En «drittpakke» som ikke gir så mye mening

Etter Liverpools svake høst og vinter, har det naturligvis blitt rettet mange fingre mot alt som er galt med Liverpool. Men det er ikke alle kritikken som treffer like godt.

Forsøkene på å forklare feilene har handlet om de åpenbare svakhetene på midtbanen, om at press-spillet ikke er som før, om mangelen på spillerkjøp, og om for stor tro og lojalitet til spillere med for mange røde flagg på seg i form av alder og skader før denne sesongen. Alle relevante punkter etter min mening.

Men i tillegg har absurd nok Jürgen Klopps assistent Pep Lijnders nærmest blitt pekt ut som en større syndebukk enn manageren selv etter en dårlig sesongstart for Liverpool.

Det begynte med Jamie Carragher som antydet at Pep Lijnders har fått for stor innflytelse på retningen laget tar. At laget har blitt for teknisk.

– Det minner meg om Arsene Wengers Arsenal som aldri vant igjen da de ble for tekniske. Jeg vet ikke om det handler om at Pep Lijnders har for stor innflytelse. 

– Dette er ikke et Jürgen Klopp-lag, og jeg skjønner ikke hvorfor. Det ser ut som de prøver å spille på Klopp-måten uten Klopp-spillere, sa han.

Carraghers uttalelser på Sky Sports åpnet opp for at flere kastet seg på. I The Telegraph fulgte Sam Wallace opp med Lijnders sin økte innflytelse på overganger, og at klubben har hørt mer på hans anbefalinger i de siste.

«Lijnders påvirkning beviser at det ikke bare er Jürgen Klopp som drar i trådene i Liverpool», var tittelen på Wallace sin artikkel.  

Ifølge Wallace er tre av de siste fire store signeringene Liverpool har gjort vært på anbefaling fra Lijnders. Også David Lynch har i sin spalte i Liverpool.no snakket om Lijnders sin påvirking på kjøpet av sin landsmann Gakpo.

For så vidt er det ikke noe galt i det verken Carragher eller Wallace sier om Lijnders og hans økte makt i korridorene, det er nok heller ikke feil.

Men uttalelsene ble raskt oppfattet og videreformidlet som et syndebukk-stempel, og ble raskt til en naturlig forklaring på problemene av endel i fanbasen.  

• Lijnders har fått mer makt på overgangsmarkedet – og grunnene til Liverpools tette bånd til Portugal

«Bokproblemet»

At Lijnders ga ut boka «Intensity» på starten av sesongen blir sett på som nok et feilgrep av assistenten som nå tynes og brukes som forklaring på flere av Liverpools problemer.

Dietmar Hamann var tidlig ute med en tynn kritikk av dette, noe han fulgte opp på mandag. Med å retvitre den originale kritikken og skrive: «Well well».

«Meldingen fra september lød: «Alarmen burde ha ringt for LFC-fans da deres nåværende assisterende manager skrev en bok mens han fortsatt er ansatt av klubben. Hvordan han fikk lov til å gjøre det forstår jeg ikke».

Boka det refereres til er en slags dagbok, som er skrevet fra uke til uke gjennom forrige sesong. En svært suksessfull sesong for Liverpools del, er det vel på tide å minne om. Selv om timingen var dårlig, og ble ekstra dårlig av at laget fullstendig har manglet intensitet denne sesongen, så er hovedbudskapet i boka hvordan Liverpool aldri stopper å utvikle seg.

Det er ingen hemmeligheter der som ikke alle kompetente analyseteam kan finne ut av ved sine normale kampanalyser, og som de ikke allerede visste i god tid før boka kom ut, selv om den gir en fin innsikt i tankegangen til Liverpool for oss andre.   

«Desto mer motstanderne vet om oss, desto bedre er det, for da vil de uroe seg mer. Forresten, hvordan stopper du uforutsigbarhet? Hvordan stopper du fleksibilitet? Hvordan stopper du intensitet? Og er det noe som bør bli helt klart gjennom denne boka, så er det at vi utvikler oss hele tiden. Liverpool i dag er ikke det samme som Liverpool i morgen eller i går», skriver Lijnders, som selvsagt har diskutert både utgivelsen og innholdet i boka med Klopp, akkurat som han gjennom boka diskuterer det meste med Klopp.

• Liverpool har handlet én midtbanespiller siste 9 vinduene

Ingen enerådig manager

De som tror Jürgen Klopp er en allmektig manager som styrer med jernhånd, har antakeligvis misforstått selve suksessfaktoren til Jürgen Klopp. For det er nettopp samarbeidsevnene og karismaen hans som alltid har vært hans store styrke utover det fotballfaglige. Det kollektive i laget og det kollektivet i sitt eget trenerteam.

