Unggutter jeg har full tillit til

Den utrolige 5–5-kampen med påfølgende straffekonkurranse og seier mot Arsenal i Carabao Cup er av de største «feelgood»-øyeblikkene jeg har hatt så langt i hva som har vært en utrolig sesong. FA-cupseieren mot Everton noen uker senere toppet likevel selv det. Dette tatt i betraktning av at vi har vunnet hver eneste ligakamp med unntak av én når dette skrives, virker det litt rart at to seire i mindre prioriterte turneringer, og som ble oppnådd med et reservelag og knapt nok det, står slik fram.

Nå er det nettopp det som gjør at de har vært så morsomme. Førstelaget er nå så godt at du nærmest forventer å vinne hver eneste uke. Det er ingen som er favoritter mot dem, det er helt sikkert. Det stiller seg annerledes i de nevnte cupkampene, hvor de unge guttene får en håndsrekning fra spillere som Lallana og Origi. Dette er kamper hvor det er en rimelig stor sjanse for at vi kommer til å tape. Det føles derfor godt å se at ungguttene greier å prestere mot de fleste odds, samtidig som det bidrar til at forventningene blir lave i forkant.

Hva så om vi taper? Vi har større oppgaver som venter, og disse cupkampene kan en ta på hælen. Vi spiller med vekslepengene. Trolig er det derfor Klopp virkelig synes å elske dem, det at det både var uventet og at de i realiteten ikke var noe press med hvilket resultat som ble oppnådd.

PEDRO CHIRIVELLA

Spesielt kampen mot Everton vil ha åpnet øynene til folk angående det talentet som Klopp har til rådighet og som befinner seg under seniortroppen. Det er virkelig synd at det laget som møtte Everton ikke fikk muligheten til å prøve seg mot Villa i kvartfinalen i Carabao Cup, da jeg vil hevde at de ville ha alle sjanser til å kunne komme til en semifinale. Når det er sagt, jeg vil tro at Klopp innerst inne ikke bare var glad for at han slapp å måtte håndtere to ekstra kamper i en allerede velfylt terminliste.

Nå bør det ikke overraske noen av klubben har unggutter som ser bra ut, og i mine øyne er det Klopp som sørger for at fotballspillere kan se bedre ut enn de er. Se på de spillerne som forlot Dortmund da han var der. Veldig få så like bra ut etter at de dro, med Robert Lewandowski som et veldig tydelig unntak, og det er en lignende historie siden han kom til Liverpool.

Han får det beste ut av spillere, og omgivelsene sørger for at de blomstrer til. Det er hva du ser når Pedro Chirivella kommer inn i en FA-cupkamp mot Evertons førstelag og presterer på et nivå som du kan hevde gjør ham til banens beste (for meg var det Lallana, men det var mulig å argumentere for Pedro). Han var Liverpools beste mot Villa i Carabao Cup og er et perfekt eksempel på hva jeg snakker om.

Han har ikke akkurat gjort det lysende på utlån, men sett ham inn på laget til Klopp og han finner seg til rette. Han vil likevel ikke bryte igjennom her da han ganske enkelt ikke er god nok. Selv ikke å være veldig god er godt nok nå, du må være en stor spiller for å spille for Liverpool. Det er standarden som Jürgen Klopp har satt.

Jeg liker imidlertid Chirivella. Han er en så elegant fotballspiller, og jeg undrer meg over hvorfor ingen klubb virkelig har prøvd å få tak i ham. Jeg tror Rosenborg kom med en henvendelse tidligere, men at Pedro ikke var så lysten. Jeg vil forvente at det er plenty av lignende type spillere i Spania og at en derfor kan forstå at det kanskje ikke er noen kø av interesserte klubber fra hans hjemland, men jeg kan ikke forstå hvorfor ikke hver eneste klubb i Championship banker på hans dør.

