Det er nå eller aldri
KOMMENTAR: Det er fremdeles mye å spille for denne sesongen, men mye står og faller på onsdagens vriene bortekamp mot West Ham.
2022/23-sesongen har gitt oss mange grunner til å være skeptiske når det ser ut til at Liverpool endelig har funnet formen. Tre seiere på rad mot Rangers, Manchester City og West Ham ble til sjokktap mot Nottingham Forest og Leeds. To strake triumfer etter VM ble etterfulgt av kanskje den verste perioden vi har sett under Jürgen Klopp. Fem kamper på rad uten baklengs, kronet med 7-0 over Manchester United, var bare et blaff da Bournemouth vant 1-0 den påfølgende helgen.
Nå er vi der igjen. Etter 4-1-tapet mot Manchester City har Liverpool løftet seg. Fire kamper uten tap, to seiere på rad og gode tendenser ute på banen. Med sju kamper igjen av sesongen har vi ikke råd til et nytt mageplask. Nå må stabiliteten Klopp har snakket så mye om komme, og det starter onsdag kveld.
Bortekamp mot et West Ham i form, som flyr høyt etter noen sterke resultater de siste ukene, er en stor nok test for bortesvake Liverpool. Kampen kan være et slags «make or break» med tanke på sesongavslutningen og hvor spennende den blir å følge med på.
Mange har mye å spille for
Å ta igjen ni poeng på Newcastle eller Manchester United på sju kamper er såpass usannsynlig at vi ikke trenger å snakke mer om topp fire i nærmeste fremtid. Det Liverpool må spille for nå er seg selv, for å gi både laget og supporterne en god følelse før sommeren.
Det er en stor forskjell på å avslutte sesongen i god form og bare å la det ebbe ut i intet. Vi husker hvordan en skrekkavslutning på sesongen ble starten på slutten for Brendan Rodgers for åtte år siden, mens måten de røde reddet covidsesongen 2020/21 på la grunnlaget for de mesterlige prestasjonene vi så i fjor.
Nå har spillerne muligheten til å vise at de har vilje og kvaliteter til å være med på gjenreisningen av Klopps storlag. Curtis Jones er blant dem som nå er i ferd med å gripe sjansen. Trent Alexander-Arnold har fått fornyet spilleglede i en justert rolle. Diogo Jota har sakte, men sikkert spilt seg inn på laget. Fabinho virker å være seg selv igjen, og Cody Gakpo leverer jevnt og trutt i sin nierrolle.
De prestasjonene fører igjen til at guttene som sitter på benken må jobbe enda hardere for å komme inn på laget. Klopp har snakket om at nivået på trening er skyhøyt for tiden, og at selv de som ikke får plass i kamptroppen egentlig hadde fortjent å spille. Det kan minne om energien vi så i fjor. Med skadefri tropp er det så mange gode spillere i klubben at det bare må bli bra når alle har hodet på plass.
Ingen har klippekort på laget, og slipper du deg ned så mye som én prosent, er Klopp nådeløs.
Gi oss Europa
Det gjøres ofte et poeng av at det kan være like greit å bli nummer åtte når man først ikke klarer Champions League, slik at man unngår torsdagsfotball og ekstra kampbelastning i den påfølgende sesongen. Men med spillertroppen Liverpool har for øyeblikket, bør vi ta imot Europa League med åpne armer og håpe at de i det minste klatrer til femte- eller sjetteplass på tabellen.
Caoimhin Kelleher, Kostas Tsimikas, Fabio Carvalho, Harvey Elliott, Ben Doak og mange flere er spillere vi ikke får se mye til når det drar seg til mot slutten av sesongen. Europa League gir en mulighet til å rotere på laget, la reservene vise seg frem og holde kampformen ved like.
Og når man bare gjør seg ferdig med sluttspillet, er ikke veien til et nytt trofé så veldig lang, et trofé Klopp kanskje har litt ekstra lyst på etter finaletapet mot Sevilla i 2016. Europa League er rett og slett ikke så ille.
Vi vet at det bor en seiersrekke i dette laget, men de må hente ut noe vi ikke har sett så langt denne sesongen for at avslutningen skal gi oss noe å bygge videre på. I potten ligger nye høyder og minneverdige øyeblikk. Og hvem vet - kanskje også topp fire.
Når vi snakker om denne sesongen isolert sett, kan vi trygt si at det er nå eller aldri når de røde gjester London Stadium onsdag kveld. Det siste toget går nå.