Mens Liverpool drives etter sunne økonomiske prinsipper, utnytter PSG og Manchester City på det groveste at finaniselt fair play ble drept av en pandemi
Hvordan er det mulig for Paris Saint-Germain å lønne Lionel Messi, når Barcelona ikke klarer det, og hvordan kan Manchester City bruke 100 millioner pund på en engelsk midtbanespiller når andre klubber må stramme inn livreima på grunn av koronapandemien?
UEFA sine regler for finansielt fair play er ikke lenger verdt papiret de er skrevet på, etter den reviderte pandemiutgaven kom. Det endelige beviset på det kom med Paris Saint-Germains signering av Lionel Messi og Manchester Citys rekordkjøpt av Jack Grealish fra Aston Villa.
Martin Ziegler i The Times slår fast at FFP-reglene i sin gamle form er døde og begravet etter PSG, Manchester City og Manchester Uniteds enorme pengebruk denne sommeren. De kan også få følge av Chelsea i pengegaloppen.
Drept av en pandemi
– FFP-reglene ble drept av en pandemi, konstaterer Times-journalisten.
Han erkjenner at PSG rett og slett ikke trenger å forholde seg til noen FFP-regler.
Det gamle regelverket krevde at Europas fotballklubber måtte vise til regnskaper i balanse, med maksimumstap for en treårsperiode på 30 millioner euro. City, PSG og AC Milan er blant toppklubbene som har brutt dette regelverket de siste årene, men som etter diverse anker har sluppet med straffereaksjoner som de knapt har følt på pungen.
Da Idrettens Voldgiftsrett opphevet suspensjonen av Manchester City for brudd på FFP-reglene i fjor sommer, var Liverpool-manager Jürgen Klopp bare en av mange fotballentusiaster som ristet på hodet.
– Det er regler for dette, og disse må vi alle forholde oss til, ikke bare noen av oss. Dersom man ikke blir straffet for dette vil det være folk med masse penger som vil få stor makt. Det vil ikke handle om klubbenes inntekter lenger, men om noen står klare til å bruke en milliard i året av sine egne penger. Det hva det handler om nå, sa Klopp.
– Vi ble enige om FFP-regler, og da bør vi forholde oss til dem, la han til.
De økonomiske konsekvensene av koronapandemien gjorde at UEFA måtte skrote dette regelverket. Nå skulle man basere seg på regnskapstall over to sesonger, istedet for en, og tap under pandemien ville ikke bli tatt med i betraktningen. Rike eiere fikk også muligheten til å pumpe penger inn i klubbene for å dekke tap. Dette var selvsagt søt musikk i ørene til PSG og Manchester City, som i praksis eies av de oljerike statene Qatar og Abu Dhabi.
Under de gamle reglene ville PSG slitt med å holde seg innenfor regelverkets rammer etter signeringen av Messi.
PSG omsatte for 540 millioner euro i 2019/20 ifølge tall fra KPMG. Lønnsutgiftene var på 405 millioner euro. Messi fikk 25 millioner euro for å signere for Paris-klubben, og får 63 millioner euro i lønn i de to neste sesongene. Dermed vil PSG sine lønnsutgifter være rundt 500 milloner euro før det er kalkulert inn signeringshonorar og lønn til klubbens andre signeringer i sommer, nemlig Sergio Ramos, Georginio Wijnaldum, Achraf Hakimi og Gianluigi Donnarumma.
Ziegler tror at når PSG legger frem sine regnskaper for 2021/22-sesongen så vil det vise seg at lønnskostnadene langt overstiger klubbens totale inntekter.
Dette er ikke tillatt i noen europeiske ligaer, men i den franske ligaen har et forslag om at lønnsutgiftene maksimalt kan utgjøre 70% av de totale inntektene blitt utsatt i to år, til 2023/24, på grunn av pandemien.
Bukken som passer havresekken
Fra UEFA sin side har det vært stille omkring finansielt fair play siden april. Der i gården har man hatt mer enn nok med å håndtere trusselen om en Europeisk Superliga. En nøkkelmann når UEFA skal begynne å fokusere på finansielt fair play igjen blir formannen i den europeiske klubborganisasjonen. Han er også medlem av UEFA sin eksekutiv-komite. Nemlig PSG-president Nasser al-Khelaifi.
Et klassisk tilfelle av bukken som passer havresekken med andre ord.
Men hvorfor klarer ikke Barcelona å beholde Messi, når PSG kan signere ham? Det er det nok flere som lurer på.
Barcelona hadde en gjeld på over en milliard euro allerede før pandemien begynte å påvirke den spanske storklubbens økonomi. Derfor var de ikke i stand til å beholde Messi, selv om de allerede hadde overbevist ham om å ta et lønnskutt på 50 prosent.
Oliver Kay i The Athletic slår fast at det er La Ligas finansielle regelverk, heller enn UEFA sine regler, som forhindret Barcelona å beholde Messi.
Kay mener at hele systemet med finansielt fair play er ødelagt, når PSG vil få sine utgifter dekket gjennom en statsfinansiert sponsoravtale fra Qatar samtidig som UEFA bare trekker på skuldrene av det.