Tabben som kan ha ødelagt flere sesonger

Liverpools mangel på minst en midtbanesignering i fjor sommer og igjen nå i januar, er to av de største tabbene klubben har gjort på de sju årene siden Jürgen Klopp kom inn som manager høsten 2015.

Tanken har tilsynelatende hele tiden vært den samme som da Virgil van Dijk kom til klubben, at kun førstevalget var godt nok for klubben når midtbanen skulle gjenoppbygges.

I denne sammenhengen kan vi kanskje til og med si førstevalgene, siden det er åpenbart at Liverpool også tapte kampen om Aurélien Tchouaméni til Real Madrid tidlig i fjor sommer. Men uavhengig av Tchouaméni, har det vært liten tvil om at Jude Bellingham har vært spilleren Liverpool har vært ute etter hele tiden.

Klubben har naturligvis aldri selv uttalt dette, men alle journalistene som er godt informert har åpenbart blitt foret med interessen av folk på innsiden av klubben, Klopp har skrytt åpenlyst av spilleren, og potensialet for en Bellingham-overgang har blitt bygget opp hele sesongen i en helt annen skala enn vi har sett tidligere.

Det har nærmest vært en vedtatt sannhet at Liverpool ville ha Bellingham, og at Bellingham ville til Liverpool. Helt til nå ...

Nesten latterlig

Tirsdag kveld helte Paul Joyce i The Times en bøtte isbiter i hode på oss supportere, i en sesong som allerede har føltes som ni måneder med  isbading. Den fremste Liverpool-journalisten når det kommer til troverdige nyheter rundt klubben, skrev nemlig at Liverpools interesse for 19-åringen har kjølnet.

Chris Bascombe i The Telegraph fulgte opp med at det er tre grunner til at Liverpool ikke kommer til å signere Bellingham i sommer. De er kort fortalt:

1. De er usikre på om han vil forlate Borussia Dortmund.

2. De er usikre på om Bellingham vil til Liverpool med de pengesterke klubbene som ønsker ham.

3. Liverpool har ikke råd til å kjøpe Bellingham og samtidig finansiere resten av sommerkjøpene.

Nå er det selvsagt mye som skjer bak kulissene i en toppklubb vi ikke har innsikt i, og det kan ha vært samtaler med folk rundt Bellingham selv som ligger til grunn for skiftet av fokus.

Men uavhengig av om Liverpool har innsett at de trenger flere midtbanespillere og forsterkninger også i forsvar denne sommeren, så er punktet med prislappen nesten latterlig å lese. For alle i hele fotballverden har fått med seg at Bellingham ville blitt en av verdens dyreste fotballspillere.

Enda dummere blir det når de nå sannsynligvis vil flytte fokus til alternativer som kunne vært sikret før denne sesongen, og kanskje reddet inn en topp fire-plassering også i 2022/23.

Den eneste mulige forklaringen på mangelen på aktivitet på midtbanen i de to overgangsvinduene har tilsynelatende vært at de har vært så sikre på å få Bellingham til sommeren. Hvis det nå ikke skjer, vil frustrasjonen blant fansen bli ekstrem. For eierne FSG har sluppet unna mye kritikk nettopp fordi man har trodd på planen om generasjonstalentet Bellingham. 

Dette minner om en fullstendig feilslått overgangsstrategi for en klubb som knapt har satt en fot feil på det området de siste årene. Unntak er nettopp den største midtbanesigneringen, Naby Keita. Men selv da ble Liverpool hyllet for strategien da de sikret seg sitt store overgangsmål et år i forkant. At han ikke har slått til er en annen historie.

Bellingham-sagaen vil sette nye spørsmåltegn ved eierne, og deres vilje og evne til å bruke penger når det trengs. Denne sommeren vil definere om Liverpool fortsatt ønsker å være en tittelkandidat, eller en klubb som må kjempe hardt for topp fire-plasseringer de neste årene. Signeringen av Bellingham ville vært en maktdemonstrasjon fra eierne. 

