Frustrerende og irriterende, men alt er heldigvis ikke håpløst

Liverpool har gitt bort julegaver på løpende bånd, men ikke fått en eneste i retur.

Til tross for en briljant seier mot Wolves med 4–0, Tottenham med 2–1, og en maltraktering av Crystal Palace med 7–0, er det dessverre svake prestasjoner mot Midtjylland (1–1), Fulham (1–1), West Bromwich (1–1) og Newcastle (0-0), som står igjen når desember måned skal oppsummeres for Liverpools del.

Om det varierte mye i desember, var det bare sorgen å se Liverpool i årets første kamp borte mot Southampton, der det ble 1–0-tap.

– Jeg blir sint, sa Jürgen Klopp, og la til at det var frustrerende og føltes unødvendig.

Langt unna toppnivået

Og denne kommentaren er skrevet i frustrasjon. I frustrasjon over mangelen på store målsjanser, frustrert over mangelen på i det minste å teste keeperne, og i enorm frustrasjon over både dommere og VAR. Og den er definitivt skrevet utifra en følelse av at vi har spolert noen veldig store muligheter til å skaffe oss en luke i toppen. 

Bedre blir det ikke at av at Liverpool nå har avgitt poeng mot lagene som nå ligger på 18., 19. 15. og 6. plass på tabellen, samtidig som Manchester United har krøpet opp på samme poengsum som oss - med en kamp mindre spilt. Det er spesielt ubehagelig å ikke ta vare på sjansene man får når det er resultatet.

Og dette var tross alt den «enkle» perioden til Liverpool denne sesongen - i hvert fall på papiret når man ser på motstandere og overser kampbelastningen. 12 av 21 poeng i serien i desember og starten av januar er langt bak der Klopps menn skal være.

Déjà vu

For det er en følelse av déjà vu over Liverpool nå, og tankene går tilbake til tidligere sesonger der man har slitt mot dyptliggende lag, og da man snakket om mangelen på en plan B. Liverpool hadde ikke de problemene de to foregående sesongene, og det løste seg «alltid». Det var en stoisk ro både på banen, på benken, på tribunen og i sofaen om at «det löser sej».

Liverpool var tålmodige, malte ihjel ethvert lag og fant nesten alltid de forløsende grepene. Men den evnen har nå forsvunnet litt, og med det er også troen borte både fra banen, benken, tribunen (i den grad det er noen der) og i sofaen igjen om at Liverpool kan vinne jevne kamper og kamper de ligger under i til slutt.

Dessverre har laget også hatt en lei tendens til å havne under denne sesongen. Noen ganger har det løst seg, som mot Arsenal, Sheffield United og mot West Ham, og Liverpool fikk tross alt med seg poenget mot Fulham etter å ha havnet under.

Men slik var ikke historien mot verken Aston Villa eller Southampton. Og Liverpool klarte ikke avgjøre de jevne oppgjørene i desember, og mot både Everton, Brighton og West Brom gjorde Liverpool noe vi ikke er vant til lenger, de sølte bort seieren i sluttminuttene.

Dette er ikke Liverpool slik vi har blitt kjent med dem de siste par sesongene.

For lite farlige

Forklaringen ligger selvsagt mye i skadesituasjonen som har vært hele høsten. Mangelen på en plan B, handler nå mye om at mange av Klopps alternative planer har ligget på behandlingsrommet, og ikke minst med fraværet av Virgil van Dijk som en trygghet som ingen kan erstatte. Uten van Dijk forsvinner noe av den defensive tryggheten som gjør at Liverpool også tør å satse det lille ekstra offensivt. Og i de siste har også fraværet av Diogo Jota, som åpnet sesongen forrykende, vært påfallende. Heldigvis er Thiago tilbake nå, en spiller som definitivt kan være en boksåpner  - selv om han naturlig nok ikke var i toppslag mot Southampton. 

