Liverpools kronglete vei til «den perfekte modellen». Nå må klubben igjen tenke nytt
Det første Fenway Sports Group gjorde var å endre på strukturen over manageren.
Sommeren 2010 var det Tom Hicks og George Gillett som eide Liverpool. Christian Purslow var klubbens daglige leder. Han hadde stor tro på sine egne kunnskaper rundt fotballen, og var mannen som hentet Joe Cole som Bosman-spiller, og Roy Hodgson som klubbens nye manager.
At han fortsatt har stor tro på at han har et øye for spillere og måten det skal spilles på, har vist seg i Aston Villa, der han har vært ansatt som daglig leder i de siste fire årene.
Noe av det første Fenway Sports Group (som den gang het NESV) gjorde da de kjøpte Liverpool FC i oktober samme år, var å endre strukturen. Vi hadde allerede hørt om John W. Henry sin «Moneyball»-inspirasjon, og fascinasjonen for Billy Beane som i baseballklubben Oakland Athletics tok i bruk statistikk og tall for å finne billige undervurderte spillere med potensial til å kunne lykkes.
Damien Comolli var en fotballmann med fascinasjon for samme modell, og som hadde vært i kontakt med Beane siden 2006. Det tok bare to uker fra FSG tok over LFC, til Comolli var hentet inn som klubbens nye fotballdirektør.
Fortid i Arsenal og Spurs
Comolli hadde lang fartstid som speider, og ble ansatt i Arsenal i 1996. Han fikk æren for å ha funnet spillere som Kolo Touré og Gael Clichy – spillere som kom til klubben for småpenger og tok steget opp til å bli klassespillere i Premier League.
Franskmannen hadde gått videre til Tottenham, der han erstattet deres sportsdirektør Frank Arnesen. Også der fikk han han æren for å ha funnet noen store spillere, men han kom også på kant med manager Martin Jol og Juande Ramos rundt spillerkjøp. Da Spurs ansatte Harry Redknapp som manager, forøvrig en manager som selv var kjent for å like ansvaret rundt transfers, gikk Spurs bort fra modellen med sportsdirektør.
2010: Damien Comolli kom inn som fotballdirektør bare to uker etter at FSG hadde kjøpt klubben.
Comolli var bare 39 år gammel, og kom fra jobben i Saint-Etienne, da de røde ansatte ham tidlig i november 2010.
Mye på kort tid
Det tok ikke lang tid før han fikk det travelt, da klubbens store stjerne Fernando Torres hadde fått nok, og presset gjennom en overgang til Chelsea. På januarvinduets siste dag gjorde klubben et av sine beste, og et av sine dårligere kjøp i nyere tid. Inn kom Luis Suarez for 22,8 millioner pund, og Andy Carroll for 35 millioner pund,.
Comolli jobbet sammen med Sir Kenny Dalglish i tiden sin på Anfield, og var med på kjøpene av Jordan Henderson, Charlie Adam, Stewart Downing, Doni, José Enrique, Sebastian Coates og Craig Bellamy sommeren 2011.
FSG var tidlige i sitt eierskap av sin første fotballklubb, og prøvde seg litt frem. Spesielt kjøpene av Carroll og Henderson, som hadde kostet 20 millioner pund, førte til en del kritikk, og ifølge Comolli selv var det dette som gjorde at han fikk sparken i april 2012.
– Da vi kjøpte Jordan Henderson fikk han så mye kritikk, og det samme fikk jeg. Jeg ble aldri fortalt hvorfor jeg fikk sparken, men jeg har forstått det som at det var fordi vi kjøpte Henderson, og at eierne var overbevist om at han ikke var god nok, sa Comolli på Web Summit i Dublin i 2014.
20 MILLIONER: Liverpool betalte 20 millioner pund for Jordan Henderson. Comolli har ment at det var det som kostet ham jobben.
Ble linket til mye forskjellig
Etter at Comolli fikk sparken, ble de røde linket til flere store navn. Legendariske Johan Cruyff var et av de første som dukket opp. Han var da 64 år gammel, og hadde en rolle som rådgiver for Ajax og meksikanske Chivas. Han døde i 2016, etter at han ble diagnotisert med lungekreft et halvt år tidligere.
Txiki Begiristain hadde vært arbeidsledig i nesten to år etter at han forlot Barcelona, og ble nevnt. Han endte opp i Manchester City et halvt år senere, som en del av den store langsiktige planen på å få Pep Guardiola til Etihad Stadium.
Louis van Gaal, den nåværende nederlandske landslagssjefen, var et reelt alternativ. Han var i lange samtaler med Ian Ayre, som var Liverpools daglige leder, som besøkte ham i huset hans i Portugal. På forsommeren 2012 var de røde i samtaler med Brendan Rodgers om managerjobben etter Dalglish, og med sin overbevisende presentasjon skal han ha vært klar på at han ønsket en gruppe mennesker rundt seg, heller enn en fotballdirektør.
ØNSKET IKKE SPORTSDIREKTØR: Brendan Rodgers var villig til å ha folk rundt seg, men ikke en sportsdirektør som skulle bestemme kjøp og salg.
Van Gaal har vist at han fortsatt hadde mye å bidra med som manager, og ledet Nederland, Manchester United, og Nederland en tredje gang etter «jobbintervjuet» med Ayre.
Først transferkomité
Michael Edwards var et ukjent navn, men hadde blitt hentet til Anfield av Comolli høsten 2011, etter å ha jobbet som analytiker for Portsmouth og Tottenham.
Han var en del av den kontroversielle transferkomiteen i Liverpool FC, fra Brendan Rodgers kom inn og ikke ønsket en stor og mektig sportsdirektør over seg.
