– Liverpool er lidenskapelig opptatt av tre ting; fotball, mote og musikk

I starten av september lanserte Liverpool FC sin nye tredjedrakt med en video. Olympia-scenen var dekket i Liverpool-flagg, som Liverpools stjernespillere stirret beundrende opp på. Videoen ble akkompagnert av akustiske noter og sang fra det lokale bandet, The Cheap Thrills.

Syv måneder senere gjør de fire gutta seg klare til konsert i Liverpool o2 Academy, som det første selv-promoterte bandet i historien til å selge ut konsertlokalet.

• Bør en skadefri Luis Diaz få gå rett inn på laget mot Leeds?

Sjarmerte Liverpool FC

Liverpool.no møter Lewis Pike, Anton Eager, Terry Eaves og Callum Fitzpatrick i The Cheap Thrills på o2 Academy, noen timer før de skal ta til scenen. De er ikke nervøse.

– Vi er klare. Tror jeg, sier Pike.

Bandet ble formet i 2010, og har sakte jobbet seg oppover fra spillejobber på hjemmefester og nå til o2. Samarbeidet med Liverpool FC har gitt dem litt hjelp på veien.

– Media-selskapet som Liverpool FC bruker til å promotere draktene sine tok kontakt med oss. De hørte sangen vår og spurte om vi kunne lage en akustisk versjon for dem. Så de fikk Lewis inn for å spille inn i Parr Street-studioet, sier Eaves.

– De likte sangteksten. Den passet med det de var ute etter, sier Fitzpatrick.

– «I’ll follow for a lifetime, and a day.» De følte det ville passe med Liverpool-supporterne som reiser rundt og følger laget, hjemme og borte, uansett, sier Eaves.

– Og de ville ha et Liverpool-band i tillegg så det passet bra, sier Eager.

The Cheap Thrills har fått sine låter spilt på Anfield i flere år nå, takket være en freidig forespørsel til George Sephton.

– Guttene i The Cheap Thrills er fra mitt område i Liverpool og en kveld kom Danny Fitzpatrick til meg (faren til Callum) med noen demoer. Jeg har spilt dem på Anfield siden det. Heldigvis så er de proffe gutter som lager bra låter. Jeg er stolt over å ha hjulpet dem på veien, sier Sephton.

– Fotball, mote og musikk

Fotball og musikk går hånd i hånd i Liverpool. Byen er så marinert i musikk at det også har hatt en påvirkning på fotballen. Nesten hver eneste fotballsesong har vært akkompagnert og assosiert med en låt. Året You’ll Never Walk Alone ble tatt inn i varmen på the Kop, vant Liverpool serien for første gang siden 1947. Ring of Fire fulgte Liverpool helt til finalen i Champions League i 2005, Oh Campione i 2007, Three Little Birds til Europaliga-finalen i 2016 og Allez Allez Allez til Kiev i 2018. Dua Lipas One Kiss og Jürgen Klopp-sangen i 2022.

Liverpool FC vet hva de driver med, og har sett til lokale band og artister de senere årene, og har samarbeidet med navn som Chelcee Grimes, Jamie Webster, Kieo, DJen Yousef og Katy Alex.

Musikk spiller en stor rolle for supportere på kampdag, om det så er allsang på tribunene eller musikk i pubene.

– Jeg har alltid tenkt at Liverpool er lidenskapelig opptatt av tre ting; fotball, mote og musikk, sier Cliff Wittingham.

– De går litt hånd i hånd på kampdag. Man tar på seg sine beste klær, hører på god musikk på vei til kampen, og får forhåpentligvis se en god kamp. Sånn har det alltid vært, sier scouseren som drar på de aller fleste hjemme- og bortekampene siden 80-tallet.

En mann med stor musikk-makt på Anfield er George Sephton – The Voice of Anfield – som er speaker på stadion, og som bestemmer hvilken musikk som spilles.

– Da jeg begynte å dra på kamper på Anfield på 60-tallet så var det ikke noe særlig musikk å prate om. Det var synging, det var Kop-brølet. Men så forandret alt seg. I 1962 rykket Liverpool opp til øverste divisjon og da måtte klubben installere et PA-anlegg, forteller Sephton.

– Samtidig som det skjedde, vokste Mersey Beat-æraen frem. The Beatles spredte seg til hele landet, og så hele verden. Pop-musikk rulte og forgjengeren min startet å spille topp ti-lista hver uke. You’ll Never Walk Alone kom ut i 1963. Og plutselig var musikk en viktig del av kampdagen. The Kop sang med til mange av sangene, og mange av artistene var lokale, forteller han.