Jeg vil hevde at det ikke er mange spillere i Championship som kan spille som han gjorde mot Everton. Det siste jeg har hørt er at Liverpool er interessert i å gi ham en ny kontrakt, men såfremt ikke lønnen som tilbys er for god til å avslå, vil du tro at Pedro vegrer seg for å signere. Han behøver å spille mer enn tre eller fire cupkamper på seniornivå, han er for god til å gjøre det samtidig som han ikke vil greie å presse seg forbi Fabinho, Henderson og Wijnaldum i en kamp om å spille dypt på midtbanen.

STOLT INNSATS MOT VILLA

Det er virkelig hardt for de unge spillerne i Liverpool å bryte igjennom nå. Det mest positive for dem er at de i en manager som Jürgen Klopp har en som ikke bare er uredd i å gi unge spillere en sjanse, han ønsker å gjøre det. Mange vil mislykkes, slik er det bare, men i det minste vil de få en sjanse til å kunne vise seg fram slik flere av dem har fått gjort denne sesongen.

Kampen mot Villa var merkelig. Ungguttene tapte 5–0, men helt ærlig synes jeg de var det beste laget. Statistikken støtter meg langt på vei i det, i og med at vi hadde ballen mest, flest sjanser, flest cornere. Likevel ble det tap med 5–0. Jeg vil likevel si at dersom den kampen ble spilt 100 ganger, ville Villa fortsatt vinne hver eneste en, da et lag fullt av helt ferske tenåringer ikke kommer til å slå et lag med erfarne proffer som spiller på et topp nivå.

Flere av de som var involvert for Liverpool, ville aldri ha kommet i nærheten av førstelaget hvis det ikke hadde vært for disse ekstraordinære omstendighetene. De stod imidlertid fram på en god måte. Kampen ble tapt fordi det var men against boys. Villa visste at deres fysiske overlegenhet ville vinne fram, men ungguttene spilte «Liverpool fotball» og på en måte som minnet om førstelaget, selv om den totale kvaliteten naturlig nok lå flere hakk under.

Herbie Kane, Isaac Christie-Davies og Tony Gallacher har alle spilt regelmessig for U23 de siste sesongene, men ingen av dem vil greie å passere nåløyet på Anfield. Noen av ungguttene vil en aldri få se igjen, noen vil utvikle seg og andre ikke, en vet aldri helt på den alderen, men alle kan være stolt av sin innsats.

LAROUCI OVERRASKET

Kampen mot Everton var et virkelig godt barometer for hvordan det hele ligger an like under førstelaget.

Jeg synes Nat Phillips kom seg etter en litt ukomfortabel start i de første 15 minuttene til å spille en virkelig god kamp i hva som var en etterlengtet debut for ham.

Noe som jeg synes var virkelig interessant, var å se hvor bra Yasser Larouci håndterte det bare å bli kastet ut på dypt vann da Milner tidlig måtte ut med skade. Yasser er glimrende når han går framover, da han både er kjapp og teknisk, men defensivt er han suspekt etter å ha blitt omskolert til back for omkring et år siden. Jeg trodde derfor han ville slite mot Everton, noe han også gjorde først da Theo Walcott kom bak ham et par ganger, noe som jeg ikke vil klandre ham spesielt for da Liverpools backer er forventet å spille høyt oppe på banen. Men jo lenger kampen varte, jo sterkere ble han. Jeg synes han greide seg glimrende, og hvis han kan fortsette å forbedre seg defensivt, og det er et stort «hvis» der, da vil jeg si at han har en sjanse.

Av de unge spillerne som har fått en sjanse i cupene i år, er det tre som står fram klart foran de andre og virker å ha en genuin sjanse til å greie å bryte igjennom. Du kan trolig strekke den til fire hvis du tar med Ki-Jana Hoever, men han har av forskjellige årsaker ikke gjort de forventede skritt fremover denne sesongen.

Ut fra det vi har sett fra Harvey Elliott, Curtis Jones og Neco Williams, vil alle kunne komme inn på førstelaget og gjøre en jobb i Premier League hvis det var behov for det. Helt ærlig ville jeg ikke være bekymret i det hele tatt om de måtte spille i Premier League siden de gir inntrykk av å være helt komfortable med det nivået.

