Liverpool skrev jernbanehistorie – men jomfruturen mellom Liverpool og Manchester fikk et tragisk utfall

Jernbanen mellom Liverpool og Manchester er kjent som den aller første moderne jernbanen – den første som knyttet to byer sammen. Liverpool og Manchester har gjennom alle år vært store rivaler på fotballbanen, men også langt utenfor gressmatta.

• Beatles-statuenes hemmeligheter

Jernbanedrømmen

Manchester var verdens første industriby, bygget opp av bomullsmøller. Ikke langt unna lå havnebyen Liverpool – porten til resten av verden. I 1824 var det flere titusenvis av skip som forlot havna i Liverpool, og tok med seg bomull fra Amerika. Tusen tonn med bomull ble forhandlet mellom Liverpools havner og Manchester sine møller.

Hovedveien mellom Liverpool og Manchester gikk via skipskanalen, men det kostet mye å bruke kanalsystemet og handelsmenn ønsket en rimeligere løsning. De rike herrene som styrte Liverpool var enige om at byen måtte ha en bedre forbindelse til resten av landet – spesielt til Manchester.

Jernbanedrømmen ble født, men prosjektet var større enn noe annet som hadde blitt gjort tidligere. I 1822 møttes Liverpools mais-handlesmann Joseph Sanders og Manchesters bomullsmølle-eier John Kennedy. De spurte landmåler William James om å undersøke en mulig jernbanelinje mellom de to byene, og byene var positive. I mai 1823 ble The Liverpool and Manchester Railyway Company stiftet.

Pionerene George og Robert Stephenson

James sin første undersøkelse var mangelfull, så året etter ble jernbanepioner George Stephenson tilbudt jobben. Men et problem oppsto umiddelbart; Stephenson sin sønn, Robert, var den som gjorde landmålingen og han var bortreist. Derfor ble også Stephenson sine målinger mangelfulle, og Rennie-brødrene fikk jobben. Disse målene førte til at forslaget ble godkjent i 1826, og på grunn av høye priser fra Rennie-brødrene ble Stephenson-familien trukket inn i prosjektet igjen.

George Stephenson var kjent som en talentfull oppfinner og bygget pålitelige damplokomotiv sammen med sin sønn, Robert, på deres lokomotivfabrikk The Robert Stephenson & Company.

Stephenson måtte gjøre noe som aldri hadde blitt gjort før, nemlig bygge en jernbanelinje fra hjertet av én by til en annen.

– Stor innvirkning på hele verden

Det tok 4,5 år å bygge banen, og Stephenson og arbeiderne støtte på flere utfordringer. Blant annet måtte banen bygges gjennom et myrlandskap kalt Chat Moss, like vest for Manchester. 

Torvmyra var enorm, og isolerte de to byene fra hverandre. Banen måtte bygges gjennom myra, men Stephenson hadde en løsning. Han la flere tonn med steinsprut for å skvise ut fuktigheten fra området hvor linjen skulle bygges. Så bygget han opp banen med tre, så jernbanen kunne flyte over myrene. Det var en så solid konstruksjon at banen følger samme spor den dag i dag, med betydelig tyngre tog.

Da toglinjen sto ferdig målte den 56 kilometer lang. Den måtte ta seg gjennom det vanskelige myrterrenget, bestod av 64 broer og viadukter, og den aller første tunnelen under en by. Den inkluderte også Olive Mount Cutting, hvor linja strekker seg over tre kilometer gjennom 25 meter dyp sandstein.

– Liverpool og Manchester Railway var en ekstremt viktig jernbane for både Liverpool og Manchester, men hadde stor innvirkning på transport over hele verden, sier Stephen Done. Done er jernbaneentusiast, forfatter av boka Cold Steel Rail, og han er kurator på Liverpool FC-museet på Anfield.

– Den ble bygget for å omgå den Manchester-finansierte skipskanalen som så store skip seile forbi havnene i Liverpool og kaie i Manchester, som ga en enorm kommersiell fordel til tekstilfabrikkene i Manchester og traff havneøkonomien i Liverpool. Et damptog med varer kunne frakte varer inn og ut av Manchester kjappere til havnene da et tog nåde hastigheter som man aldri hadde sett før.

Det som i utgangspunktet skulle være en linje som fraktet gods, begynte kjapt å frakte tusenvis av passasjerer.

– Jernbanen var hovedsakelig et Liverpool-konsept, og konkurrerte med kanalen som var et Manchester-prosjekt og rivaliseringen var der for alle å se. Men både jernbanen og kanalen har gjort det bra, og begge er fortsatt i bruk og havnene i Liverpool blomstrer så alle kom godt ut av det til slutt!

The Rocket

De som sto bak jernbanen ønsket i utgangspunktet at det skulle brukes stasjonære dampmaskiner som trakk vognene langs sporene, men Stephenson mente et damplokomotiv var veien å gå. For å komme til enighet, ble det avholdt en lokomotiv-konkurranse på Rainhill utenfor Liverpool.

Damplokomotivene hadde allerede vært i bruk i drøye 20 år, blant annet et kalt “Blucher” som var konstruert av George og Robert Stephenson selv. I «Lokomotivslaget ved Rainhill» konstruerte Stephenson et lokomotiv kalt The Rocket. Det var totalt fem tog som deltok i konkurransen, men kun the Rocket fullførte.

