Fotball kan være frustrerende, fotball kan være urettferdig, men først og fremst er fotball en nytelse
Liverpool er ute av Champions League, men akkurat nå er det viktigere ting å reflektere over.
Fotball kan være frustrerende, fotball kan være urettferdig, men først og fremst er fotball rein underholdning.
Det er lett å la et tap i en fotballkamp prege hverdagen. Det er lett å ta fotball for alvorlig til tider.
Men i en verden av bekymringer, som vi opplever nå, fikk vi onsdag kveld først og fremst et bevis på at fotball er et sårt tiltrengt pusterom i hverdagen.
I dette tilfellet 120 minutter med oppturer og nedturer.
Men likefullt 120 minutter der tankene fikk en pause fra nyheter, pressekonferanser og bekymringer om det som skjer rundt oss.
Når hverdagen brått er snudd på hodet, og der folks liv og helse trumfer alt annet, tok jeg meg i å også nyte fotball på en helt annen måte enn jeg har gjort de siste ukene.
Det er først når luksusen av å kunne finne på det man vil, reise hvor man vil, og se det man vil trues, at man kanskje fullt ut innser hvor viktig det faktisk er i hverdagen.
Når hverdagen brått er snudd på hodet, og der folks liv og helse trumfer alt annet, tok jeg meg i å også nyte fotball på en helt annen måte enn jeg har gjort de siste ukene.
Selv noe så trivielt som «22 menn som løper etter en ball», som noen liker å bruke som illustrasjon.
Et lyspunkt
«Some people think football is a matter of life and death. I assure you, it's much more serious than that», sa Bill Shankly.
Bill Shankly mente det nok ikke bokstavelig, men man skjønner hva han mener.
Det er ikke viktigere enn liv og død, men underholdning er også livsnødvendig. Nødvendig for å koble av.
For mange er Liverpool nettopp det lyspunktet som er i hverdagen også til vanlig.
Man får utløp for hele følelseslivet i 2 x 45. Jubel, tårer, raseri, oppgitthet, latter og glede, men der alle de følelsene er ufarlige og kan skifte fra hvert spark på ballen.
De 90 minuttene der man kan fri seg fra alle andre bekymringer, og bare følge med på noe der det aldri er en sikkerhet på hva som vil skje.
Der man får utløp for hele følelseslivet i 2 x 45. Jubel, tårer, raseri, oppgitthet, latter og glede, men der alle de følelsene er ufarlige og kan skifte fra hvert spark på ballen.
En seier kan man nyte i ukesvis, et nederlag kan man riste det av seg på et par timer.
Folks liv og helse vil, og skal, være det viktigste når avgjørelser skal tas rundt hva som skjer med fotballkamper framover.
Som samfunn står vi ovenfor langt viktigere avgjørelser enn om Premier League fortsatt skal spilles for tomme tribuner, eller kanskje ikke i det hele tatt.
Og selv om det er vanskelig å si det, viktigere avgjørelser enn om Liverpool får sitt lenge etterlengtede trofé på en verdig måte og med den folkefesten det ville blitt.
Kanskje får vi også en kraftig påminnelse framover om at selv om fotball ikke er viktigere enn liv og død, så er det viktig i vår hverdag å kunne sette seg ned i 90 minutter og se 22 menn som bare løper etter en ball - og der eneste bekymring er hvor den ballen havner i mål.
Og der man vet at om man vinner eller taper, vinner eller forsvinner, så er det alltid en ny mulighet i neste kamp - eller i neste sesong.