Ett ess & to JokereHattrick på overgangsmarkedet

Jeg var ikke alene om å tenke at Liverpools to største behov var å få inn en reserve på venstrebacken og en bedre back-up til trioen på topp. Vi drømte for smått.

Liverpool FCs eiere har de siste årene lært oss at de tetter åpenbare hull når de må, men at de ellers har en nøktern innkjøpspolitikk, en der de for bare noen måneder siden ikke ville ta sjansen på Timo Werner på grunn av koronaøkonomien.

Et lag som vant Premier League suverent for et par måneder siden, hadde ikke noen åpenbare hull, de trengte bare noen reservedeler ekstra foran en lang sesong.

Det var i hvert fall slik jeg tenkte, men Jürgen Klopp og Michael Edwards hadde større visjoner. Denne høsten har de vist at de også er fleksible på egne ideer og strategier.

En perfekt back-up

Den første reservedelen fikk vi på plass 10. august med greske Kostas Tsimikas.

En offensiv back både i spillestil og innstilling, og en perfekt back-up for en av verdens beste venstrebacker.

Han kjenner sin plass som nummer to i køen, samtidig som vår nye «21» åpenbart i eget hode har planer om å gjøre livet vanskelig for Robertson, akkurat slik vi trenger at det skal være på et lag som Liverpool.

JOKER 1: Kostas Tsimikas var den første til å fylle et hull i Liverpools tropp.

JOKER 1: Kostas Tsimikas var den første til å fylle et hull i Liverpools tropp.

Absurde dager på overgangsmarkedet

Jeg mente også det var behov for en kraftig oppgradering i angrep. Trioen på topp ville vært udiskutabel nærmest uansett hvem som kom inn, men avstanden ned til de på benken har vært litt for stor.

Divock Origis navn vil for alltid stå med gullbokstaver i historiebøkene etter 2018/19-sesongen, men han har dessverre vist at han ikke holder nivået vi trenger av en innbytter ved en langtidsskade.

Derfor var det nok også med et snev av skuldertrekk jeg personlig så på de første ryktene rundt Thiago Alcântara. For all del en klassespiller, men følelsen var at det kanskje bare ble én signering til denne sommeren, og hastet det ikke mer å få inn en angriper da? Burde ikke det være Klopps førsteprioritet, for hva hvis noen i trioen på topp ble skadet?

Torsdag 17. september steg likevel min egen entusiasme i takt med skriveriene om at Thiago var på vei fra München.

Den entusiasmen ble ikke mindre av at det allerede før den offisielle bekreftelsen kom dagen etter, ble kjent at Liverpool også var i forhandlinger om Diogo Jota.

Etter et par absurde dager på overgangsmarkedet kunne man virkelig slippe jubelen løs, for nå hadde Klopp plutselig løst sine to svake punkter i troppen – og forsterket fra gullposisjon!

JOKER 2: Diogo Jota er den andre jokeren i dette overgangsvinduet.

JOKER 2: Diogo Jota er den andre jokeren i dette overgangsvinduet.

Etter et par absurde dager på overgangsmarkedet kunne man virkelig slippe jubelen løs, for nå hadde Klopp plutselig løst sine to svake punkter i troppen – og forsterket fra gullposisjon!

Hadde ikke drømt stort nok

Der og da innså jeg at jeg hadde tenkt for smått, at jeg hadde tenkt for defensivt, lagt for mye bånd på meg selv, og bare tenkt på hullene som skulle tettes og ikke drømt stort nok.

At det skulle være mulig å forsterke verdens beste lag, slo meg ikke for alvor før Thiago entret banen halvveis mot Chelsea. På under ti minutter var jeg solgt.

Det var bare å smile, det var bare å nyte, det var bare å slå fast at er det en måte å forsterke dette Liverpool-laget på, så er det å signere denne pasningseleganten. WOW, for en spiller!

Plutselig har vi ikke bare den mest hardtarbeidende midtbanen i verden, vi har også en av de mest elegante og kreative spillerne der. Et ferdig produkt. En oppgradering. En spiller vi ikke har vært vant til å se Liverpool kjøpe, og i hvert fall ikke betale penger for.

ESSET: Thiago Alcântara er virkelig oppgraderingen fra Klopp i dette vinduet.

ESSET: Thiago Alcântara er virkelig oppgraderingen fra Klopp i dette vinduet.

Klopp har nå fått sine to reservedeler til seiersmaskinen i Tsimikas og Jota, og har fått et gullbelagt nytt tannhjul i midten i jakten på nye trofeer.

Det er et skifte i overgangsstrategi, men også et helt riktig steg for å holde alle spillerne på tå hev også i euforien over pokalene som har rent inn de siste to sesongene.

Thiago er akkurat den kreative kraften vi har manglet i flere år, og som vi ville savnet og etterspurt i større grad, om det ikke var andre huller å fylle da.

Dessverre satte koronaviruset en stopper for at vi har fått nyte hans eleganse etter Chelsea-kampen, men forhåpentligvis vil vi snart få se han når sårene skal slikkes etter nederlaget mot Aston Villa. 

I siste Kopite slår vi hull på myten om at Liverpool alltid har forsterket etter seriegull. Det har mye mer handlet om behov for utskiftninger. Når dette skrives så er ikke Gini Wijnaldums kontraktssituasjon avklart, sånn sett har Klopp allerede en perfekt erstatter på plass, men kjøpet av Thiago virker som et bevisst valg om å forsterke uavhengig av noe annet.

At troppen også er veldig intakt etter overgangsvinduets siste dag, er en annen styrke, selv om man i Liverpool sikkert ønsket å få inn noen pund også denne dagen. 

Klopp har nå fått sine to reservedeler til seiersmaskinen i Tsimikas og Jota, og har fått et gullbelagt nytt tannhjul i midten i jakten på nye trofeer.

Det tar tid å tenke som mestere også for oss fans, som har vært underdogs for lenge, men signeringen av Thiago viser at Liverpool ikke lenger bare er i stand til å signere «den neste Mbappé», som Klopp en gang sa, men at vi kan signere de som allerede er verdensstjerner.

Følg podcasten vår på Spotify Meld deg på vårt nyhetsbrev