Men Liverpool har spilt ganske konstant med sine tre ess Mohamed Salah, Sadio Mané og Roberto Firmino på topp, og det største problemet i de nevnte kampene har vært mangelen på avslutninger på mål og de store sjansene. Du får ikke mål uten å prøve, og det er sjelden du kan gå alle ballene i mål.

Mot Crystal Palace utnyttet Liverpool 64 prosent av sjansene sine ifølge analyseverktøyet InStat. Laget hadde 11 avslutninger, 8 av dem traff mål og 7 av dem traff nettmaskene.

Mot Tottenham trengte Liverpool langt flere sjanser på å score men 17 skudd, og 11 på mål resulterte i 2 scoringer. Presset ble for stort til å motstå for Mourinhos menn.

Midtjyllandkampen er et kapittel for seg, der Liverpool bare hadde ballen 44 prosent av tiden, og bare hadde 6 avslutninger og 4 på kassa - men det var en kamp som ikke betydde noen verdens ting for andre enn Midtjylland.

Mer skremmende er det med de andre kampene. Mot Fulham hadde Liverpool 68 prosent av ballinnehavet, 15 avslutninger, 6 av dem gikk på mål.

Mot West Bromwich hjemme hadde Liverpool 73 prosent av ballinnehavet, 16 avslutninger, 2 av dem gikk på mål.

Mot Newcastle hadde Liverpool 66 prosent av ballinnehavet, 10 avslutninger og 4 gikk på mål.

Mot Southampton hadde Liverpool 66 prosent av ballinnehavet, 16 avslutninger, og 2 gikk på mål ifølge InStat, men i realiteten var det bare én. 

Begge de mulighetene kom først i andre omgang!

Først ved Mané etter 57 minutter etter et godt angrep, der Thiago spilte til Salah, som spilte gjennom Mané og Firmino som begge jaktet ballen, og Mané fikk avsluttet fra seks meter, men der skuddet ble blokkert av en forsvarsspiller. Den andre sjansen kom etter 75 minutter da Mané igjen ble spilt fri inne i boksen, denne gangen av Robertson, men avslutningen fra skrått hold ble enkel å holde for Forster.

De 14 andre avslutningene gikk enten et par meter til side for mål eller et par meter over, gjerne fra gode posisjoner. Forster trengte stort sett bare se seg om etter hvor ballene landet, og det ble opp til ballguttene å plukke de ned fra tomme tribuner.

Det var ganske likt mot Newcastle. Et skudd fra over 20 meter fra Milner som lett kunne reddes, en stor sjanse fra Salah da han ble spilt gjennom, en heading rett på keeper fra Firmino, og den utrolige klabb og babb-situasjonen tre minutter før slutt var beholdningen der. Men definitivt store nok sjanser til å sette en av de tre siste på normale dager.

Mot West Brom satte Mané mesterlig det første store sjansen, mens Firminos forsøk - igjen på hodet - ble reddet til corner.

Men alt er ikke bare trist. Liverpool har hatt sine gode perioder i disse kampene, og hatt fine angrep, men marginene har manglet totalt, og spesielt i den nest siste pasningen, og det at laget også tapte ballen hele 86 ganger mot Southampton sier litt om hvor mye man slet. Denne sesongen er det bare mot Ajax og Midtjylland det har skjedd flere ganger.

Snytt for straffespark

Klopp understreket etter kampen mot Southampton at Liverpool kunne takke seg selv for tapet, men tok også et velfortjent oppgjør med dommer Andre Marriner. Og det er kanskje det som er forskjellen på denne sesongen og de foregående. Da slapp vi tenke og fundere for mye over de dårlige dommeravgjørelsene (de som ikke gikk vår vei), for Liverpool ordnet opp selv uansett hvor mye de ble obstruert av en dommer som Marriner.

Det er kanskje det som er forskjellen på denne sesongen og de foregående. Da slapp vi tenke og fundere for mye over de dårlige dommeravgjørelsene, for Liverpool ordnet opp selv.

