Liverpool har havnet bakpå, og det er ikke bare FSG sin skyld

Spørsmål må stilles rundt prioriteringene til Jürgen Klopp, Julian Ward og co på overgangsmarkedet. For pengene har vært der.

Når man sammenlikner med Chelsea er det selvfølgelig lett å sole seg i «net spend»-glansen og tenke at Liverpool driver på en så sunn og god måte at ikke en eneste krone mer enn nødvendig blir brukt på overgangsmarkedet. Noen er kanskje misunnelige på de blå rivalene, som har svidd av over 500 millioner pund på nye spillere denne sesongen - mer enn Liverpool har gjort de ti siste overgangsvinduene til sammen.

Men Chelsea er ingen forbilder nå. De er mer et symptom på hvordan Premier League har blitt til Super League - noe det ble ganske tydelig at veldig få ønsker da ideen ble lansert for snart to år siden. 

Nå er Super League her likevel, og da er det opptil Liverpool å spørre seg om vi vil være med på den smått kvalmende pengegaloppen eller om vi fortsatt vil prøve å lage bra fotballag på en måte som kan betegnes som økonomisk bærekraftig. Det er nemlig fremdeles mulig. Man må bare treffe på avgjørelsene i litt større grad enn det som har vært tilfellet de siste overgangsvinduene. 

Salgene stoppet opp

Det er grunn til å tro at en del av de som jobber på Liverpools treningsanlegg i Kirkby ikke har klart å treffe på nok av de viktige avgjørelsene de siste årene. Fra å kunne kjøpe spillere som Alisson, Virgil van Dijk, Sadio Mané, Mohamed Salah og Naby Keita og samtidig nesten gå i null på overgangsmarkedet, til der vi er nå, så har mye endret seg. 

Selvfølgelig er det geniale salget av Philippe Coutinho til Barcelona en viktig faktor. Men vi snakker også om solide pengesummer inn for spillere som Christian Benteke, Jordon Ibe, Mamadou Sakho, Dominic Solanke og Danny Ings, blant andre. 

Tørke på salgsfronten, spesielt i sesongene 2020/21 og 2021/22, førte til at færre penger kom inn, og at det derfor ble mindre å bruke på overganger. Samtidig var koronapandemien med på å sørge for at økonomien til klubben var usikker i en periode. Dessuten er stadion i ferd med å bli bygd ut for andre gang, og Liverpool flyttet til sitt nye AXA Training Centre høsten 2020. 

Heldigvis var kjernen i laget såpass bra at det ikke var behov for altfor mange signeringer for at man fremdeles skulle være konkurransedyktige også forrige sesong, etter at 2020/21 nesten hadde endt i krise. Likevel ble 150 millioner pund brukt på å forsterke laget i disse to sesongene. 

Liverpools spillerkjøp- og salg, sesong for sesong:

2016/17: Kjøpt for £70M, solgt for £75M
2017/18: Kjøpt for £153M, solgt for £163M
2018/19: Kjøpt for £141M, solgt for £36M
2019/20: Kjøpt for £9M, solgt for £39M
2020/21: Kjøpt for £74M, solgt for £15M
2021/22: Kjøpt for £77M, solgt for £26M
2022/23: Kjøpt for £121M, solgt for £71M
Totalt: Kjøpt for £645M, solgt for £425M

Kilde: Transfermarkt

Thiago, Diogo Jota, Kostas Tsmikas, Ibrahima Konaté og Luis Diaz var de som ble hentet inn for å forsterke førstelaget i denne perioden. Samtidig ble det bare hentet inn litt over 40 millioner pund på spillersalg. Det er fremdeles nøktern pengebruk sammenliknet med flere av rivalene, men fremdeles et stykke unna å gå i null på overgangsmarkedet, slik mange tror FSG sitt store mål er.

