«Liverpool sitter stille i en ferje på Mersey, mens andre lag fiser av gårde i superyachter finansiert av olje og menneskerettighetsbrudd»
Spirit of Shankly får enorm kritikk på Twitter for å ha tatt til orde om strengere reglement rundt eiere av fotballklubber, og for ikke å arrangere protester mot FSG.
Spirit of Shankly og Manchester United Supporter’s Trust slapp en felles uttalelse tidlig i forrige uke. De to supporterforeningene er bekymret for klubbenes fremtid nå som de er til salgs, og ønsker at regjeringen skal gjøre mer for å hindre at klubber havner i feil hender.
«Den globale profilen til de to klubbene vil trolig tiltrekke seg mange potensielle budgivere, inkludert de som verken vil ha kulturarven eller verdien og interessen til supportene som fremste motivasjon. Det bør være en viktig sak for regjeringen», skrev blant annet de to foreningene.
En helt fair uttalelse, men på sosiale medier så fans rødt.
Anklages for å være rasistiske
Liverpools sterke supporterforening blir angrepet av andre Liverpool-fans. De har blitt anklaget for å være xenofobiske, rasistiske, ikke jobbe for klubbens beste interesser, de har fått kritikk for å henvende seg til Tory-partiet og de blir fortalt om igjen og om igjen at «dere snakker ikke for meg».
Kritikerne ønsker FSG ut, og helst «the Qataris» inn, med deres uendelig rikdom, og de mener at SOS stikker kjepper i hjulene på klubbens fremgang.
Fotball handler selvsagt om å vinne. Det er hele spillets grunnprinsipp, den beste vinner, og jo mer fysisk eller psykisk frakoblet man er nevnte fotballklubb så vil dette prinsippet stå enda sterkere, tror jeg.
For det er kanskje alt man har hvis man bare skraper litt på overflaten. Hvis man ikke velger å hoppe hodestups ned i bassenget Liverpool FC som er så mye mer enn bare elleve menn som sparker ball. Da er det svart hvitt. Enten vinner man, eller så er man ingenting.
Klubbens verdier og infrastruktur, lokalsamfunnets velvære, Liverbird-supporterklubbenes styre og stell har ingenting å si hvis man har valgt å ikke involvere seg i det hele tatt. Og det er helt fair, det. Men for mange har fotballen enda flere lag.
Vil ikke se klubben i feil hender
Jeg synes ikke det er så svart hvitt, vinn eller ingenting, og det tror jeg ikke Spirit of Shankly synes heller – selv om Bill Shankly har et sitat som sier noe annet. SOS ønsker å verne om klubbens for øyeblikket ganske sunne helsetilstand, og det har ikke noe å si om en ny eier er brite, amerikaner eller fra Qatar.
De vil ikke se at Liverpool Football Club endrer navn til Liverpool Lions, slik som «Hull City Tigers» opplevde. De vil ikke se at Liverpool Football Club blir flyttet til en annen by hvor det er bedre plass til en større stadion, slik som Wimbledon-supportere opplevde på tidlig 2000-tall. Og de vil kanskje heller ikke se at Liverpool brukes som en brikke i et sportsvaskingprosjekt, slik som Newcastle-supporterne opplever nå. Ikke at sistnevnte virker å bry seg.
Likevel, det oppleves litt som at Liverpool sitter stille i en Mersey Ferry samtidig som andre lag fiser av gårde i luksuriøse superyachter med 94 000 hestekrefter finansiert av olje og menneskerettighetsbrudd.
Det blir vanskeligere og vanskeligere å ønske suksess for sitt Premier League-lag og samtidig holde moralen intakt. Med de vanvittige summene som sprøytes inn i Manchester City, Chelsea og Newcastle så føler man seg fort forbigått. Dersom Manchester United også kaprer seg en eier med bunnløs lommebok blir det enda mer ergerlig.
Men Liverpool har klarte det før. Liverpool klarte å ta seg til toppen av Premier League og Champions League på ærlig vis. Ingen juks, ingen økonomisk doping, bare hardt arbeid fra manager og spillere og rekrutteringsteam.
Det gjorde at triumfen smakte enda bedre, uten en eneste bismak, bare ren eufori i Madrid og utenfor Anfield etter at Chelsea slo Manchester City og sikret Liverpool ligatittelen.