Og det blir sikkert å regne som sutring fra en dårlig taper, men jeg mener Liverpool ble snytt for minst ett straffespark mot Southampton, kanskje to, og i hvert fall flere frispark i farlig posisjon etter wrestlinggrep på Sadio Mané.

– Manchester United har fått flere straffespark i løpet av to år enn mitt lag har fått på fem og et halvt år, ga Klopp uttrykk for etter kampen.

– Det Andre Marriner gjorde med Sadio Mané i kveld mener jeg ikke er OK, om jeg skal være ærlig. Dersom noen påstår at Sadio Mané filmer, er det den største vitsen i verden. Andre lag vil få straffespark for dette. Handsregelen hadde det også vært flott om noen forklarte meg, sa han.

Ja, takk, den forklaringen vil jeg også gjerne ha etter det som så ut som en keeperredning av en uten hansker, som det ikke ble blåst på. Helt ufattelig da Stephens kastet seg ned for å blokkere og gjorde det med armene.

Må handle stopper

– Selvsagt er vi bekymret, sa Klopp.

Det er bra Klopp er ærlig på det. Men neste del av frustrasjonen i hvert fall jeg føler, kan Klopp selv gjøre noe med og jeg er sikker på han kommer til å løse det andre også - men det haster.

For frustrasjonen blir ikke mindre av at vi må bruke Jordan Henderson som midtstopper. Jeg skal skynde meg å påpeke at det ikke var avgjørende i denne kampen, og det handler ikke om Henderson. Men at alternativene bak er så få at Liverpool begynner en kamp med fem midtbanespillere - og to av dem som midtstoppere - sier sitt. Når Matip er skadet igjen og andre er for urutinerte til å få sjansen over lang tid, er det rett og slett en en redsel for at det ikke kommer noen nye signeringer inn på Anfield denne måneden. Det er jeg redd vil spolere flere sjanser framover.

For aldri har det vært et større behov for et spillerkjøp som kan skape noe trygghet og stabilitet bakover enn nå. Å ikke handle kan koste Liverpool tittelen, og den tittelen kan havne på den røde siden av Manchester om ikke Liverpool klarer å snu trenden fra de siste kampene.

Nå er tabbekvoten brukt opp - men utrolig nok er Liverpool fortsatt i en god posisjon til å ordne opp selv - og første mulighet til det er mot Manchester United i neste runde.

Men hvem skal spille stoppere mot det som har vært en av de giftigste lagene i det siste? Ikke vet jeg, men jeg håper det er Fabinho og en skadefri Matip, eller kanskje Fabinho og en nysignering. 

Liverpool har stilt med 10 ulike midtstopper-par på 17 Premier League-kamper denne sesongen! Jeg tar gjerne et 11. par om det kommer inn en ny stopper i januar. Dette laget trenger en vitamininnsprøytning nå, og vi trenger Henderson på midtbanen.

Men vi har nok av tid til å gruble på den kampen, og det har heldigvis Klopp også. Akkurat nå vet jeg ikke om det beste er å la de antatt beste fortsette å spille mot Aston Villa i FA-cupen på fredag for å prøve å finne rytmen eller om de skal få en liten «vinterpause» på 13 dager. Normalt sett er ikke FA-cupen noen prioritet under Klopp, men kanskje skal den være det akkurat denne gangen for å få i gang maskineriet igjen.

I jula har Liverpool delt ut gavepakke på gavepakke uten å få noe tilbake. Men det er heller ikke grunn til å grave seg for mye ned, selv om det er tungt akkurat i dag, for er det ett lag som vet hvordan man skal reagere på nederlag og tunge perioder, så er det Liverpool under Klopp.

Men de har gjort det vanskeligere for seg selv ved å gi bort så mye poeng mot bunnlagene. Alt i alt er det nesten et julemirakel at Liverpool fortsatt leder ligaen med den mangelen på stabilitet det har vært. Akkurat det kan vi takke mange andre lag som også sliter for.