Tett, jevnt og målfattig - men sjelden kjedelig

Liverpool og Chelsea er to lag som ofte møter hverandre. Det er kanskje ikke så rart. To oppgjør mot hverandre blir det hver sesong uansett, men som regel blir det gjerne enda flere. 

Tirsdagens møte på Stamford Bridge blir den tyvende gangen Jürgen Klopp får bryne seg på de blåkledde fra London siden han tok over Liverpool i oktober 2015. Og det har blitt noen spennende oppgjør på veien, inkludert tre finaler. 

At Bruno blir den åttende Chelsea-manageren Klopp møter som Liverpool-sjef sier kanskje mer om jobbsikkerheten på Stamford Bridge enn noe annet. 

• Melder om produktive samtaler i jakten på Mason Mount

Tre finaler har gått til straffekonk

Klopps Liverpool har møtt Chelsea i tre finaler og gått seirende ut av samtlige. Men det sier litt om styrkeforholdet mellom lagene at alle finalene har gått til straffekonk. 

Først skjedde det da Frank Lampard var fersk i jobben i august 2019. De to lagene møttes i Supercupen i kraft av å være regjerende mester i Champions League og Europa League. Kampen i Istanbul endte 2-2, før Adrian ble den store helten på den påfølgende straffekonken. 

De to øvrige finalene kom, som vi husker godt, forrige sesong. Først i ligacupen, og så i FA-cupen. Begge gangene endte det 0-0, men spenningen var der hele veien og begge lag hadde muligheten til å avgjøre kampen før full tid. 

Straffekonkene ble også minneverdige på hvert sitt vis. Caoimhin Kelleher ble Wembley-helt i ligacupen uten å redde et eneste straffespark, men han satte den ellevte og avgjørende ballen i mål etter at de 20 spillerne før ham hadde scoret. I FA-cupen var det Kostas Tsimikas som fikk gleden av å avgjøre. 

• Stjernespillere kan bli satt på benken

Snart 20 år med intens rivalisering

Chelsea har nå klart å vinne Champions League to ganger etter at de ble kjøpt opp av Roman Abramovich, men takket være Liverpool tok det mye lenger tid enn de hadde drømt om. 

Semifinalene i 2005 og 2007 ble så tette, jevne og spennende som de kan bli. Mange Chelsea-supportere har fremdeles ikke kommet over scoringen til Luis Garcia på Anfield som sendte de røde til Istanbul, da de mener ballen aldri var over målstreken. 

To år senere ble det enda jevnere, og oppgjøret måtte avgjøres på straffesparkkonkurranse på Anfield etter at begge lag hadde vunnet sin hjemmekamp 1-0. I straffekonken var det Pepe Reina som ble helten.

I 2009 fikk Chelsea en slags revansje da de vant et heseblesende dobbeltoppgjør 7-5 over de røde i kvartfinalen, men triumfen lot vente på seg. I semifinalen sa det nemlig stopp mot Barcelona. 

London-klubben skulle få sin første Champions League-triumf i 2011/12-sesongen. Da var ikke Liverpool med. Samme sesong trakk de blåkledde også det lengste strået i FA-cupfinalen, med en 2-1-seier over Sir Kenny Dalglish sitt Liverpool. 

Rivaliseringen tok for øvrig ikke mindre fyr da José Mourinho feiret ellevilt på Anfield etter å ha knust Liverpools gulldrøm med en destruktiv forestilling våren 2014. 

Alltid tett og jevnt

Siden Klopp tok over på Anfield har han hatt et bra tak på Chelsea, og spesielt i seriesammenheng. Det har kun blitt to tap - 1-0 mot Antonio Conte på Stamford Bridge våren 2018 og 0-1 mot Thomas Tuchel på Anfield i pandemisesongen 2020/21. 

At halvparten av de 14 ligamøtene med Chelsea har endt uavgjort sier sitt om at dette er to lag som sjelden klarer ligger langt fra hverandre i kvalitet.

De tre siste møtene mellom lagene har endt uavgjort, og i Klopps møter med Chelsea er det 1-1 som er det vanligste resultatet. Hele fem ganger har det endt slik. 

Det eneste møte med Graham Potters Chelsea endte 0-0 i januar. Tirsdag er det Bruno som står i hjemmelagets teknisk sone, klar for å bryne seg på Klopp. 

• «Det hintes om at det dyreste transfervinduet i Fenway Sports Group-æraen står for døren»