Krigen om engelsk fotballs framtid

KOMMENTAR: 2020 har vist at selv ikke en global pandemi stanser pengegaloppen i Premier League. Da må noen andre gjøre det.

I starten av uken kunne man lese om «Borgerkrig i engelsk fotball» i en rekke medier. Bakgrunnen var avsløringen om Project Big Picture - som omtales som John W. Henry og Glazer-familiens hemmelige plan for å ta mer makt i engelsk fotball og samtidig gjøre endringer i turneringsstrukturen.

Det kan ikke ha kommet som noe sjokk for de to eierne av Englands to største fotballklubber at prosjektet fikk en brutal og sint velkomst. Nå var det neppe via lekkasjer i The Telegraph amerikanerne hadde tenkt å legge fram sine visjoner, men uansett hvor og hvordan Project Big Picture ville bli lansert, var en ting sikkert. Dette ville skape reaksjoner.

Og ikke overraskende ble altså prosjektet drept ved fødselen, av et enstemmig Premier League. Etter tre dager med det som minnet mer om en kald krig enn borgerkrig. Det ble meldt om trusler fra topp seks-lagene om å bryte ut av Premier League, mens fotballforbundet svarte med samme mynt og truet med utestengelse fra Champions League. Etter et møte på Zoom onsdag ble det relativt stille rundt Project Big Picture. Tre års arbeid nedstemt og fullstendig avfeid.

Det er lett å se hvorfor John W. Henry og Glazer-familien mener storklubbene bør ha mer makt. I alle de ti årene Henry har eid Liverpool har han undret seg over det engelske systemet. Folk flest ser Premier League for å se storlagene i aksjon. Hvorfor skal Crystal Palace og Burnley ha en like stor stemme, og en nesten like stor del av tv-potten, som storklubbene?

Premier League som produkt ville neppe håvet inn sine utallige milliarder av kroner uten topplagene. Så for Henry, som vi må huske først og fremst er en amerikansk forretningsmann, ville det bare være rettferdig om de store gutta fikk litt større stykker av kaka.

Men Project Big Picture ville rokket for mye med engelsk fotballs grunnprinsipper. Og i kjølvannet av «borgerkrigen» har det dukket opp en ny plan, som går delvis motsatt vei av amerikanernes storslåtte prosjekt.

Gary Neville har gått sammen med blant andre tidligere FA-leder David Bernstein, parlamentsmedlem Helen Grant og advokat Greg Scott om «Saving The Beautiful Game: Manifesto For Change». De vil be myndighetene peke ut en uavhengig part til å bringe fram endringer i den engelske fotballpyramiden, da de ikke har tro på at fotballen kan komme til fornuftige løsninger på egen hånd. De vil ta engelsk fotball tilbake til røttene, stanse grådigheten og gi fotballen tilbake til folket.

Mens klubber i English Football League (EFL) er på randen av utslettelse som følge av koronapandemien, har Premier League-klubbene brukt godt over en milliard pund på overganger. Chelseas pengebruk alene ville trolig vært nok til å sikre framtiden til de 72 klubbene i EFL.

EFL har bedt om 250 millioner pund i krisepakke, men Premier League-klubbene klarte ikke i fellesskap å hoste opp mer enn en femtedel i første omgang. Et av punktene Neville-gruppen likte ved Project Big Picture var at krisepakken lå inne. De likte bare ikke så mye av det andre.

2020 har vist at selv ikke en global pandemi stanser pengegaloppen i Premier League. Da må noen andre gjøre det. Gary Nevilles ord om å stanse maktkampen og gi fotballen tilbake til folket høres fornuftige ut for folk flest. Spørsmålet er om det blir med fine ord og en naiv drøm.

For selv om det ikke er en gjeng lettvektere Neville har med seg, spørs det om de klarer å stanse de styrtrike forretningsmennene som har det viktigste av alt på sin side - penger.