Med the Rocket i 1829 kom det som regnes som det første moderne lokomotiv. Lokomotivet skilte seg ut fra tidligere lokomotiver da det kunne kjøre mye fortere enn sine forgjengere, med toppfart på 60 km/t. Det var helt uhørt på den tiden. The Rocket kunne gå fortere enn noe annet som noen gang var bygget med menneskehender.

Tragisk jomfrutur

15. september 1830 var det endelig klart for åpningen av jernbanelinjen mellom de to byene i nordvest. Titusenvis av skuelystne stilte opp langs linjen for å se the Rocket på sin jomfrutur over jernbanelinjen. Det var en så stor anlendning at statsministeren Arthur Wellesley, Duke of Wellington, var blant gjestene på den aller første kjøreturen.

Men denne reisen gikk ikke helt etter planen. William Huskisson, en Liverpool-basert politiker, gikk av toget på Newton-le-Willows og feilvurderte togets fart og ble påkjørt. Huskisson bærer den leie merkelappen som den aller første til å bli påkjørt og drept av et tog. Han er gravlagt på St. James Cemetery, som skal være en av byens mest hjemsøkte steder, hvor gjenferdet av Huskisson visstnok har blitt observert haltende rundt mausoleet sitt.

Norge fikk tog fra Stephenson

The Rocket, og banen mellom Liverpool og Manchester ble en umiddelbar suksess og forandret England for alltid. Jernbanelinjer ble tegnet opp over hele landet, og knyttet sammen alle kriker og kroker av fotballøya.

Så pålitelig og velbygd var the Rocket at den var utgangspunkt for alle nye damplokomotiver som ble tegnet de neste 130 årene. Norge fikk sine tre første damplokomotivet i 1851, og de ble bygget på Stephenson-fabrikken.

The Rocket er en stor del av Liverpools historie, og har gitt navnet til en pub som fotballsupportere kjenner veldig godt. I Broadgreen, like ved der motorveien ut av byen starter, ligger puben som mange supportere bruker for å hoppe av eller på en buss på vei til en bortekamp.

– Det er det viktigste lokomotivet og det mest berømte i verden. Det fortjener noe mer enn å være navnet på et lyskryss! Hvorfor finnes det ikke en kopi av Rocket på Rainhill? Eller i det minste på Lime Street, hvor alle som kommer til Liverpool blir minnet på at det startet her? spør Done, som mener at Liverpool er alt for dårlige på å feire sin rike jernbanehistorie.

Liverpool Overhead Railway

I 1893 åpnet Liverpool Overhead Railway. Det var en jernbanelinje som bandt Liverpools mange havneanlegg sammen, og strakk seg fra Seaforth i nord til Dingle/Herculaneum Dock i sør. Toget transporterte ti millioner passasjerer i året og var det billigste kollektivalternativet i byen. 

Linjen var meget synlig i bybildet da var opphevet og fulgte the Strand, rett foran Liver Building. Den ble kalt for The Dockers’ Umbrella (havnearbeidernes paraply) da sporene kunne tilby et tørt gjemmested for regnet.

Vær og vind satt sine spor. Da strukturen ble inspisert etter bomberegnet under andre verdenskrig, ble det avdekket store rustskader. Det ble estimert at forfallet var så stort at det ville koste over to millioner pund å reparere, og det var en sum et privat selskap som Liverpool Overhead Railway Company ikke hadde penger til i årene etter krigen.

Linjen var isolert fra andre jernbanelinjer og da privatiseringen av jernbanen i England skjedde i 1948, var den regnet som ubetydelig for nasjonalisering.

Toget var også så nært knyttet aktiviteten på havnene, og da den begynte å avta og varehusene og havnene sto tomme, måtte Liverpool til slutt si farvel til det kjente landemerket.

Den 30. desember 1956 gikk det aller siste toget på det kjente sporet, og strukturen ble revet.

– Den skulle aldri ha blitt revet, mener Done.

– Som den første av sin type ville den ha vært en stor turistattraksjon i byen og den ville tilbudt en perfekt løsning for pendlere, turister og andre rundt byen med ren og grønn transport i elektriske vogner over gater tette med trafikk, sier Done, med henvisning til den notorisk travle The Strand-trafikken.

– Det var betydelig tristhet den gang da det var veldig populært å reise på linjen i helgene bare for å se havnene og skipene, og å se byen fra høyden.

I dag finnes det lite som tyder på at en svær jernbane gikk gjennom byen, men det finnes fortsatt noen kolonner på Huskisson Dock, tunnelen inn til stasjonen i Dingle og deler av svingbroa står igjen ved Stanley Dock – rett ved Titanic-hotellet og Tobacco Warehouse. En av togvognene som ble brukt står på utstilling på Museum of Liverpool.

– Men blir den minnet? Blant de som elsker transporthistorie huskes den godt, men utenom én vogn som er bevart i Museum of Liverpool, er det praktisk talt ingen ting igjen å se... kanskje byen har skjønt at det var en tabbe å fjerne den, og skammer seg.

• Liverpools hjemsøkte gater og bygg