Klopp har samarbeidet med det som før Klopp var en utskjelt transferkomité, og siden har den – til tross for nær de samme menneskene i den – leverte den ene strålende signeringen etter den andre.

Han har hatt et bra samarbeid med Liverpools eiere, og ikke minst har han hatt en tett tilknyttet trenerstab han har gitt både ansvar og tillitt. Sånn har det vært lenge.

Klopp kom til Liverpool med «hjernen» og «øyet», som den gang var Zeljko Buvac og Peter Krawietz. «Øyet» til Krawietz har han fortsatt med seg, mens «hjernen» Buvac er byttet ut med den til Lijnders.

Det var heller ingen selvfølge at Lijnders skulle bli en så sentral del av Klopps trenerteam. Men Klopp fikk derimot ett ønske fra FSGs president Mike Gordon da han tok over, og det var å beholde Lijnders som en del av trenerstaben.

«Nå kan jeg ikke se for meg hvor annerledes ting hadde vært om jeg sa nei til det», skriver Klopp.

Men i tillegg har de knyttet til seg egen innkast-trener, hentet inn Neuro11 for å øke presisjonen på døballer og gjort en rekke grep på både kosthold og restitusjon, der de nettopp har hentet inn eksperter på sine felt for at Klopp skal ha best mulighet til å ta de riktige avgjørelsene.  

Selv om enkelte mente Liverpools svake angrepsspill en periode skyldtes av Buvac forsvant, var det etter det at Liverpool begynte å vinne. Og det skjedde samtidig med at Lijnders returnerte etter et mislykkes opphold som manager i Nederland.

Så man kan gjerne kritiserer Lijnders påvirkning på Klopp nå, men da bør man også huske på hans påvirkning fra 2018 og fram til nå. Lijnders har hatt hovedansvaret for å sette opp treningene og leder mange av dem, med stor suksess.  

Klopp, Lijnders, Krawietz og Vitor Matos er et trenerteam. Og de har neppe blitt mirakuløst dårligere på å være det fra juni til august, eller fra august til januar. Men de har andre utfordringer, og har fått kjenne på en situasjon de heller ikke har vært i sammen tidligere.

Vi vet nå at ting har utviklet seg mye for Liverpool bare siden boka kom ut ved seriestart – og det i feil retning. Nå er det Liverpool som har problemer med å finne ut av seg selv, sin egen identitet og intensitet. Men kanskje er det ikke den samme identiteten Liverpool leter etter lenger, som den vi sammenligner det med. Kanskje er ikke den identiteten helt klar for spillerne lenger heller, fordi man ønsker å gjøre noe nytt?   

For her tror jeg noe av utfordringen for Liverpool nå ligger. Det som ble implementert i pre-season sommeren 2021 har man i ettertid sett at Liverpool lyktes med. Blant annet det Klopp og Lijnders kaller «første pasning framover», og det høye presset.

Likevel er han åpen i boka om at han og Klopp diskuterte om det var riktig å beholde den høye linja og det høye presset før de gikk i gang med fjorårets pre-season. Den soleklare konklusjonen var den gang at det skulle de.

• Statistikk gir klare signaler: Liverpool er i ferd med å miste sin identitet

Nye trekk – men hvilke?

Denne sommeren vet vi lite om hva de forsøkte å få til i pre-season, og hva de konkluderte med på det samme spørsmålet. For det har ikke materialisert seg på banen i samme grad.

Men det Liverpool holder på med hver sommer, kan kanskje sammenlignes noe med forberedelsene til en VM-kamp i sjakk. I forberedelsene til den ønsker man å utforske nye trekk som kan gi en fordel eller som kan sette ut motstanderen litt, trekk der mottrekket ikke er så selvsagt som før, der motstanderen må jobbe med løsningen og forhåpentligvis ikke kommer opp med noen – akkurat slik Liverpool lenge hadde det med den høye intensiteten sin.

«Hvordan stopper du uforutsigbarhet? Hvordan stopper du fleksibilitet? Hvordan stopper du intensitet?»

Men hva er den neste naturlige utviklingen? Er det mer vekt på uforutsigbarheten og fleksibiliteten? Er det der man ennå ikke helt har funnet løsningen, og er ikke Liverpool lenger kapable til den samme intensitetene lenger og ønsker de den?  