HARVEY ELLIOTT OG CURTIS JONES

Elliott har vært forbløffende god hans alder tatt i betraktning. En 16-åring er ikke forventet å håndtere dette så godt som han har gjort. Det mest imponerende med Elliott er at han foruten opplagt å ha et stort talent, så prøver han ikke å spille som en unggutt som skal vise hvor god han er. Han forserer ingen ting og spiller med en sjelden modenhet for en som er så ung.

Et annet poeng er at han har vært så imponerende på lag som har vært så reservepreget. Jeg gleder meg til å se ham spille sammen med Firmino, Mané og/eller Salah, da du bare kan se at han kommer til å trives ved siden av slike spillere. Han er en selvsikker gutt og det vil ikke prege ham, men nå tror jeg ikke noen av de nevnte unge spillerne vil skremt av førstelagsfotball.

I motsetning til Elliott har Curtis Jones allerede fått en liten smak av å spille ved siden av de virkelig store guttene da han kom inn som en sen innbytter mot Bournemouth. Det virket som han følte seg helt hjemme og han må være nærme en snarlig sjanse. Det er tøft, da han har mange i førstelagstroppen foran seg, men han er så god at Klopp må prøve å finne noen minutter til ham.

Jones har alltid hatt talent, og derfor har han også trent sammen med førstelaget siden han var 16. Jeg kan bl.a. huske at han var ute på gresset og feiret etter at vi slo Roma og var klare for finalen i Champions League i 2018. Han har derfor vært involvert en god stund, men forrige sesong greide han ikke å presse seg fram slik mange hadde forventet. Han spilte mot Wolves i FA-cupen og virket ikke klar.

Denne sesongen har han imidlertid tatt et svært steg. Han har fått kapteinsvervet på U23 og vist vanvittig bra form på det nivået. Det fine med Jones er at han har så stor tro på seg selv, på grensen til å være cocky. I en kamp mot Napoli i UEFA Youth League ble de røde tildelt et straffespark og Elliott ønsket å ta det. Jones viste hvem som var sjefen, til stor irritasjon for Elliott, som fortsatte å klage selv etter at Jones hadde scoret. Da han gikk tilbake til egen halvdel, var Jones i kamera og en kunne se at han ropte over til den andre siden og Elliott, «Harvey, hold kjeft eller så tar jeg også den neste». Det er en suveren selvtillit som fort kan gå over i arroganse, men han er fra Toxteth, så at det er vel noe som hører med. Robbie Fowler var akkurat på samme måte.

Når vi snakker om straffer, han scoret på det avgjørende sparket i seieren mot Arsenal i Carabao Cup. Det vesentlige der var at han var ment å ta den fjerde straffen, hvor Origi skulle ta den femte og avgjørende, men på en eller annen måte greide Curtis Jones å overtale Divock til å la ham ta den femte. Det er en type selvtillit du behøver dersom de skal spille deg inn på det beste laget i verden.

WILLIAMS OG HOEVER

Jones og Elliott var spillere som de fleste supporterne kjente til, men Neco Williams har virkelig kommet fra intet til nå å etablere seg i førstelagstroppen. Han startet sesongen bak Hoever i køen og trente sammen med U23. Han ble så flyttet til Melwood, viste seg fram i Carabao Cup og har nå vært etablert i førstelagstroppen i over en måned. Ingen syntes å snakke om det da det var andre som virkelig kom i rampelyset, men han var også utmerket mot Everton.

Det var betydelig at han ble med seniortroppen til Qatar for VM for klubblag. Williams var med på flyet samtidig som Hoever ble igjen for å spille mot Villa i Carabao Cup. Williams ser virkelig ut til å kunne være en vikar for Trent hver gang han behøver en hvil, og hans utvikling har vært en uventet bonus i år. Klopp var overstrømmende i sin ros av ham på en pressekonferanse nylig, til og med i en grad at han sa at de prøvde å gjøre ham til den neste Trent.

Hva betyr det så for Hoever? Jeg vet ikke, jeg vil anta at det at han nå virker litt ute i kulden, dreier seg mer om hvor bra Williams har gjort det, enn hva Hoever selv må ha gjort galt. Det er imidlertid litt overraskende å se hvordan denne sesongen har gått for ham.

