Kampanalyse Liverpools vs Chelsea 0–1:Derfor er dette veldig svakt forsvarsspill

Liverpool har bommet på de små detaljene i en lang periode. Andreas Alrek ser her på hva som ikke fungerte mot Chelsea.

6. mar 2021 kl 17.04Andreas Alrek

Andreas Alrek, jobber som fotballtrener og analytiker. Han er trener for Groruds u19-lag, og jobber også med motstanderanalyse for A-laget til Grorud i Obos-ligaen, samt som analytiker for Norges G15-landslag. Alrek skriver nå også kampanalyser for oss på favorittlaget Liverpool.

To managere som har mye likheter i spillestilen sin, men med veldig ulik formutvikling skulle møtes til en såkalt seks poengs kamp. Denne kampen var utrolig viktig for begge lag, og i en slik toppkamp er det ofte at det er detaljene som avgjør. De små detaljene har Liverpool bommet på over en lang periode, alt fra den siste avgjørende pasningen, til å dekke opp mann i egen boks.

Dette var dessverre nok en kamp der Liverpool slet med å treffe på de avgjørende beslutningene, og i en slik toppkamp må man treffe på hver minste detal. Hvis ikke blir man straffet av en motstander med høy kvalitet i spillet sitt. Chelsea spilte en veldig god kamp, og gjorde veldig få feil både defensivt og offensivt. Thomas Tuchel var veldig ærlig og åpen i intervju før kampen at han prioriterte fart når han skulle sette opp laget, så de kunne straffe Liverpool når de vant ballen eller når Liverpool gjorde feil. Chelsea var meget gode i alle spillets faser, og de var gode på når de skulle ligge lavt og forsvare seg, og når de skulle beholde ball og sette opp gode sjanser offensivt.

Samtidig så gir det mye «gratis» balanse når de angriper ved å ha tre stoppere, fordi de alltid holder igjen, og de hadde også to defensive på midten. Dette gjorde det vanskelig å få kontret på Chelsea, fordi de ofte hadde fem spillere sentralt i banen. Jeg skal ta en titt nærmere på hvordan Chelsea fikk bruke farten sin og andre aspekter som var avgjørende for utfallet av kampen.


Liverpools høye linje

Her er et eksempel vi Liverpool-supportere er blitt vant til å se. Ballfører er ikke presset, og forsvaret vårt faller ikke av. I denne situasjonen har vi til og med ganske store problemer på vår høyre side, med tanke på at Trent (2) har vært i angrep og ikke rekker ned. Her mener jeg at Fabinho, Kabak og Thiago (1) skal falle av og kontrollere det farligste rommet. Trent (2) må spurte hjemover og bør kanskje inn og presse ballfører, eller så kan han komme seg tilbake på plass og ha kontroll på kant og vingback som kommer.

Dette er situasjonen hvor Werner scorer målet som seinere blir gjennomgått av VAR og annullert for offside. Dette pleier Liverpool å være gode på, og det funker ofte. Men hva om det funker ti ganger og en gang så kommer motstanderen alene mot mål, er det fortsatt verdt det? Her er det en liten detalj hvor Robertson (1) ikke fulgte helt med, men Liverpool hadde centimeterne på sin side. Her er det ikke press på ballfører og Liverpool setter en ganske grei linje, som Robertson er nær å oppheve.

Med de stopperne vi har ute med skadet og de vi må spille med nå, så mener jeg at man burde vurdere risikoen med å stille så høy linje med ganske temposvake midtstoppere. 

Til spørsmålet over. Jeg synes ikke det er verdt det. Risikoen er for stor i forhold til belønningen.

Dette er en normal oppstilling for Liverpool, at man står halvhøyt og venter på signal på å gå hardere i høyt press. Når man står i en slik høyde som dette uten ordentlig press på ballfører, risikerer man en del defensivt. Her er det ganske enkelt for Chelsea, som er gode på å spille av høyt press. Ballfører har mange valgmuligheter og flere av de er sentralt i banen. Det er gunstig når du skal spille av press.