I komiteen satt manageren, daglig leder Ian Ayre, Dave Fallows som hadde blitt hentet fra Manchester City i 2012 og var ansvarlig for speidernettverket og rekruttering, og Mike Gordon som representerte eierne fra dag til dag og kunne gi det endelige klarsignalet på om en overgang kunne forsvares økonomisk.
Under der igjen satt Barry Hunter, som var klubbens speidersjef, og Ian Graham med hans researchavdeling med tallknusere og statistikere
Tanken med en transferkomité var sannsynligvis god, der en kunne og måtte se på flere faktorer før en spiller skulle kjøpes, og at det skulle være et ekstra sikkerhetsnett for å stoppe overganger som kunne gå galt – men da måtte en også være i en situasjon der alle var klare for å dra i samme retning, og slik så det ikke ut til å være.
Rodgers fikk sparken høsten 2015, og inn kom Jürgen Klopp som var vant med å jobbe sammen med en sportsdirektør fra tiden sin i Mainz og Borussia Dortmund.
GODT FORHOLD: Michael Edwards, Jürgen Klopp og Mike Gordon hadde et veldig godt forhold, frem til Edwards sa opp.
«Den første» i 2016
I november 2016, da Klopp hadde vært i managerjobben i et år, ble Michael Edwards forfremmet og ansatt som klubbens aller første sportsdirektør. Tidligere hadde en brukt en tittel som fotballdirektør, men FSG opprettet denne nye rollen for ham.
Det skjedde samtidig som meldingen kom om at Ian Ayre skulle gi seg som daglig leder, og at det var Edwards som nå skulle ta seg av forhandlinger med agenter, klubber og spillere, et ansvar Ayre tidligere hadde hatt.
I årene med Edwards som sportsdirektør og Klopp som manager gjorde de røde knapt en eneste feil på overgangsmarkedet. Et nytt storlag ble bygget, med kjøp av spillere som Sadio Mané, Mohammed Salah, Andy Robertson, Gini Wijnaldum, Fabinho, Alisson og Virgil van Dijk.
– Det er et veldig godt forhold. Han er en veldig omtenksom person. Vi har ikke alltid den samme meningen når vi starter en samtale, men vi avslutter stort sett alltid samtalene med å ha like eller lignende meninger, sa Klopp til Liverpool Echo i 2019.
I 2016 snakket Comolli, som hadde vært den i sin tid hentet Edwards til klubben, med The Independent om hvorfor han tok med seg mannen som senere skulle bli sin etterfølger.
– Han er en person som med en gang slår deg som så intelligent. Han er den type fyr. Han kan utfordre vanlige meninger fordi han har på seg den analytiske hatten. «Hvorfor skal vi se på det på den måten, når dataene sier oss at vi skal se annerledes på det?». Derfor ansatte jeg ham. La oss si Salah er verdt 100 millioner pund, men de betalte 40 millioner pund. De visste, basert på data, at spilleren var undervurdert av både den selgende klubben og markedet generelt, så de visste nøyaktig hva de gjorde.
De røde vant alt som var å vinne med Edwards som sportsdirektør, så det var en veldig stor overraskelse da meldingen kom i november i fjor om at han kom til å gi seg etter forrige sesong.
Oppsigelse etter seks måneder
Mannen som skulle ta steget opp og erstatte «feilfrie» Edwards, var Julian Ward.
Ward var en annen som kom fra Manchester City i 2012, og fikk en rolle i speidernettverket i Spania og Portugal.
Ward gjorde seg raskt positivt bemerket og ble forfremmet til en nyopprettet stilling som sjef for låneavtaler og fotballpartnerskap i 2015. Han ble nå ansvarlig for å etablere samarbeid og nettverk med klubber over hele England og Europa. På den måten skulle han sørge for at Liverpools akademispillere fikk erfaring med seniorfotball. Han gjorde en god jobb, og fikk mer og mer ansvar i klubben. Hans iherdige innsats ble lagt merke til av sportsdirektør Edwards og FSG-president Mike Gordon.
Det var takket være hans rolle i Liverpool og tidligere jobber hos City, Preston, fotballforbundet og det portugisiske landslaget at han fikk jobben som assisterende sportsdirektør. Enda en nyopprettet stilling, hvor Ward tok fatt på oppgaven i desember i fjor.
SA OPP: Julian Ward (til høyre) hadde vært sportsdirektør i seks måneder, og fått Mohamed Salah til å signere en ny kontrakt, da han brått sa opp i november.
Ward hadde tidligere hjulpet Edwards med overganger og kontrakter på akademinivå, og nå tok han steget opp på førstelagsnivå. Han er ekstremt god til å bygge nettverk med spillere, agenter og klubber i samtaler om kjøp og salg av spillere. En del av jobben hans er også å sørge for å fornye eksisterende kontrakter. Alt dette gjør han i samarbeid med Edwards.
Allerede i sitt første år i jobben etter Edwards, fikk han mye i hendene. Han var sentral da Liverpool kjøpte Luis Diaz fra Porto i januar, og Darwin Nunez var Benfica i sommer. Han var også mannen som endelig fikk Mohamed Salah til å signere en ny kontrakt med klubben, etter lang tids forhandlinger.
Det kom derfor veldig overraskende nyheten sprakk like etter at fotball-VM ble sparket i gang Qatar, om at Ward hadde sagt opp etter bare seks måneder i klubben. Han skal sitte ut sesongen – men nå må de røde igjen finne en sportslig leder som kan samarbeide med Klopp og sørge for at Liverpool tar de riktige valgene når det kommer til spillerkjøp og spillersalg.