Fortjener kritikk
Denne kommentaren ble skrevet på Transfer Deadline Day, jeg hadde nettopp fått meldingen om at Ibrahima Konaté var skadet og ute av spill de neste ukene, og Liverpools Brighton-tap lå friskt i minne. Ting så ikke direkte lyst ut. Naiv som jeg alltid har vært, klarte jeg ikke slippe håpet om at Liverpool skulle slå til med en vanvittig signering rett før vinduet ble lukket som skulle løfte hele sesongen, men jeg er også realist. Innerst inne visste jeg jo at det ikke kom til å skje.
Spirit of Shankly får mye kritikk, men også mye støtte på sosiale medier
FSG er ikke fritatt kritikk. De kunne og burde ha vært villige til å bruke mer penger, gi Klopp litt bedre forutsetninger for å bygge noe ustoppelig. An opportunity missed.
Men Liverpool har sett dårlig eiere før, og FSG er ikke det. Ikke i nærheten av det, faktisk.
Liverpool var timer unna å bli satt under administrasjon, ligge på bunnen av tabellen med minus tre poeng, antageligvis nedrykk om ikke hele klubben gikk opp i røyk. Under Hicks og Gillett sitt eierskap gikk alt galt, og det var da Spirit of Shankly kom til liv i The Sandon i januar 2008. Foreningen ble først faktisk kalt Sons of Shankly, før de endret til det mer inkluderende Spirit.
FOR 14 ÅR SIDEN: Slik så det ut da Spirit of Shankly arrangerte protester mot eierne for 14 år siden. FSGOUT-leiren er ett stykke unna dette enn så lenge.
WALK OUTS OG SIT INS: Supportere har forlatt stadion tidlig, og blitt igjen lenge. Her protesterte de mot Hicks og Gillett etter en kamp mot Sunderland i mars 2010.
Mye takket være SOS og deres medlemmer ble yanksene jaget ut av byen, bokstavelig talt ved ett tilfelle. Inn kom noen andre amerikanere, og FSG, den gang New England Sports Ventures, ble redningen.
Spirit of Shankly har også kritisert FSG, ved flere anledninger. De er ikke FSGs løpegutter, de holder dem ansvarlige ved fadeser som Super League-flørten og økte billettpriser. Sistnevnte førte til en ekstremt effektiv walk-out mot Sunderland. FSG ønsket å øke billettprisene på Main Stand til £77, og da svarte titusenvis av supportere med å forlate stadion etter 77 minutter. Liverpool ledet 2-0 før protesten, men Sunderland scoret to mål og Liverpool tapte to poeng. Protesten, som ble initiert av Spion Kop 1906 og støttet av SOS, var mildt sagt vellykket og FSG hørte på supporterne.
SOS kjemper supporternes sak, men må naturligvis fokusere på sine medlemmer. Likevel blir de revet i fillebiter av deler av Twitter.
Det er verdt å ta internettkrigen med en klype salt. Twiteratet utgjør en liten del av supporterne, og selv om de skriver i caps lock så reflekterer de ikke nødvendigvis stemningen rundt stadion eller i supportersamfunnet for øvrig.
Twitter-kritikerne forsøkte å arrangere en protest mot eierne før Chelsea-kampen for noen uker siden. Oppmøtet var så dårlig – muligens ikke-eksisterende – at ingen fikk det med seg. Det er ikke så veldig overraskende, for hva er det egentlig å protestere mot? FSGOUT – det ønsker de jo selv, også. Klubben, i hvert fall deler av den, ER jo faktisk til salg.
SOS «snakker ikke» for alle supportere. De jobber for sine medlemmer. SOS sine medlemmer er mange og med forskjellige meninger, men ikke ett eneste SOS-medlem har bedt foreningen om å protestere mot eierne selv om sikkert flere er skuffet over en passivitet på overgangsmarkedet i forhold til andre klubber. Man vil jo bruke penger for å oppnå suksess, men ikke til enhver pris.
Men FSGOUT-bevegelsen har begynt å bli synlig IRL. Under darts-sendingen torsdag kveld kunne man se en mann med FSGOUT-skilt blant publikum. Kanskje er det starten på noe, kanskje ikke, men det skal nok mer til enn et passivt januar-vindu før SOS involverer seg.