Her spiller Chelsea av Liverpool, og inn bak ryggen til midtbanen til Liverpool, forsvaret og resten av laget blir løpende mot eget mål med mye bakrom å forsvare. Her er det mye mindre risiko når man møter god motstand å legge seg lavere og vente på at ballen går ut bredt som er et press signal for de fleste lag. Med raskere stopperpar og en høyreback som er bedre en-mot-en, er det ikke så stor risiko med det halvhøye presset.


Andre nøkkelpunkter i kampen

Chelsea spilte seg flere ganger kontrollert forbi Liverpool sitt press. Det virket som det var kampplanen å utnytte rommet på høyre siden til Liverpool, både foran og bak Trent. Thiago og mange andre Liverpool-spillere leter ofte etter å presse fremover som på dette bilde. Her prøver Thiago (1) å være i forkant og presse hvis ballen kommer til Jorginho på midtbanen. Da åpner han opp rommet bak seg, og Chelsea kan skape en tre-mot-to-situasjoner. Salah kan, og bør kanskje ligge enda smalere, så han tvinger pasningen ut til bred sidestopper, også setter han sette presset på han isteden.

Seks sekunder senere så havner vi her, hvor alle Liverpool-spillerne i boks er på etterskudd i sine dueller, og det er en ledig mann på bakerste stolpe. Fordi Chelsea spilte på ryggen til Thiago, og Trent ruset ut og prøvde å ta ballen, spilte Chelsea seg inn bak ham igjen og dette ble situasjonen. Det skjer etter en rekke svake vurderinger på prioritering av farlig rom, og Chelsea kan ganske enkelt spille seg til en potensiell målsjanse fra et ganske enkelt utgangspunkt for Liverpool å forsvare.

Chelsea har blitt ganske gode på å spille av høyt press, det så vi også torsdag kveld. Det er flere grunner til at det var vanskelig å låse av Chelsea, også utover at de har blitt dyktige til å frispille.

De spiller i en 3–4–3-formasjon, og den er vanskelig å låse av. Det blir ofte rom bak backene til Liverpool, fordi backene ofte må høyt opp for å presse backene til Chelsea. På midten har de et overtall med fire mot tre med Mason Mount og Zyiech som dropper ned til midten. Så ofte ender Chelsea med en fri mann bak midtbanen vår. En av stopperne kan gå frem, men da etterlater de seg stort rom bak. Kabak (1) står og vurderer om han skal gå frem og støte på bilde over her, men det er risikofylt hvis de vender ham av.

Dette er sitasjonen hvor Mason Mount scorer målet. Chelsea vinner ballen dypt på egen banehalvdel, og slår en lang diagonal ball som starter angrepet. Her blir Liverpool for passive og feige, og tillater Mount å vende inn i banen hvor han kan fyre av med hans sterkeste ben.

Her må Trent (1) nærmere og sikre hvis Mount går inn i banen. Alle vet hvilken fot spillere skyter best med og hvor man bør lede dem som forsvarsspiller, så dette er veldig svakt forsvarsspill.

Lar man han vende utover mot venstre fot og komme til et presset innlegg, så er sjansen for at det skal bli mål mye mindre.

Dette burde nok Liverpool prøvd mer på, og satt opp mer strukturert. Da Chelseas vingbacker var opptatt med å ta ut Liverpools backer (2), oppstå det et rom bak som kan skape usikkerhet. Man kan også få en trussel foran sidestopper, der han må vurdere om han skal støte ut av ledd eller om han skal kontrollere bakrommet.

Liverpool prøvde å utnytte dette iblant, men de gjorde det ofte ikke med flere trusler samtidig. Det var ofte bare en av kantene som gikk i bakrom, også slo man langt mot dem. Hvis man som på bilde over får Firmino (1) foran en av sidestopperne vil han kanskje støte ut av ledd slik at Salah, Mané og kanskje Jones kan true inn bak. Man må ha flere trusler samtidig i flere rom for å bryte ned et godt organisert forsvar, spesielt når de er fem bak.

Søndag spiller Liverpool kamp igjen. Da er Fulham motstander. Kampen har avspark kl. 15.00, og vises på TV 2 Sport Premium og Sumo