Gullguttene som også er gode forbilder
Jeg kan ikke huske sist jeg likte et helt Liverpool-lag så godt som jeg liker dette.
Det smaker godt å holde med et lag som er så uproblematisk som dette Liverpool-laget.
Joda, det er noen politiske sympatier jeg personlig ikke digger, og jeg stiller meg ikke bak Origis seneste hårstunt eller Andy Robertson og James Milners valg av jammie dodgers over shortbread. Men det er personlige valg man ikke kan arrestere dem for (men seriøst, shortbread smelter så godt på tunga, hva er det du tenker med Robbo? Hvor er din skotske stolthet?).
Tidligere har det vært litt annerledes. Det har vært noen urokråker i leiren, noen som kunne dra klubbens gode navn ned i søla. Som viste fingeren til motstanderens supportere, som angrep en medspiller med golfkølle, eller som faket ryggsmerter for å slippe å spille.
Og det er langt forbi på tide å innse at Suarez mot Evra-fadesen ble dårlig håndtert av klubben. Det er trist å se bildet av King Kenny med Suarez-t-skjorta og at navnet hans svertes hver gang Liverpool FC uttaler seg mot rasisme den dagen i dag. Internettet glemmer aldri, og motstandere har tungt for å tilgi.
Det kunne aldri skjedd i dagens Liverpool.
Litt gøy var det da Ryan Babel postet det bildet av Howard Webb i United-trøye, men jeg kan ikke se for meg at noen av dagens spillere skulle gjort det samme. De er for godt medietrent, for gjennomtenkte.
Modig Mo Salah
Vi kan være stolte av spillerne som bærer den røde trøya og representerer Liverpool anno 2020. De tar vare på lokalsamfunnet, og de har ikke glemt røttene sine og hvor de kom fra.
I NEW YORK: Mo Salah på rød løper sammen med talkshow-vert Jimmy Fallon under Time Magazine's galla i 2019.
Da Mohamed Salah ble dratt inn i et politisk spill under VM i Russland, ryktes det at han vurderte å ta et modig standpunkt ved å trekke seg fra landslaget. Egypt hadde lagt treningsleiren til Tsjetjsenia og republikkens leder Ramzan Kadyrov så det som en glimrende mulighet for positiv PR ved å ta del i en fotoseanse med Liverpools toppscorer. Under en bankett gjorde Kadyrov Salah til æresborger av Tsjetsjenia. Kadyrov er anklaget for grove brudd på menneskerettighetene.
Salah skal ha vært misfornøyd, men valgte å bli værende i laget og bære drakta til hjemlandet som han er så glad i.
I 2019 var han å se på forsiden av Time Magazine som en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer. Han brukte anledningen til å snakke om kvinnerettigheter i midtøsten, og viktigheten av at kvinner i regionen ble behandlet bedre. Som far til en liten jente er det ikke rart dette er noe som opptar han, men det er likevel modig å prate så tydelig om det.
Feiret seier ved å vaske toalettene i moskeen
Salahs spisskollega, Sadio Mané, fokuserer på veldedighet i landsbyen han kommer fra, Bambaly i Senegal. Han har betalt for et sykehus, donert £250 000 til bygging av en ny skole, han delte ut 300 Liverpool-drakter før Champions League-finalen i 2018, og nå nylig, under koronakrisen, har han donert £41 000 til Senegalesiske helsemyndigheter.
Etter at Liverpool slo Leicester 2-1 i 2018, hvor Mané scoret de rødes første mål, feiret han ved å reise til moskeen han er tilknyttet i Liverpool. Der var det dugnad på gang, og Mané var ikke redd for å ta i et tak. Han hjalp til med å vaske toalettene.
Sistemann på topp er ikke noe dårligere. Roberto Firmino og kona Larissa Pereira donerte £60 000 til to unge gutter i Brasil som trengte behandling for en livstruende muskelsykdom.
Også har man jo Andy Robertson og brevet han sendte til den unge Liverpoolsupporteren som hadde samlet inn penger til Fans Supporting Foodbanks, og skottens engasjement for en mental helse-organisasjon Back Onside, som han donerte en betydelig sum til tidligere i år. Robbo er også fotballspilleren som skal ha stått bak en stor donasjon til foodbanks i Skottland i mars.
James Milner har sin egen Foundation, og Jordan Henderson som skal ha kontaktet de andre Premier League-kapteinene og tatt initiativ til et fond som skulle samle inn penger til NHS i starten av pandemien. Virgil van Dijk er ambassader for et barnehjem i Nepal, og Oxlade-Chamberlain som donerte £50 000 til Zoe’s Place – et hospice for babyer med kroniske eller livstruende sykdommer.
JULENISSER: Som vanlig dukket spillerne opp på barnesykehuset Alder Hey for å dele ut julegaver i desember.
Samholdet i laget
Dagens lag er fult av mangfold, med spillere med bakgrunn både fra en støvete landsby i Senegal, en posh kostskole i Portsmouth, og fra nabogatene til Melwood. Forskjellige barndommer, nasjonaliteter og religioner har ikke hindret et førsteklasses samhold som stadig kommer til syne både på banen og i sosiale medier.
Hver gang klubben poster en av sine «bezzies»-videoer på YouTube, strømmer vi til, hundretusenvis av oss, for å kose oss med den gode kjemien mellom spillerne.
På brasilianernes kontoer finner man familieliv og fester. De dokumenterer også heftig Skype-samtaler med hverandre og andre brasilianske spillere i Premier League.
KOMPISER: Det uventede vennskapet mellom Dejan Lovren og Mo Salah er av det underholdende slaget.
Jeg holder alltid et øye med Dejan Lovrens Twitter-konto for å se om han kommer med noen flere stikk til bestekompis Mo Salah. De kan krangle som et gammelt ektepar og det varmer.
Høydepunktet hver gang en spiller legger ut noe på sosiale medier finner man i kommentarfeltet hvor lagkameratene er kjappe på labben med å dele kjærlighet eller vennlig erting.
(Minst en gang i uken oppsøker jeg Alex Oxlade-Chamberlain og Perrie Edwards sin danse-video fra tidlig lockdown. På en kald og regnfull sommerdag på Wirral er det den videoen som gir meg sårt trengte UV-stråler – uten at jeg trenger å påføre solkrem engang.)
Det er rett og slett så mange fine, gode sjeler på dette fotballaget at det gjør gleden over at det er akkurat disse utvalgte som har gått helt til topps, enda større. Suksessen er så fortjent, for både supportere som har ventet lenge og spillere som har jobbet hardt – uten å glemme de rundt seg. Jeg er så stolt av å heie på dette fotballaget.