Liverpool står frem under all motgang og mot all motstand

Det var en oktober måned som startet i helvete, men endte opp med fire strake seire med redusert mannskap.

Det virker å være Liverpool mot røkla om dagen. «Alt» det de røde fra Anfield gjør synes å være galt. Enten de står i spissen for «Project Big Picture», sender brev til Premier League fordi VAR-avgjørelser går dem i mot, eller BBC fokuserer på at Mo Salah falt vel lett da han ble sparket på foten og fikk straffespark.

Det har vært en oktober måned som startet med exit i ligacupen etter straffespark-konkurranse og fulgte opp med 2-7 mot Aston Villa. Den har imidlertid først og fremst blitt preget av kampen mot Everton hvor Virgil van Dijk ble meiet ned og mister resten av sesongen, og sommerkjøpet Thiago også ble skadet. Det hjalp ikke at Jordan Henderson fikk et «seiersmål» annullert dypt inne på overtid for en i beste fall marginal offside. Siden har «selvfølgelig» vikaren i midtforsvaret, Fabinho, blitt skadet og Joel Matip fortsatt ikke er klar. At Naby Keita, Kostas Tsimikas og Alex Oxlade-Chamberlain også er ute er nesten så man glemmer.

Overraskende laguttak

Som regjerende ligamester forventer du ingen sympati, og det har vi da sannelig heller ikke fått. Jürgen Klopp har allerede begynt å bruke det i pressen, at alle er i mot oss og ingen har tro på oss. Trolig blir det brukt enda sterkere innenfor klubbens vegger.

Det virker å fungere fint. De fire kampene etter at van Dijk ble skadet mot Everton er blitt vunnet. Mot Ajax og Midtjylland i Champions League, og hjemmeseire i Premier League etter å ha snudd 0-1 til 2-1 både mot Sheffield United og West Ham.

Laguttaket mot West Ham var overraskende, i mine øyne. Nat Phillips rett inn som midtstopper til debut i Premier League, og en Curtis Jones som ikke helt har imponert de gangene han har fått muligheten tidligere i høst. Det virket som at Jürgen Klopp var veldig opptatt av å gå tilbake til 4-3-3, og med spillere som spilte i sine «riktige» posisjoner.

Minneverdig debut

Hvis Klopp hadde sett for seg at West Ham med unntak av noen få minutter tidlig i kampen, hvor de greide å legge inn et par ganger fra sidene og hvor målet også kom fra, skulle ligge bakpå og for det meste slå langt og rett fram, da var det en liten genistrek å bruke Phillips. 23-åringen vant det aller meste som var av hodedueller og stod støtt, til en minneverdig debut.

Manageren har eksperimentert en del med formasjonen i det siste, uten å få det til å flyte særlig bra, og det gjorde det heller ikke mot West Ham hvor de røde i om lag en time for det meste stanget mot gjestenes forsvarsmur uten å skape sjanser.

Uten å kunne vise til håndfaste bevis noterte jeg lett at de med en liverbird på brystet begynte å komme litt mer inn i straffefeltet til østkantfolket, da Mo Salah «hjalp» dommeren, eller kanskje mer riktig VAR, til å ta en avgjørelse. Klar straffe, og en agering av Mo som for eksempel Harry Kane gjør hele tiden, men la nå andre diskutere det.

Jota en åpenbaring

Det er helt greit at Jürgen Klopp vil få honnør for dobbeltbyttet, med Shaqiri og Jota inn og Jones og Firmino ut, men det var nok flere enn meg som skrek om at det måtte gjøre adskillige minutter før kampuret viste 70. Men alt som ender godt…

Diogo Jota har vært en åpenbaring. Fart, dribleferdigheter, initiativ, og en forfriskende målhunger. Det har vært et spørsmål hvor han skal plasseres i formasjonen til Klopp, da det er naturlig å sette ham inn for en formsvak Bobby Firmino, men ikke å sette ham i midten. Mot West Ham var han i sin favorittposisjon ute til venstre, Salah ble flyttet inn i midten og Sadio Mané ble på en måte ofret ved å bekle høyrekanten.

Bak dem og sentralt var Xherdan Shaqiri, som nå synes å ha blitt kvitt skadeproblemene, bank i bordet. Det kan vise seg å bli et hell i uhell at man ikke maktet å få solgt sveitseren i sommer, og at han nå i det minste kan bli en viktig innbytter eller vikar når Klopp velger å rotere.

Viktig uke

Spesielt etter de siste skadene har dette blitt en uke det først og fremst var viktig å komme seg noenlunde helskinnet igjennom. Starten ble god, med et sent seiersmål mot West Ham.

For meg er neste oppgave i Bergamo, borte mot tabelltoer Atalanta i gruppe D i Champions League, den minst viktige. Misforstå meg ikke, en seier eller uavgjort vil gjøre alt enklere til neste bolk med kamper i Europa om tre uker, men selv med tap vil Liverpool ha bra kontroll på gruppa.

Jeg vet ikke hvor nærme for eksempel Thiago er en kampstart, men det vil overraske meg om Klopp ikke går for den samme troppen som på lørdag. Da med unntak av Nat Philipps som ikke en gang er med i Champions League troppen.

Storkampen mot Manchester City spilles på søndag, og gir de røde bra med tid til å forberede seg. Forhåpentligvis med en spiller eller to til som er tilgjengelig, selv om det nok i første rekke er det kommende internasjonale oppholdet som nå forhåpentligvis for en gangs skyld kan spille på Liverpools parti og sørge for en nær fulltallig tropp.

Igjen vil ikke Henderson & Co være ute av noe som helst med et tap, men Jürgen Klopp vil gjøre det han kan for å mane sine spillere til innsats mot overmakten.