Velkommen til Super League
Premier League føles nå som en virkelighetsutgave av Football Manager, der penger virkelig bare er noen tall på en skjerm.
Da Premier League ble lansert for 30 år siden var dette kanskje en fjern drøm for noen få, men det er vanskelig å tro at folk med vettet i behold hadde sett for seg den pengemaskinen ligaen nå har blitt. Overgangsvinduet sommeren 2022 nådde høyder vi aldri har sett før, og kanskje er det på tide å endre navn på den engelske toppdivisjonen igjen.
En variant av Super League ble kanskje drept ved fødselen i fjor vår. Men det er dette som er den virkelige Super League.
Spørsmålet er hvor sunt og bærekraftig denne pengegaloppen egentlig er, og hva som kommer til å skje den dagen boblen sprekker.
Spinnville tall
To milliarder pund er svidd av på overganger i vår kjære liga denne sommeren. Det er selvsagt knusende rekord, og mer enn det som ble brukt i La Liga, Ligue 1, Serie A og Bundesliga til sammen!
Chelsea har slått rekorden for hvor mye penger en klubb har brukt i et vindu. Manchester United har smadret sin egen rekord. Nottingham Forest har som nyopprykket lag brukt opp mot 150 millioner pund på til sammen 21 spillere, også det ny rekord. Vi minner om at man kun har anledning til å registrere 25 spillere i seniortroppen.
Siden sesongstart for en snau måned siden, da United var i full krisemodus, har Liverpools rivaler slengt ut nærmere 150 millioner pund på brasilianerne Casemiro og Antony og tilsynelatende reddet sesongen.
West Ham og mange andre har brukt mer penger på overganger enn 19 av 20 lag i La Liga. Liverpool har slått sin egen overgangsrekord dersom alle klausuler blir oppfylt i Darwin Nunez-overgangen. Manchester City har solgt spillere for nesten 150 millioner pund - fire av dem til Southampton og to til Arsenal, som på sin side også har forsterket stallen for store summer.
Og vi har ikke en gang begynt å snakke om lønninger. Erling Braut Haaland omtales som et kupp takket være den overkommelige utkjøpsklausulen på bare litt over 50 millioner. Men som vi tidligere har sett vil agenthonorar og lønnsutgifter føre til at nordmannen over fem år koster serielederne nesten 200 millioner pund.
Samtidig har Liverpool smadret sin lønnsstruktur ved å gi Mohamed Salah en ny kontrakt der han tjener mer enn dobbelt så mye som de fleste av sine lagkamerater.
Denne sommeren har det hver dag føltes som en ny rekord blir slått der klubbene kjemper om å overgå hverandre i en eneste gigantisk kjøpefest.
Urettferdig for de andre - og usunt for supporterne
Pengegaloppen i Premier League er ikke i takt med hvordan bildet ser ut i de andre toppligaene i Europa, og heller ikke klubber nedover i den engelske fotballpyramiden. Der er det mange som sliter med å få endene til å møtes samtidig som gapet opp til øverste nivå blir større, takket være enorme fallskjermutbetalinger til de som rykker ned.
Nå jobbes det med å endre systemet for å få en jevnere fordeling. Det må skje raskt dersom vi skal klare å unngå et nytt Super League-syndrom - der Premier League nærmest blir en lukket liga med de samme lagene som rykker ned og opp annenhver sesong.
For klubber i andre europeiske ligaer må det også være fort gjort å føle seg maktesløs i møte med rikingene fra Premier League. Vi nevnte at det ble brukt mer penger i Premier League enn i de andre fire toppligaene til sammen i sommer, men det forteller ikke en gang hele bildet. I de andre ligaene er det stort sett noen få klubber som står for mesteparten av utgiftene - Barcelona, Real Madrid, Bayern München, Inter, Juventus, PSG.
I Premier League bruker nesten alle klubber enorme summer uansett hvor de er forventet på havne på tabellen. De største er fremdeles størst, men nivået på bunnlagene blir nok bare høyere. Ut fra pengebruk burde kanskje den engelske toppdivisjonen fått litt flere plasser i Champions League, og det skulle de nok også ønske. Selv om de tjener mer enn nok hjemme i sin egen superliga.
Den elleville kjøpefesten er for øvrig heller ikke i takt med hvordan livet ser ut for mange briter, som strever voldsomt økonomisk. Likevel er maset om å kjøpe spillere ekstremt på sosiale medier - så ekstremt at Jürgen Klopp følte seg nødt til å nevne det på en pressekonferanse denne uken.
De klubbene som av økonomiske hensyn føler de ikke kan svi av penger, som Bournemouth og Leicester, ender opp med frustrerte managere som enten har fått eller kommer til å få sparken, og de raser nedover på tabellen. I Super League er det ingen nåde - men heldigvis vil det være grei skuring å komme seg opp igjen neste sesong.
Hva skjer når boblen sprekker?
En Manchester United-supporter som gjestet TV 2s deadline day-sending onsdag ettermiddag fikk spørsmål om han i det hele tatt bryr seg om hvor mye klubben bruker på overganger. Det har blitt antydet at 85 millioner pund var en noe stiv pris for Antony. «Det er ikke min lommebok», svarte han til latter fra studio.
Den litt flåsete påstanden var sikkert mest humoristisk ment, men samtidig er det interessant. Det føles ikke som ekte penger, våre penger. I stedet føles nå Premier League som en virkelighetsutgave av Football Manager, der penger virkelig bare er noen tall på en skjerm.
Likevel skal vi huske på at klubbene aldri i livet hadde hatt så mye å rutte med uten våre lommebøker. Den skandinaviske tv-avtalen matches kun av den amerikanske i det internasjonale markedet til Premier League. Her koster det nå rundt tusen kroner i måneden om du skal få med deg alt av Liverpools kamper i Premier League og Champions League.
Foreløpig er det ingenting som tyder på at Premier League-boblen skal sprekke. Men en dag, sikkert om lenge til, skjer det, og da skal det bli interessant å se hvordan mange klubber vil takle krisen.
Den dagen, når Premier League ikke lenger er så super, vil nok mange prise seg lykkelige over at Liverpool i det minste drifter med en stram og bærekraftig overgangspolitikk.
Før den tid kommer er det bare en ting å gjøre: ønske velkommen til en ny sesong av Super League.