Har sovet i timen

Sett i ettertid er det nok lett å slå fast at Liverpool burde ha forsøkt å kvitte seg med flere av sine «salgbare» spillere i den perioden. Naby Keita og Alex Oxlade-Chamberlain har ikke bidratt med mye de siste to og en halv sesongene, men i stedet for å få penger for de, ser begge nå ut til å forsvinne gratis i sommer. Det er et av tegnene på at noen har sovet i timen på AXA. 

Flere spillere kan settes i samme kategori. Divock Origi og Gini Wijnaldum forsvant også vederlagsfritt, og vi står i fare for at Roberto Firmino kommer til å gjøre det samme i sommer. Flere vil følge etter, for alderen på mange av førstelagsspillerne tilsier at de ikke vil ha noen særlig salgsverdi når kontraktene går mot slutten. 

Sommeren 2021 gikk veldig mye av kreftene til sportsdirektør Michael Edwards med til å forlenge kontrakter med mange viktige spillere. Trent Alexander-Arnold, Virgil van Dijk, Alisson, Fabinho og Jordan Henderson var blant dem. I fjor ble Mohamed Salah klubbens best betalte spiller gjennom tidene da Julian Ward dro på tur for å sikre seg egypterens signatur. 

Dette har ført til at Liverpool nå har det nest høyeste lønnsbudsjettet i Premier League, noe som kanskje har blitt litt underkommunisert i fakkeltoget mot FSG. Her er det mye utgifter, og de gir ikke avkastning med mindre kvalifisering til Champions League blir oppnådd hver sesong. Vi skal også huske på at Liverpool har spillertroppen i verden med fjerde høyeste markedsverdi.

Lønnsutgifter i Premier League (topp fem), 2021/22

Manchester United - £384M
Liverpool - £368M
Manchester City - £354M
Chelsea - £333M
Arsenal - £213M

Kilde: Deloitte

Høyeste markedsverdi på spillertroppen

Manchester City - £930M
Chelsea - £920M
Bayern München - £879M
Liverpool - £822M
PSG - £785M
Real Madrid - £750M
Arsenal - £709M
Manchester United - £673M
Barcelona - £673M
Tottenham £628M

Kilde: Transfermarkt

Muligheten har vært der

Selv om de «salgbare» spillerne har blitt færre, var sommeren 2022 vellykket på den fronten. Over 70 millioner pund kom inn for Sadio Mané, Neco Williams, Takumi Minamino, Marko Grujic og Ben Davies, og det var åpenbart at Klopp, Ward og co hadde fått fullmakt til å svi av en god del millioner pund på nye spillere. Det var åpenbart, da jakten på midtbanespiller Aurelien Tchouameni ble satt i gang. Monaco-spilleren, som til slutt endte i Real Madrid, hadde en prislapp på 80 millioner pund.

Da den gikk i vasken valgte Liverpool å gå inn i den nye sesongen uten en ny midtbanespiller. Sannsynligvis ikke fordi det ikke var penger der, men fordi Klopp og hans team så på spillerne som var i troppen fra før som bra nok, og at man kunne vente til sommeren 2023 med å forsterke. Den avgjørelsen hadde trolig ikke så mye med FSG å gjøre, men har likevel vist seg å bli fatal. 

I stedet ble om lag 70 millioner pund slengt i retning Benfica for å sikre seg spissen Darwin Nunez, en overgang som kan stige til 85 millioner pund dersom klausuler blir innfridd. Nunez var også ønsket av Manchester United og Liverpool måtte handle raskt. Sett i ettertid virker dette som en noe forhastet beslutning. Det å kaste nesten hele overgangsbudsjettet sitt på et uferdig produkt virker å være en bommert i forhold til det som har vært klubbens strategi tidligere, selv om Nunez kommer til å bli god.

Da har de største kjøpene, vi nevner van Dijk og Alisson, hatt som hensikt å løfte laget til nye høyder med det samme. Luis Diaz var en annen slik signering. Nunez, skulle det raskt vise seg, var ikke svaret på problemene de røde befant seg i gjennom hele høsten 2022.

