Nå trenger vi den samlende Klopp - ikke den kranglete
KOMMENTAR: Jürgen Klopp er best når han inspirerer og motiverer. Ikke når han fremstår kranglete og klagende.
Managere som sliter med å få resultater og er under hardt press for å snu vonde trender er ikke alltid de man forbinder med høflighet, ro og perspektiv. José Mourinho er kanskje det beste eksempelet - angivelig en gentleman i det daglige, men det motsatte når lagene hans ikke får det til. Det finnes utallige pressekonferanser der Mourinho setter i gang noen «meltdowns» som er god underholdning, men kanskje reflekterer litt dårlig på personen selv.
Vi har sett det fra mange managere, og selvfølgelig er det forståelig at det av og til kan gå en kule varmt. De skal gjennom det samme intervjuet på utallige tv-kanaler rett etter at dommeren har blåst av kampen, og deretter på en pressekonferanse før de endelig kan roe seg ned og begynne på hjemturen. Men det er del av jobben de får så godt betalt for, og de burde klare å takle det meste som kommer.
Det gjør ikke Jürgen Klopp på en veldig imponerende måte for øyeblikket, og det siste opptrinnet, som fant sted på Molineux etter et ydmykende 3-0-tap lørdag ettermiddag, må kunne beskrives både som bittert og barnslig.
Tyskeren er aller best når han inspirerer og motiverer på en måte som gjør at han får både supportere og spillere med seg på laget. Ikke når han skal krangle.
«Du vet hvorfor»
Etter pressekonferansen lørdag har snakkisen blitt hvordan manageren ga en kald skulder til journalist James Pearce. The Athletic-reporteren, som kanskje er den mest kjente av journalistene som følger Liverpool FC, stilte Klopp et spørsmål om det finnes en forklaring på at laget nok en gang havner under tidlig i en kamp. Responsen til Klopp var følgende:
– Det er veldig vanskelig å snakke med deg, hvis jeg skal være hundre prosent ærlig. Jeg vil foretrekke å slippe det. Du vet hvorfor, med alt du har skrevet, sa Klopp til Pearce.
Han ba deretter noen andre stille det samme spørsmålet. Da dette ble gjort svarte han grundig og detaljert på det Pearce lurte på, noe som gjorde det hele til en ganske klein seanse.
Klopp har kanskje sine gode grunner til hvorfor han plutselig ikke tålte å se Pearce sitt ansikt. Hva de er er det ingen av oss som vet, men det vi kan slå fast er at pressekonferanser når laget er inne sin verste sesong på over ti år ikke er stedet å ta oppgjøret på.
Tyskeren bør vite bedre. Selv når det koker under topplokket.
Klaging hjelper lite
Klopp har generelt virket litt sytete i tonen denne sesongen. Blant annet har det vært veldig mye snakk om de økonomiske musklene til rivalene, som bare gir bensin på bålet til #FSGOUT-kampanjen på sosiale medier. Det har vært snakk om kampprogrammet, som for øyeblikket ikke er særlig tøft, og det har vært snertne svar til journalister som blant annet har spurt om overganger.
Nylig innrømmet Klopp at han ikke legger noe vekt på pressekonferanser i form av forberedelser eller refleksjon. Han sier at verken han eller spillerne bryr seg om noe av det han sier til journalistene før og etter kamp.
Men for oss mange millioner som følger klubben er de pressekonferansene den eneste anledningen vi har til å høre Klopp forklare sine taktiske valg, komme med skadenyheter eller svar på mange av de andre tingene vi lurer på.
Vi liker best når Klopp smiler og er i godt humør.
Og viktigere enn det: humøret han er i der, og holdningene han viser, har noe å si for hva slags inntrykk vi får av hvordan ståa er i klubben. Når Klopp er gretten skjønner vi at det er noe han frustrerer seg over, men som han ikke forteller oss. Når han er lei seg og forsøker å forklare i detalj hvorfor laget ikke får det til, får han vår sympati. Når han kommer med barnslige stikk som han gjorde lørdag, fremstår han bitter og taper ansikt hos både røde supportere og rivalene.
De aller fleste supportere har full forståelse for all den frustrasjonen Klopp nå kjenner på, for vi opplever nøyaktig det samme selv. Da trenger vi at han er den som leder an med ro og perspektiv.
Det er noe som ikke stemmer
Spesielt når det kommer skriverier om at ikke alt er som det skal være i Liverpools støtteapparat. Før helgen var det Melissa Reddy i Sky Sports, ikke Pearce i The Athletic, som kom med en fyldig reportasje som antydet murring blant de ansatte i og rundt førstelaget. Flere oppsigelser har det vært, og Reddy antyder at noen i klubben mener noen har fått for mye makt og nærmest jobber med skylappene på.
Slike opplysninger er ganske diffuse og kanskje normalt å forvente når klubber er i en så stor sportslig krise som Liverpool er for øyeblikket. Men det kommer neppe helt fra løse luften.
Det er jo helt åpenbart at det er noe som ikke stemmer i Liverpool FC for tiden, og da snakker vi ikke bare om det som skjer ute på banen.
I krisetider trengs god ledelse. Nå trenger vi den Jürgen Klopp som samlet alle supporterne i troen om at bedre dager er i vente. La oss håpe han fremdeles er der et sted.