For Liverpool er det pre-season som legger standarden for hva det skal være det neste året. Og selv om Liverpool var nær fire titler sist sesong, mangler de to største. Og det er bare én gang at Premier League-tittelen er knabbet ut av Pep Guardiolas hender.

Så selv om ting har vært bra, er naturligvis ønsket der om å vinne enda mer. Guardiola har i tillegg til sitt fotballhode Abu Dhabi-millioner å støtte seg på. Klopps nettoutlegg på spillere kan ikke sammenlignes med de andre topp seks klubbene i England engang, likevel har de funnet en måte. Men den måten må forbedres enda mer for å slå en bunnløs oljebrønn og Guardiolas egen videreutvikling.

I et spill fra 1500-tallet med 16 hvite og 16 svarte brikker, som flytter seg på et brett med 64 felter er det millioner av muligheter, og fortsatt finnes det nye trekk som ikke er spilt i storkampene som kan sette ut de største stjernene.

På Anfield er det 11 mot 11 spillere på 101 ganger 68 meter som flytter seg ekstremt mye friere enn sjakkbrikker, som kan bruke hvert gress-strå som felter, og gjør kombinasjonene enda noen millioner/milliarder ganger flere. Som i sjakk, finnes det også i fotball uprøvde metoder og ideer som kan revolusjonere spillet, litt som Klopp klarte fra 2018 til våren 2022.

Men det er ikke dermed sagt at man finner den løsningen med en gang, og kanskje er det noe stahet bak at man ikke ønsker å gi opp ideen om hvordan «det nye Liverpool» skal se ut, selv om det har gått trådt i en halv sesong.

• Han insisterte på den nye Henderson-kontrakten. Nå får Klopp beskjed om å bli mer brutal

Kan ikke stå stille

Selv om Liverpool har vært fantastiske til tider kan de ikke være fornøyd med «nesten», de må finne den neste suksessoppskriften. Og den oppskriften presset seg videre fram uten Sadio Mané og med en ny spisstype i Darwin Nunez, og ikke minst med en aldrende Roberto Firmino, som er ulik de fleste spisser i verden.

Med et mulig eierbytte, en lang skadeliste og problemer med å få spillet til å sitte, og en sportsdirektør som slutter til sommeren, er det mye som gir usikkerhet og problemer på en gang i Liverpool akkurat nå. Lite minner om fjorårssesongen der man kunne kaste inn nærmest enhver spiller og få resultater, nå hjelper det nærmest ikke hvem man kaster inn.  

Endring av stil og identitet tar tid, og spesielt når nye spillere også skal komme inn. Og kanskje er det forsøkt for mye for raskt.

Men hvis man ser tilbake på de overgangene Lijnders angivelig skal ha vært en pådriver for, og der det ligger en skjult kritikk nå. Så er de:

Luis Diaz – Fra Lijnders tidligere klubb Porto. En spiller som gikk rett inn på laget og ga den ny energi i fjorårssesongen, og kanskje var den beste og viktigste spilleren på vårparten.

Darwin Nunez – En spiller som åpenbart fortsatt har til gode å overbevise helt om at han blir en toppscorer, men som skaper flere sjanser enn noen andre i hvert fall.

Cody Gakpo – fra Lijnders tidligere klubb PSV. Han er det i rettferdighetens navn litt tidlig å evaluere før han i det hele tatt har fått debuten, men som med Nunez er det ikke vanskelig basert på tall og observasjoner å forstå kjøpet.

Fra tidligere vet man at han også var sterkt involvert med Diogo Jota.

Det er slett ikke sikkert Carragher har feil i at Liverpool ønsker å bli et mer ballbesittende lag enn de har vært tidligere, mer nederlandsk i tilnærmingen enn Heavy Metall-fotballen laget er blitt kjent for.

Selv om «alle» nå jakter svarene på hva som har gått galt, er det nok ikke en enkelt syndebukk man vil finne. Tro heller ikke et sekund at Klopp lar seg påvirke for mye av de rundt seg uten å dele deres meninger.

For er det én ting som er åpenbart, så er det at Klopp og Lijnders ikke peker på andres feil når de nå skal løse Liverpools problemer denne sesongen, til tross for enkelte stikk mot både dommere og kampbelastning.

Det var en lærdom Lijnders i hvert fall tidlig fikk fra sin egen mor.

«Mamma ville alltid si at: 'Når du retter en pekefinger mot andre, er det tre andre fingre som peker på deg selv'. Hvis du skal klandre noen, klandre deg selv.»

• Dette har vi lært om Liverpool av Pep Ljinders: Intensitet ... Frihet ... Overraskelse ... Kaos