PÅ GANG: Darwin Nunez har vist sitt potensial, men foreløpig har ikke overgangen til Liverpool gjort laget noe bedre.

PÅ GANG: Darwin Nunez har vist sitt potensial, men foreløpig har ikke overgangen til Liverpool gjort laget noe bedre.

Muligheten var der til å styrke flere lagdeler i stedet for å satse alt på ett kort, men i kjent stil ville Liverpool kun gå for spillerne de hadde pekt seg ut på forhånd. Det funket med van Dijk og Konaté, for eksempel. Om det var riktig å gjøre i sommer gjenstår å se.

Kunne prøvd på ny

Der Klopp før sesongen nærmest lo av de som lurte på om det ikke var behov for en ny midtbanespiller, endret den holdningen seg raskt da skadeproblemene oppstod i august. Arthur Melo ble hentet inn som et «panikklån» på deadline day, men hans karriere i rødt varte bare i 13 minutter før den ble sabotert av en langtidsskade. 

Så godt som alle som har fulgt laget i høst har sett at mye har skurret. Mest av alt har mangelen på energi i midtbaneleddet vært det som har gitt grunn til bekymring. De fleste kunne nok tenke seg at en ny motor ble hentet inn i januarvinduet, men også her valgte Klopp og co å styrke angrepet. For tredje vindu på rad ble en dyr angrepsspiller signert. Denne gangen Cody Gakpo, som i likhet med Diaz og Nunez kan spille ute til venstre, og han kan også spille sentralt i angrepet. Det er tre ganske dyre erstattere for Mané, Minamino og Origi.

Når vi ser hva Chelsea ga for Enzo Fernandez og Brighton krevde for Moises Caicedo, er det nok lett å slå fast at det var lurt å sitte stille i båten i januarvinduet og heller gå for noen smartere signeringer til sommeren. Manchester Uniteds lån av Marcel Sabitzer ser ganske smart ut fra utsiden, men her spiller nok traumene fra forrige deadline day inn i vurderingen i Kirkby.

Men faktum er likevel: over 200 millioner pund er brukt på nye spillere de siste tre overgangsvinduene. Og Fabio Carvalho er den eneste som kan minne litt om en midtbanespiller. De vurderingene kan ikke FSG ta ansvar for. 

Det kan ordne seg

«Net spend» siste fem sesonger 

Chelsea - £654M
Manchester United - £540M
Arsenal - £485,2M
West Ham - £356M
Newcastle - £352M
Tottenham - £332M
Wolves - £276M
Aston Villa - £271M
Liverpool - £254M
Manchester City - £225M

Kilde: Transfermarkt

Liverpool virker definitivt å være på etterskudd i det mye omtalte generasjonsskiftet som er påbegynt. Ingen kunne forestille seg formsvikten til Jordan Henderson og spesielt Fabinho denne sesongen, og skadeproblemene i angrep og forsvar har definitivt gjort sitt for å gjøre situasjonen verre. 

Slik situasjonen er nå, vil nok to til tre midtbanespillere være behovet når sommeren kommer, litt avhengig av hva som skjer med kontraktssituasjonen til Milner, Keita og Oxlade-Chamberlain. Det blir en brutal jobb for hvem enn som skal fylle sportsdirektørrollen når Ward gir seg etter sesongen. 

Akkurat nå ser det mørkt ut. Ute av cupene, ti poeng bak fjerdeplassen og med en åttendedelsfinale mot nemesis Real Madrid. 

Heldigvis er det slik at der det er Klopp, er det håp. Det har alltid sett verre ut før. Skru tiden tilbake ganske nøyaktig to år og kjenn etter om du syntes fotball var gøyere da. Topp fire med den samme gjengen som var millimetere fra å vinne alt for under et år siden? Det er mulig.

Det handler bare å finne seg selv. Og det gjelder mange i Liverpool FC nå - både ute på banen og på kontorene.