Han er et spesielt talent, og jeg forventet at han ville bli involvert mye mer enn hva som har vært tilfellet, men nylig var han også på benken for U23. Hvorvidt det har å gjøre med at de prøver å gi ham en beskjed, eller om det bare hadde å gjøre med hans form, det har jeg ingen peiling på. Sesongen startet også bra for ham, da han var mye involvert under pre-season og scoret i Carabao Cup mot MK Dons, men de siste månedene har ikke vært bra for nederlenderen.

Han ble kalt inn for Nederland til junior-VM, og det gjorde at han mistet Arsenal i Carabao Cup. Han var utmerket for Nederland, men det at han ikke var her gjorde at Williams kunne utnytte sin sjanse. Kanskje har han begynt å henge litt med hodet, noe som vil være forståelig for en så ung spiller.

Det er imidlertid ingen grunn til å tro at han ikke kommer tilbake eller at det skal være grunn til bekymring på lang sikt. For meg har han alt som skal til, ikke bare til å bli en førstelagsspiller, men til å bli en virkelig stjerne. Han er svært talentfull, men det kan hjelpe ham å finne en fast posisjon som han spiller i, slik det var med Trent for noen år siden.

UNGGUTTER UTEN FRYKT

Disse guttene har talent, men for meg er hovedårsaken til at de greier å prestere i en slik kamp som den mot Everton foran et fullsatt Anfield, at de nå trener for fullt på Melwood. Der møter de noen av verdens beste spillere hver dag.

Neco Williams vil for eksempel spille direkte mot Salah og Mané regelmessig i treningskamper, da blir det ikke like skremmende å stå overfor Richarlison.

Harvey Elliott vil duellere med Andy Robbo til stadighet, som bidrar til at han synes å være så trygg mot erfarne proffer som Luca Diane og Neil Tayler hos Aston Villa. Chirivella og Jones vil spille mot Henderson, Wijnaldum, Milner, Fabinho etc., slik at Sigurdsson og Schneiderlin ble som en rusletur i parken sammenlignet med det.

Det er det fine med hva Klopp har skapt. Ungguttene er så mye involvert med og rundt førstelaget at de ikke lenger føler seg som reservelagsspillere. De trener med førstelaget, de reiser sammen med førstelaget, de ler og fleiper med førstelaget og de blir ikke behandlet på noe annen måte enn de som er i førstelagstroppen.

Du kan også se på de videoklippene som klubber legger ut, fra Anfield eller Melwood, at seniorspillerne ikke ser på de nevnte spillerne som noen unggutter som bare er med. Du kan se Sadio Mané, for eksempel, kanskje en av de tre beste spillerne i verden for øyeblikket, slå av en fleip med Caoimhin Kelleher og rufse ham litt i håret. Det sier kanskje ikke så mye, men slikt kan bety enormt mye for unge spillere som ønsker å komme på førstelaget.

Det er en grunn til at du ofte ser noen av de unge spillerne feire sammen med de store stjernene, selv om de kanskje ikke har spilt eller sittet på benken engang, og det er fordi Klopp ønsker å få inn et samhold og en innstilling om at vi er alle sammen om dette.

Det blir gjort klart at de unge spillerne også er viktige og at det kan bli bruk for dem. Våre unge gutter synes ikke å frykte noe når de løper ut på banen, og det kommer av at de føler seg veldig komfortable i de omgivelsene de befinner seg i.

Du kan ikke spille alle disse ungguttene samtidig, men du kan bruke seks eller sju av dem så lenge du har noen garvede proffer til å hjelpe dem. Det er derfor jeg synes det er spennende med de unge spillerne vi har nå. Den dagen de får muligheten til å prøve seg i et etablert førstelag, vil det bli fascinerende hva de kan få til.

Jürgen Klopp har vist flere ganger at han ikke ønsker å signere spillere som kan blokkere veien for en lovende ung spiller, slik at mulighetene vil fortsette å komme. Kan vi greie å få fram en Trent eller to, eller tre (!), da vil det bety enda mer penger i potten som ligger der når vi beslutter å hente Kylian Mbappé!