Det er grunn til å hylle avgjørelsen om å ikke kjøpe Werner
Uansett hvor frustrerende det kan være å se toppspillere vi ønsker gå til andre klubber - så bør vi være stolte over å tilhøre en klubb som ikke prøver å lure seg unna økonomiske dopingregler.
Da Liverpool ble kjøp av New England Sports Ventures, seinere Fenway Sports Group (FSG) i 2010, tok eier John W. Henry tidlig opp innføringen av Financial Fair Play som en viktig grunn til at det var attraktivt å kjøpe klubben.
– Vår største utfordring har vært at Financial Fair Play har blitt ignorert. Det gjør det vanskelig å konkurrere, men samtidig er det mange klubber som ikke kan konkurrere på Liverpools nivå, så jeg bør ikke klage høylytt på det, sa eieren til Liverpool Echo i mars 2014 - mens Liverpool kjempet mot Manchester City og Chelsea om ligatittelen.
UEFA har i mange år lukket øynene for hvordan deres egen FFP har blitt praktisert av klubber med enormt rike og rause eiere, og det kom derfor som et gledelig sjokk at de utestengte Manchester City fra Champions League i februar.
Ikke fordi det er Manchester City, men fordi økonomisk doping, som andre prestasjonsfremmende midler, gir urettferdig konkurranse.
Men det var ikke like stort sjokk at den samme avgjørelsen denne uken ble omgjorde av den internasjonale voldgiftsretten for sport (CAS) denne uka.
Gjerrighet foran grådighet
– Det å gi City en bot på 10 millioner euro blir som å gi tips til en kelner på en restaurant, sa tidligere kommunikasjonsdirektør i UEFA, William Gaillard, etter dommen.
Det var en bot de fikk for å ikke samarbeide. Sett utenfra og noe forenklet kan det virke som om Man City ble etterforsket, Man City nektet å utlevere det de skulle for å komme til bunns i etterforskningen, og Manchester City ble frikjent nettopp fordi grunnlaget ikke ble godt nok når de selv ikke samarbeidet.
De hadde snodd seg unna, og bota ble feiret som en seier på Etihad. Og som et signal om å fortsette som før.
Økokrim ville nok også slitt relativt godt om de kjeltringene de etterforsket selv kunne bestemme hva de ville utlevere.
Det er åpenbart at UEFA må ta en runde med seg selv også, og finne ut hvordan FFP skal få gjennomslag etter dette, og de må se på både foreldelsesfrister og hvilke muligheter de har under en etterforskning.
Økokrim ville nok også slitt relativt godt om de kjeltringene de etterforsket selv kunne bestemme hva de ville utlevere. Det er slikt razziaer er til for. Og skulle idrettsutøvere ellers bare få en bot om de nektet å stille til dopingtest?
Men uten å synse for mye om dommen, hvorfor den ble slik og alle problemene det gir både UEFA og Premier League, så er det grunn for oss Liverpool-supportere å stoppe opp og faktisk være litt stolte av våre egne eieres «gjerrighet».
For John W. Henry har vist måtehold siden han kjøpte Liverpool. Han fikk naturligvis arbeidsro fra start, fordi han måtte ordne opp i en totalt skakkjørt økonomi etter Hicks og Gillett, men selv nå som Liverpool også leverer gode økonomiske resultater - har det måteholdet fortsatt.
Det siste eksempelet på det er da Liverpool trakk seg fra kjøpet av Timo Werner tidligere i sommer.
Ikke en lekegrind for FSG
Ja, Werner er nok en spiss mange av oss kunne ønske seg. Ja, det er frustrerende å se han gå til Chelsea. Ja, man vil alltid at eierne skal åpne lommeboka. Men midt oppi all galskapen i fotball så bør man også anerkjenne eiere som tar ansvar for en balansert økonomi, og som står imot presset fra oss supportere om å levere nye spillere og fikse alle hull i troppen hver sommer.
Koronakrisen med tomme tribuner, krav om tilbakebetalinger av TV-penger og sponsormidler, har endret fotballøkonomien. I hvert fall for de ansvarlige klubbene som ser inntekter opp mot utgifter. De som ikke vil betale mer i lønninger enn de får inn av inntekter ellers. De eierne som driver en fotballklubb som en business - og ikke som en lekegrind.
Og vet dere hva? Det er faktisk noe Liverpool har lykkes umåtelig bra med under FSG - og ikke minst de fem siste årene der Jürgen Klopp har styrt fotballsiden av det.
Hvis man legger Transfermarkts rangering til grunn, så har Manchester City de siste fem årene brukt 602 millioner pund mer på spillerkjøp enn de de har hentet inn på salg. Manchester United, som i denne sammenheng er i en helt annen divisjon enn naboen på inntektssiden av fotballvirksomheten, har 485 millioner pund, og Arsenal 268 millioner pund.
Hvor på den lista finner man Liverpool? Jo, på 14. plass med 108 millioner pund. Der finner du altså årets ligamester, og fjorårets Champions League-mester.
Før denne sesongen var den eneste som kom inn Harvey Elliott, i tillegg til reservekeeper Adrian, som kom gratis.
Den ansvarligheten FSG har vist, samtidig som det er handlet inn spillere for store summer også hos oss med Alisson og van Dijk som de dyreste, har gitt Liverpool en helt annen plattform å bygge videre på.
Det er kontinuitet og ansvarlighet hele veien i det Liverpool har levert. Uansett hvor frustrerende det kan være å se toppspillere vi ønsker gå til andre klubber - så bør vi være stolte over å ikke være en klubb som prøver å unngå økonomiske dopingregler.
Det er ikke basert på blåst opp inntekter som kan forsvinne over natta, og der klubben sitter igjen med en enorm lønnsutgift som er uhåndterbar.
Det er kontinuitet og ansvarlighet hele veien i det Liverpool har levert. Uansett hvor frustrerende det kan være å se toppspillere vi ønsker gå til andre klubber - så bør vi være stolte over å ikke være en klubb som prøver å unngå økonomiske dopingregler.
Og det må vi forsøke å huske også om Manchester City bruker denne «frikjennelsen» til å hamstre denne sommeren også.