At utgiftene for å sikre Bellingham er for store er fair nok. Kanskje er det også riktig å ikke bruke 130 millioner pund på en enkeltspiller. Det er forståelig. Også greit nok at prisen er presset opp gjennom det siste året, og kanskje spesielt av Chelseas Enzo Fernandes-kjøp.

Men selv i fjor sommer snakket man om en prislapp over 100 millioner pund for Bellingham. Der og da kunne Liverpool meldt seg av pengegaloppen og gjort det klart at de ikke ønsket å være med på den, slik Klopp gjorde med Erling Braut Haaland i fjor vår. 

Glem verdensstjernene

Som alternativer nevnes nå Chelsea-duoen Mason Mount og Conor Gallagher, Brightons Moises Caicedo og Alexis Mac Allister, samt Bayern Münchens Ryan Gravenberch. Wolverhamptons Matheus Nunes har også blitt nevnt hyppig tidligere.

Alle kan sikkert gjøre en jobb for å forsterke Liverpools midtbane slik den har sett ut denne sesongen, det kan til og med være strålende signeringer vi vil snakke om i fremtiden. Men her og nå var dette spillere vi håpet på i tillegg til Bellingham – ikke som erstatter for 19-åringen. For Dortmund-spilleren virker som en annen kaliber enn resten på lista, og har en alder som er svært appellerende når man skal bygge et nytt storlag.

Stakkars spillerne som kommer inn til lunken mottakelse.

Når man kjenner Liverpools pengebruk i overgangsvinduer, er det ikke vanskelig å forstå at prislappen på Bellingham er for mye for Liverpool. Det gir også mening at man nå ønsker å sikre seg spillere tidlig i overgangsvinduet og ikke vente ut en drakamp om Bellingham mellom verdens største og rikeste klubber, før man eventuelt må innse at slaget er tapt og desperat jakte en midtbanespiller på slutten av overgangsvinduet. Men taktikken virker likevel defensiv. 

Dette er samtidig et tydelig signal om at Liverpool fortsatt ikke er med når de beste spillerne skal kjøpes. Isteden er vi tilbake til å finne de litt billigere spillerne med potensiale – som tidligere.

Hvis man lukker øynene litt for denne sesongen og tabellen, så er klubben på et annet sted nå enn for noen år siden. Nå trengs spillere som skal kan befeste Liverpools posisjon blant Europas beste klubber, ikke spillere til å bygge oss opp til toppen igjen. Om Liverpool nå skal gå tilbake til å bli en underdog etter de siste fantastiske sesongene, vil det være svært hardt å svelge. 

Samtidig er det nok utviklingen rundt Bellingham en ganske klar indikasjon på at Champions League-toget nå har gått, og med det massive inntekter også. Hvis Bellingham-jakten nå innstilles, slik det kan virke som, så er det vanskelig å ikke få følelsen av at Liverpool har kastet bort en hel sesong på en feilslått gambling.

Konsekvensen kjenner vi nå. Om det ikke skjer opptil flere mirakler de siste ni kampene, så spiller ikke Liverpool i Champions League neste sesong, og kanskje ikke i Europa League engang.

Det vil sette klubben enda noen hakk tilbake, selv om håpet man da må klamre seg til er at mangelen på europacupspill skal hjelpe i ligaen neste sesong.

Dessverre er konsekvensen nok også at man ikke får lokket til seg de spillerne man aller helst vil, selv om det lenge har vært hevdet at Bellingham ikke nødvendigvis ville være tapt uten Champions League-spill.

Realiteten er at Liverpool potensielt er satt årevis tilbake på grunn av en feilslått strategi. Vi får håpe siste ord ikke er sagt i Bellingham-sagaen, men uansett hva som skjer nå må FSG vise stor handlekraft i sommer for å gi håp foran neste sesong.