Liverpool har våknet til live
Mandag 12. april var en festdag i England da puber og restauranter kunne åpne for uteservering. Jeg gikk en tur i Liverpools gater og kjente på stemningen.
Så var den her, dagen engelskmennene har lengtet etter. Mandag 12. april gikk tok man steget videre mot normalen da punkt to på Boris Johnsons gjenåpningsplan ble aktivert. Nå kunne endelig butikker, treningssenter og frisørsalonger åpne dørene igjen. Det samme kunne puber og restauranter, dog kun for uteservering. Da passet det jo glimrende at værgudene valgte å velsigne balløya med strålende solskinn og skyfri himmel hele dagen.
Fra sentrum til Anfield
Det var ikke varmt. Dagen startet med en haglstorm her i Liverpool, andre steder i landet ble det meldt om snø. Men så lettet morgenens skylag, solen titten frem, og det var duket for en magisk dag i Liverpool.
Ingenting slår et levende Liverpool.
Jeg tok toget inn til sentrum og gikk alle gatene jeg savnet, tok til meg alle inntrykkene jeg har lengtet etter.
Handlegatene var fulle av folk. Køen til Primark strakk seg rundt hjørnet, til baksiden av det store bygget, ned School Lane, til høyre ned Peter’s Lane og ut ved Topshop. Billigkjeden har ikke nettbutikk så dette var første gang siden 4. januar man hadde muligheten til å plukke opp noen billige klesplagg. Det var ikke rart køen var lang.
Når Liverpool lever er alt vel.
BOLD STREET: I Bold Street kunne butikker og restauranter feire gjenåpning.
Det pumpet høy musikk fra Concert Square fra klokken 11 på formiddagen. På Bold Streets mange uteserveringer krydde det av glade mennesker. Det var fortsatt relativt stille i Mathew Street da jeg gikk forbi i halv ett-tiden, men jeg tviler ikke på at det tok seg opp utover dagen. Castle Street yret, gresset på Chavasse Park var dekket av lettkledde scousere, sola gjenspeilte seg i Albert Dock så sterkt at vannet nesten blendet meg. Restaurantene rundt docken hadde ingen ledige bord.
En positiv ting som har kommet fra pandemien er flere bilfrie gater i sentrum, og det yrende folkelivet det skaper. Castle Street har stengt av halve gata for trafikk og latt serveringsstedene ta over de brede fortauene. I Bold Street har restaurantene flyttet seg ut i veien. Det kan gjerne fortsette sånn, når alt er over.
FOLKELIV: Det yret med liv i Bold Street, hvor restaurantene har flyttet ut på gata. Men ting er ikke helt tilbake til normalen. Munnbind er fortsatt et del av hverdagen, og i Chavasse Park har de markerte sittebobler som oppfordrer til fortsatt sosial distansering.
Jeg reiste til Taggy’s i Anfield Road hvor tre unge gutter sto utenfor og ventet på at de skulle åpne. «Vi har ventet i en halvtime», fniste de, desperate etter å sette leppene mot et kaldt pint-glass. Omsider slapp de inn og kunne slikke sol og drikke øl i den store hagen, drevet av nordmennene Tage og Kamilla Herstad.
RETT ETTER ÅPNING: Så fort Taggy's åpnet dørene strømmet tørste scousere inn.
Gjenåpningen
Det lå en lettelse i lufta. Endelig hadde man muligheten til å stikke og ta en pils på puben, eller raske med seg noen billige sokker fra Primark. Det man tidligere så på som en selvfølge, ble nå en belønning. En belønning for å ha satt store deler av livet på vent for å redde familie, venner og naboer. En belønning, vel fortjent, for å ha stanset den ukontrollerte spredningen av viruset som man så på starten av året.
For denne tredje lockdownen har vært beintøff for mange. I den første lockdownen hadde man sola, man hadde finværet, og man hadde motivasjonen. Den andre lockdownen var forholdsvis kort, bare en måned lang, og med jula på andre siden.
Men så kom denne, kort tid etter den andre, og den var forventet men uvelkommen. Det verste var uvissheten, usikkerheten på hvor lenge det skulle vare denne gangen. Og så var det det engelske vinterværet med bitende vind og sidelengs regn. Og så var det dødsfallene. 1823 mennesker døde på én dag i januar.
I slutten av februar lanserte Johnson sin plan for gjenåpning. Den 8. mars åpnet skolene, tre uker senere fikk man lov til å sosialisere med opp til seks personer så lenge det var utendørs. Da dette ikke hadde noen effekt på smittetallene, kunne man mandag ta et steg videre.
MANN ISLAND: Mann Island i solskinnet.
ALBERT DOCK: Båter og restaurantgjester på Albert Dock.
Neste merkedag er 17. mai, da puber og restauranter skal åpne for innendørsservering og man kan møte opp til seks personer innendørs og 30 personer utendørs. Det er også her man håper at man kan åpne for opp til 10 000 tilskuere på Anfield, i tide til siste hjemmekamp mot Crystal Palace 23. mai.
Dette neste steget avhenger av at smittetrykket holdes nede og vaksineringen fortsetter i sitt vellykkede tempo. Festscenene som utspilte seg i Liverpool og resten av landet i går gjør meg litt tilbakeholden. Johnson tar neppe et steg tilbake, men kan sette på bremsen.
Men samtidig som klemmer og kyss ble delt mellom berusede briter, har det også blitt satt nesten 40 millioner sprøytestikk. Over 32 millioner har fått første dose, nesten åtte millioner er fullvaksinert. Dette kan gå veien.