Det finnes ingen opptak av det, men Liverpools hymne, You'll Never Walk Alone av Gerry and the Pacemakers, må ha blitt spilt på Anfield den 19. oktober 1963 da den hadde nådd hitlistene. På den tiden spilte altså Anfields DJ topp-ti-listen før avspark, og the Kop sang av full hals. Herlige videoopptak viser the Kop synge med til the Beatles og Cilla Black, sveivende side til side som en bølge. Det var så mange Liverpool-band og artister på listene at hitparaden heller ble en feiring av lokalkulturen.

To uker etter at You’ll Never Walk Alone kom inn på hitlistene, 29 oktober 1963, nådde den førsteplassen, bare noen dager før en kamp mot Leicester. Dette var nok første gang låta ble spilt sånn som vi hører den i dag — rett før avspark. Låta holdt seg på førsteplass i fire uker, og ni uker på topp ti totalt. Men Liverpoolsupporterne var ikke klare for å gi slipp på den da den forsvant ut av listene. Gerry Marsden, fra Gerry and the Pacemakers, har snakket om den første kampen etter at sangen var borte, hvor the Kop ropte “Where’s our song?” DJen på Anfield ble nødt til å fortsette å spille den.

Wittingham forteller hvordan musikken påvirket supporterne på tribunene i tiårene etter Mersey Beat-perioden.

– Musikk hadde enormt mye å si på tribunekulturen på 70- og 80-tallet, spesielt hvordan det påvirket moten. Supportere kopierte sine musikalske helter, som David Bowie, The Jam osv. Til og med hårsveisene, sier Wittingham.

• – Dersom han hadde bedt meg om å gå i mål og ta over for Alisson, så hadde jeg gjort det også!

DJ på bortebuss

Det er noen faste busser som reiser fra Liverpool til stadioner i Leeds, Newcastle, Brighton – hvor enn det måtte være – når Liverpool spiller bortekamper. En av bussene er The Irregulars. Ombord i bussen finner man alltid Wittingham, som har ansvaret for spillelista.

– Jeg vil ikke kalle det et stort ansvar men du tenker jo på det når du lager spillelisten dagen i forveien, sier han.

– Den beste delen av en bortekamp kan være bussturen hjem. For at det skal skje så må musikken stemme, og gjerne bestå av populære gladlåter. Hvis de Røde vinner så er det en bonus, sier Wittingham.

– Det har alltid blitt spilt musikk på bussene så lenge jeg kan huske, definitivt siden midten av 80-tallet og 90-tallet. Kassetter først, og så kom CDen og muligheten til å brenne CDer. Det ble bare etterlatt til meg å ordne det, og jeg regner med at jeg hadde fått sparken dersom spillelista var upopulær, sier Wittingham.

– Motstander har ikke så mye å si, men hvis vi spiller mot et London-lag så starter vi ofte med London Calling av The Clash. Men det handler mer om hvem som er ombord i bussen. Jeg snakker ofte med Chairman, Chris Howell, et par dager før kampen og spør han hvem som er på bussen, så jeg vet hvem som skal høre sangene. En buss full av 50-60-åringer er ikke interessert i The Courteeners eller The Lathums, og ungdommen er ikke kjempeimponert med Willie Nelson eller Johnny Cash-sanger.

– Hvis jeg vet at det er nordmenn eller dansker eller amerikanere ombord så vil jeg prøve å finne sanger så de føler seg inkludert, forteller Wittingham.

Fra Anfield-puber til Glastonbury

Også Sephton behandler spillelista på Anfield som en kjemisk ligning. Han vet at You’ll Never Walk Alone alltid må med, og at supportere liker gamle klassikere som Ring of Fire.

– Jeg er også stolt over å ha et rykte på meg for å spille lokale musikere. Jeg vet det gir dem et buzz å høre seg selv, og det kan også hjelpe dem på veien mot suksess. Jeg var en av de første til å spille band som The Coral, The Zutons, Lightning Seeds og Atomic Kitten.

– Også er det de populære låtene akkurat nå. Det er mye ny musikk som jeg virkelig ikke liker, men så er det noe som er bra.

Sephton forteller at han blir tilsendt demoer på nye utgivelser til store artister fra et PR-selskap i London, flere uker før de offisielle utgivelser.

– Det irriterer meg litt når noen sier at jeg ikke spiller dagens musikk, da jeg ofte spiller musikk seks uker før den offentlige utgivelsen. Det må jo kalles up-to-date!

– Også spiller jeg musikk som jeg har i min egen samling. Jeg har samlet plater siden 50-tallet og liker et veldig bredt spekter av musikk. På Anfield finner man alt fra små barn til 90-åringer.

Sephton forteller at han blir tilsendt ny musikk hver uke, og gjør sitt beste for å inkludere nye artister, så han kan være med og hjelpe dem på veien. Det finnes tross alt et relativt nytt eksempel på en som har vokst frem fra Anfield-området til de store scenene.

