Mer enn en ligacup
Joda, det var «bare» ligacupen. Men det er flere grunner til at dette trofeet betyr ekstra mye for Jürgen Klopp og Liverpool.
«De var gode, men burde vunnet mer». Jürgen Klopp sa før ligacupfinalen at det utrolige laget han har stablet sammen kan ende opp med å bli husket for alt de ikke vant. Fordi konkurransen fra lag som Manchester City og Chelsea er så hard, har ikke Liverpool fått trofeene de har fortjent under Klopp. Selv med Premier League, Champions League, Super Cup og VM for klubblag i banken satt man med en følelse av at det ville vært synd om fire trofeer, som alle kom i løpet av et drøyt år, skulle være fangsten etter en ny storhetstid for klubben.
Trofeene kunne vært flere, som i ligacupfinalen for seks år siden, da Manchester City vant på straffespark. Eller i Europa League-finalen samme år, eller Champions League-finalen i 2018, og ikke minst Premier League 2018/19 da de røde tok 97 poeng uten å vinne.
Jürgen Klopp, hans team og spillerne har fortjent mer, og søndag kunne de løfte et trofé for første gang siden ligagullet sommeren 2020. Det var «bare» ligacupen, men trofeet føles likevel veldig viktig. Av flere grunner.
Startskuddet
I oktober vant de røde 5-0 borte mot både Manchester United og Watford, i desember ble det noen poengtap som følge av skade- og covidtrøbbel, og i februar ble Inter slått på bortebane i Champions League før ligacupen ble vunnet på Wembley.
Likevel er følelsen at januar var sesongens viktigste måned så langt. Det var liksom der det skulle rakne. Men det stikk motsatte skjedde.
Salah, Mané og Keita borte i Afrikamesterskapet, og i Klopp-målestokk vaklende form rundt nyttår, med mange kamper som kom tett i en måned der laget historisk sett av og til har slitt med å hente resultater. Men i stedet for at januar ble måneden der alt falt sammen, ble det måneden der nytt håp ble tent.
VIKTIG: Seieren over Arsenal på Emirates var ikke langt unna å kunne kalles et vendepunkt i årets sesong.
Liverpool gjorde jobben i ligakampene mot Crystal Palace og Brentford, uten sine største stjerner på banen. Jobben ble også gjort i FA-cupen, der laget nå er kommet lenger enn noen gang tidligere under Klopp.
Den avgjørende semifinalen i ligacupen på Emirates er et av sesongens høydepunkter så langt. Laget var under press, med momentum mot seg fra første oppgjør, men svarte med å levere en av Klopps signaturforestillinger, helt der oppe med for eksempel bortekampen mot Bayern München, forutsetninger og lagoppstilling tatt i betraktning.
I februar har den sterkeste Liverpool-troppen på 30 år bygget videre på grunnlaget som ble lagt da de store spørsmålene ble stilt i årets første måned. Er det ett lag som kan kjempe på fire fronter, er det Liverpool. Én av fire er i boks. Og nå er presset for å vinne resten litt mindre. I så måte var årets ligacupsesong mer enn en ligacup.
Smaken på suksess
Det har vært mye snakk om generasjonsskiftet i Liverpools lag, og denne sesongen har vi i noen kamper sett blant de eldste lagoppstillingene i klubbens historie hva gjelder snittalder.
Søndagens cupfinale viser at det er absolutt null grunn til bekymring på det området. Caoimhin Kelleher (23), Trent Alexander-Arnold (23), Ibrahima Konaté (22), Harvey Elliott (18), Diogo Jota (25), Divock Origi (26), Andy Robertson (27).
VARM I TRØYA: For en signering Ibrahima Konaté har vist seg å være. Og han blir lært opp av den aller beste.
Syv av spillerne som scoret på straffespark har til gode å fylle 28 år. Fjern Origi og Robertson fra oversikten og sett inn Luis Diaz (25) og Kostas Tsimikas (25), så blir snittalderen enda lavere. Curtis Jones (21) og Joe Gomez (24) var ikke en gang med i den supersterke kamptroppen.
Stjernene som viser vei i angrep, Mohamed Salah og Sadio Mané, har fremdeles ikke fylt 30. Virgil van Dijk og Joel Matip er bare 30 og et halvt, og langt fra aldershjemmet. Det samme er James Milner, 36-åringen som spiller som om han var 26. Verdens beste defensive midtbanespiller, Fabinho, blir bare 29 i år. Alisson blir bare 30 og har mange gode år igjen. Vi kunne nevnt enda flere.
Noen av verdens beste spillere kombinert med sultne og minst eller nesten like gode spillere i samme posisjoner gjør Liverpool til et lag som faktisk kan vinne alt sammen. Nå har også enda flere av «neste generasjon» fått smake på hvordan det er å løfte et trofé foran de røde supporterne. I så måte var årets ligacupsesong mer enn en ligacup.
Se ikke bort fra at denne erfaringen kan være med på å vippe enda et trofé, eller to, eller tre, i Liverpools favør denne sesongen.