«Dere burde være stolte av dere selv, for dette legges merke til i Liverpool»

Norske Liverpool-supportere har nok en gang vist seg fra den generøse siden. Det overrasker meg ikke.

Nordmenn er ikke så verst, altså. Mange besitter en god dose selvinnsikt. Vi vet at vi har det relativt bra. At vi i det minste har det bedre enn mange andre. Og ikke minst at vi enn så lenge har kommet gjennom koronapandemien som en av de beste i klassen. Sammenlignet med Englands situasjon er forskjellen nesten parodisk, og Liverpool er en av byene som har slitt mest – både med smitte, dødsfall og påfølgende restriksjoner.

Nordmenn – dere – har stilt opp. Gjort mer enn man kan forvente. Og det er utrolig flott, men ikke overraskende.

Liverpool by-supportere

Å være Liverpool-supporter betyr bokstavelig talt akkurat det. Mange norske supportere har ikke bare falt pladask for elleve menn i rød drakt, men også falt langflat for scouse humor og mote. For Mathew Street, for irsk folkemusikk, for de mange spennende restaurantene i Bold Street og koselige pubene i Dale Street. For stivpynta jenter i lårkorte skjørt som balanserer i stiletthæler over brosteinsbelagte gater. For gatemusikantene – selv han irriterende med lua, vet dere. 

På puber i Oslo og Sandnes og Hammerfest synges fotball-sanger med scouse aksent. Joda, supportere av andre lag slenger noen ganger med leppa og synes man er litt vel engasjert, men dem om det. Det er ekte kjærlighet fra Norge til Liverpool.

Følelsene er gjensidig. Nordmenn er generelt veldig godt likt av de lokale. «Alltid så hyggelige», fortalte en servitør meg. Tipser godt, høflige, livlige, vennlige. Man vet helgen er her når byen plutselig er full av dunjakker og bæreposer fra LFC-butikken. Det er lenge siden sist, og hvem vet når trillekofferter og store forventninger ruller ut av Lime Street neste gang.

Nå har pengene som mange skulle brukt i baren på 12th Man og i butikkene på Liverpool One, heller blitt donert til sultne og vanskeligstilte familier på Merseyside.

Fans Supporting Foodbanks på hjul

Forrige uke besøkte jeg Fans Supporting Foodbanks sitt nye kjøretøy som best kan forklares som en matbutikk på hjul. Bare at her koster varer verdt £25 bare £3.50. Og har du ikke £3.50, går det greit det også. Ingen skal gå sultne, ikke på Ian Byrnes og Dave Kellys vakt.

De som kom til den mobile matbutikken denne fredagen var helt vanlige folk. Som deg og meg. Der ble de møtt med respekt, null fordommer, ingen spørsmål stilt, bare smil, latter og god stemning.

Jeg har aldri måttet bruke en Foodbank selv, eller besøkt en, så akkurat hva jeg forventet, vet jeg ikke. Men det er ingen tvil om at helt vanlige mennesker kan falle i uføre, og at mennesker som aldri har trengt å ty til noe lignende, plutselig finner seg avhengig av donasjoner fra fremmede etter at Covid-19 har tatt fra dem levebrødet.

FREDAG I WEST DERBY: Det var en nydelig høstdag i West Derby hvor Fans Supporting Foodbanks tok med seg matbutikken på hjul og delte ut mat til de som trenger det.

FREDAG I WEST DERBY: Det var en nydelig høstdag i West Derby hvor Fans Supporting Foodbanks tok med seg matbutikken på hjul og delte ut mat til de som trenger det.

Digital klapp på skulderen

Jeg møtte Byrne for første gang for noen år siden. Da hadde de nettopp fått en ny, lilla van, betalt for av Peter Moore. Tre år tidligere, i 2015, startet initiativet ved at Liverpool-supporter Byrne, og Everton-supporter Dave Kelly, samlet inn mat for North Liverpool Foodbanks i en søppelbøtte de satt utenfor pubene på kampdag. Spilte Liverpool hjemmekamper kom de dit, og var det Everton som var på Goodison dro de dit.

– Alt jeg vil er at det ikke skal være behov for oss, sa han den gangen. I stedet har behovet bare vokst.

På en vanlig kampdag, før Covid-19 (for de som husker det), ville alltid Ian Byrne, Dave Kelly og andre fra Fans Supporting Foodbanks stå med den lilla varebilen sin på parkeringsplassen bak Anfield Road. Supportere valfartet til dem med bæreposer fulle med mat, som skal gå til de fattige i samfunnet som ikke har råd til en tur på Tesco for å ta ukeshandelen.

Over ett tonn med mat ble samlet inn hver kampdag, og nordmenn donerte i haugevis, kunne Byrne fortelle meg. Nå er muligheten til å fysisk donere mat tatt fra oss.

For mange norske supportere som jevnlig reiser over Nordsjøen for kamp, pils og vennskap, er savnet naturligvis stort. Måten det har blitt kanalisert på av mange er beundringsverdig. I skrivende stund er Spleis-innsamlingen på 553 617 kroner fra 1824 givere. Det er langt høyere enn noen turte å håpe på da vi satt målet på 250 000 kroner. Enda er det to dager igjen så tallet vil utvilsomt stige.

– De norske supporterne har vært fenomenale med støtten de gir oss og solidariteten de viser byen. Det har vært sånn siden vi startet for fem år siden, forteller Byrne og nevner også det norskdrevne Hotel Tia som en glimrende bidragsyter til at folk på Merseyside får det litt bedre.

– Vennskapet og solidariteten som vises fra de norske supporterklubbene og Norge generelt til Liverpool når vi trenger det, er noe denne byen aldri kommer til å glemme, og definitivt ikke noe Fans Supporting Foodbanks vil glemme. Så takk til dere alle.

Tidligere i år samlet vi inn over 400 000 kroner som ble delt mellom LFC Foundation og 23 Foundation. Matt Parish fra LFC Foundation var henrykt over engasjementet fra Norge i en takke-mail sendt til Supporterklubben.

– Det var en fantastisk sum dere bidro med.

Dere burde vær stolte av dere selv. Det er fint å hjelpe andre når man har muligheten. Kanskje er det noen i nabolaget der hjemme som også trenger en hjelpende hånd på tampen av et brutalt år.

Her er en digital og smittevennlig klapp på skulderen til alle som har donert. Det er en enorm hjelp for en by og en befolkning i krise, som er takknemlige for norske supporteres støtte.