Forsvarsgrep

Liverpool er et underholdende lag og har alltid vært det. Det er hovedgrunnen til den globale interessen rundt laget fra Anfield.

Meninger om LFC? Send oss et leserbrev

Alle medlemmer kan sende oss Leserbrev. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.

Spektakulære kamper og resultater, for det meste med positive fortegn, har vi blitt bortskjemte med og gjør at det alltid er spennende å se de røde i aksjon. Selv i glansdagene på 80-tallet var ikke Liverpool kjent for å gjøre det spesielt enkelt for seg selv. Fra nyere tid holder det å nevne Istanbul og Dortmund.

Stort sett har disse spektakulære kampene hatt en tendens til å vippe riktig vei. Nå synes jeg imidlertid rekken med utrolige kampforløp med negative fortegn begynner å bli ubehagelig lang.

Kollapsen mot Crystal Palace hvor en 3-0 ledelse og kanskje ligatittelen ble gitt bort på et lite kvarter i 2014, noen forferdelige kamper hvor 1-6 i Stoke satte et grusomt punktum på 2015 sesongen, og så kan vi føye til kampen på St Marys ifjor, hvor hjemmelaget snur 0-2 til seier på noen hektiske minutter i 2.omgang.

Siste skudd på denne ulykksalige stammen kom altså på søndag, attpåtil mot et av de svakeste lagene i ligaen. Det skal jo ikke være mulig! Med tilsynelatende full kontroll, tomålsledelse, to ganger, og med et kvarter igjen på uret presterer man likevel å tape 4-3!

Rullegardinen går ned

Greit nok, Liverpool hadde en anseelig rekke med kamper uten tap, og floskler som "før eller siden tapes fotballkamper og alle kan ha en dårlig dag på jobben", er det vanskelig å argumentere mot. Likevel, dette er det nærmeste man kommer utilgivelig i fotballsammenheng.

Det er noe med måten ting skjer på. Liverpool hadde nemlig ingen dårlig dag i sør. De spilte godt og hadde full kontroll, akkurat som de bør ha, mot en på alle måter underlegen motstander. Likevel går rullegardinen så til de grader ned, når bare 15 minutter gjenstår å spille!

Det hadde vært igjen et snev av akseptabelt om det hadde stoppet på 3-3. Ett poeng og momentum fortsatt gående. Men så ødelegger man det så fundamentalt med å gi fra seg alt!

Slike kamper og negative opplevelser kan dessverre bety mer enn bare tre tapte poeng. Selv om poengene er ille nok når man kjemper helt i toppen og har fått ferten av gullkampen, kan det være mer alvorlig at troen blant både spillere og fans får seg en real trøkk, og kan meget vel påvirke psyke og selvtillit i lang tid.

Usikkerhet og tvil

De sterkeste og beste lagene slår voldsomt tilbake. Jeg er imidlertid usikker på hvordan denne opplevelsen vil slå ut for Liverpools del. Håpet er selvsagt en lignende reaksjon og "run" som etter Burnley, men jeg må innrømme at denne smellen brått fikk meg til å tvile litt igjen.

Nå skal jeg på ingen måte analysere hvorfor dette i det hele tatt kunne skje. Hadde Matip spilt, ville Liverpool hatt tre poeng mer i dag. Det forteller meg imidlertid at stallen fortsatt er altfor sårbar for skader på nøkkelspillere. Spesielt gjelder dette i forsvar. Lovren og Lucas får ha meg unnskyldt, men det holder bare ikke. Skal vi henge med i tetkampen til våren, må Klopp prioritere å få inn en midtstopper til av klasse. Matip/Lovren har vært bra, men jeg mener vår ubestridte nye midtstoppersjef, Joel Matip, fortjener en enda bedre makker.

Bedre dekning i forsvar

Fundamentet ligger i forsvaret, og her må Klopp skaffe bedre dekning så fort som mulig.

Jeg håper vi ser til Southampton nok en gang, og gjør Virgil van Dijk til den neste store signeringen til Jürgen Klopp og Liverpool.

Kampen mot Bournemouth var kanskje det som overbeviste sjefen om at forsvarsgrep må tas allerede i januarvinduet.