de strategi på nyåret, og venter nå tolv uker fra første til andre dose.
– Forsiktighetsprinsippet favoriserer passivitet som en måte å redusere risiko på. Men problemet er at dette er ikke normale tider, og passivitet kan være mer risikabelt enn handling, sa professor Sir David Spiegelhalter fra Cambridge University forrige uke.
Forventer forsyningsproblemer
En annen årsak til suksessen er at de var tidlig ute med å inngå avtaler med produsenter.
Britene har bestilt over 400 millioner doser fra de syv mest lovende vaksinene. Tre av dem har blitt godkjent, og det er Pfizer, AstraZeneca og Moderna. Pfizer-vaksinen ble først tatt i bruk tidlig i desember, og AstraZeneca tidlig januar. Den første forsendingen av Moderna er forventet i april. Britene importerer Pfizer-vaksinen fra Brussel og produserer selv AstraZeneca/Oxford-vaksinen i Oxford og Keele.
Myndighetene inviterer nå alle over 50 år til å booke seg inn for sin vaksine, etter at de fire første gruppene – de over 70, sykehjemsbeboere, helsearbeidere og de sårbare gruppene – alle hadde blitt tilbudt vaksine innen midten av februar. Det er disse gruppene som har stått for 88% av dødsfallene i Storbritannia så langt.
Så langt har nesten 28 millioner mennesker fått den første vaksinedosen, men det er ikke sikkert de imponerende tallene fortsetter. Myndighetene har advart at man vil se en nedgang i vaksiner i april grunnet forsyningsproblemer. I april tror man også at antall andre doser vil overgå første doser.
Likevel er de trygge på at de klarer å følge planen, og ha alle over 50 vaksinert med første dose innen midten av april, før de over 40 får tilbudet. Målet er at samtlige briter over 18 år vil bli tilbudt vaksinen før utgangen av juli.
Storbritannia valgte å ikke følge EUs vaksineprogram og har handlet på egenhånd.
VAKSINE PÅ FOTBALLSTADION: En mann mottar en vaksinedose på Riverside Stadium i Middlesbrough 22. mars.
Storbritannia nølte ikke med å forplikte seg til vaksineprodusenter. I mai 2020 ble det klart at de hadde bestilt 100 millioner doser av AstraZenecas vaksine. EU-kommisjonen ventet til august med å gjøre det samme. Da det oppstod produksjonsproblemer hos en av underleverandørene som skulle produsere AstraZenecas vaksiner til EU, gikk produksjonen tilnærmet smertefritt i Storbritannia. AstraZeneca nektet å gi noen av vaksinene produsert i Storbritannia til EU.
I juli 2020 forpliktet Storbritannia seg til 40 millioner doser av Pfizer-vaksinen.
Ingen blodpropp i Storbritannia?
AstraZeneca-vaksinen har blitt satt på pause i Norge etter at fem mottakere av vaksinen utviklet blodpropp, blødning og lavt antall blodplater. Tre av disse har senere omkommet. «Legemiddelverket kan ikke utelukke at disse tilfellene kan ha en sammenheng med AstraZeneca-vaksninen», skrev Legemiddelverket i en pressemelding denne helgen. Norge satt bruken av AstraZeneca-vaksinen på pause den 11 mars.
I følge data fra AstraZeneca har det blitt rapportert om 37 tilfeller av blodpropp av 17 millioner mennesker som har fått vaksinen i Europa. EMA, EUs legemiddelverk mener man ennå ikke kan se en sammenheng og står fast på at vaksinen er trygg, og det samme gjør WHO og MHRA i Storbritannia.
England har funnet fem tilfeller av den samme sjeldne kombinasjonen man har oppdaget i Norge, samtlige tilfellene blant vaksinerte menn i alderen 19 til 59 år. En av mennene døde.
AstraZeneca er en av vaksinene britene har satset på, og mange millioner vaksinedoser har blitt satt.
– Gitt den ekstremt sjeldne forekomsten av denne tilstanden blant de 11 millionene som har blitt vaksinert, og en sammenheng med vaksinen ikke er påvist, fortsetter fordelen av vaksineringen mot covid-19 – med tilhørende risiko for innleggelse og død – å oppveie risikoen for potensielle bivirkninger, sa MHRA-direktør June Rainer til The Telegraph.
– Du bør derfor fortsette å stille til vaksinering når det er din tur.