– I det siste har vi jo sett Jamie Webster som har gått fra å spille på de lokale pubene og barene, til å selge ut M&S Bank Arena og som nå skal spille på Glastonbury!

The Kopite intervjuet Jamie Webster nylig, og intervjuet med musikeren kommer i neste utgave av bladet.

– Jeg føler meg bare heldig. For fire-fem år siden var dette livet jeg drømte om, å spille musikk hver dag og være i studio. Dette var livet jeg virkelig ønsket å ha. Det virket så fjernt, så langt unna, sa Webster til The Kopite.

– Jeg er veldig takknemlig overfor Liverpool-fansen som ga meg en plattform for å gjøre dette. Det største for en artist er å få folk til å lytte til deg.

– Heldigvis hadde jeg en stor følgerskare av Liverpool-fans som hadde hørt mine egne saker, og som ventet på at de skulle komme ut. Så da min første single «Weekend in Paradise» ble sluppet, gjorde oppmerksomheten den fikk takket være Liverpools fanbase at det åpnet noen dører for meg i musikkindustrien.

– Det er en veldig uortodoks måte å gjøre det på, og likevel så klassisk Liverpool-måten å gjøre det på. Jeg er så takknemlig for å ha fans som var på plass fra start og som har fulgt meg hele tiden. I tillegg setter jeg pris på alle som har klart å se forbi Liverpool-bakgrunnen min og hørt musikken for det den er, sa Webster. 

– Webster tok det til et nytt nivå, sier Wittingham.

– De kveldene med allsang med han i Halfway House vil huskes for alltid. Tekstene til indie-låter og klassikere ble endret, og supporterne sang.. og de sangene gikk til tribunene.

• Reiser til Leeds med den svakeste bortestatistikken på 30 år

– Et Liverpool-band

– Vi hadde ikke vært her uten støtten fra byen, sier Eager i garderoben i o2. Musikk-miljøet i Liverpool er et inkluderende ett, som ønsker å løfte hverandre opp.

– Det hjelper alle at alle er vellykket. Det bygger miljøet opp. Det er en «boss vibe» akkurat nå.

The Cheap Thrills er et band fra Liverpool og stolte av det, men de er ikke et Liverpool FC-band.

– Vi har en fanbase som vi har bygget organisk opp gjennom årene, og det er definitivt noen Evertonians der og vi vil ikke støte dem vekk fra oss. Vi er alle røde, det vil vi ikke legge skjul på, men vi er ikke et Liverpool FC-band. Vi er et Liverpool by-band, sier Eager.

– Men selvfølgelig, når laget du har holdt med siden du var guttunge kommer og banker på døra og ber deg lage en sang for dem så sier du ja, ler Eaves.

– Liverpool er en unik klubb, med tanke på fotball og musikk. Jeg tror ikke mange andre gjør det like bra som her, fortsetter Eaves.

– Det er det samme i hele byen. Ser man på bandene som har kommet ut herfra… vi er en relativt liten by i forhold til mange andre, men har produsert noen av de beste bandene og de beste fotballspillerne, sier Fitzpatrick.

The Cheap Thrills har kanskje vært aktive en god stund, men har mye mer å gi.

– Vi begynner vår turne i UK denne måneden. Vi skal til London, Southampton, Glasgow.. Og så må vi sette oss ned og lage en plan videre. Steget etter dette blir enormt. Forrige konsert var 700. Det er 1200 i kveld. Vi satt og spiste frokost i morges og ble enige om at vi må doble det neste gang. Neste blir kanskje Olympia, og det er 2000. Det steget er enormt, sier Eager.

– Vi må fortsette å lage musikk og se hva som skjer. Når stopper det, jeg vet ikke? Jeg trodde det skulle stoppe etter Zanzibar (et lite konsertlokale i Liverpool, red.anm), men det har det ikke, ler han.

Noen timer senere går The Cheap Thrills på scenen til et glødd og kokende varmt o2 Academy. De høres ikke ut som The Beatles, men veggene i o2 var så svette at det kunne minne om en kveld på Cavern Club der de fire gutta fikk publikum til å gynge.

Kvelden ble avsluttet med Codependence, en låt som har blitt en anthem, en låt som sjarmerte Liverpool FC nok til å bestille en akustisk versjon, en låt som de 1200 tilstede denne milde lørdagskvelden i Liverpool ikke har lyst til å slutte å synge.

Dagen etter spiller Liverpool uavgjort mot Arsenal på Anfield. I pausen introduserer Sephton den nyeste The Cheap Thrills-låta, Reborn.

• «Bellingham vil heller bli i Dortmund og ta en ny vurdering i 2024, enn å bli dyttet mot en overgang som ikke er riktig for ham»