Skjønt, etter over 20 år som optimist og tro på rød suksess i ligaen, burde man kanskje henge seg på Dave Usher som for det meste skriver både interessant og treffende i the Kopite, når han for første gang på svært lenge tillater seg å tvile heller enn å være optimistisk på Liverpools vegne.

Jeg har ingen problemer med å følge hans argumentasjonsrekke, som i korthet torpederer enhver form for rød optimisme, og som plasserer Liverpool et sted mellom 6-8.plass på tabellen også denne sesongen. For hvor mange ganger har ikke store forventninger blitt lagt i grus på et relativt tidlig stadium i sesongen, og hvor ofte har ikke sommerhandelen vist seg å bli, om ikke en total fiasko, så ihvertfall en svært begrenset suksess? Vi som har vært supportere en stund, vet svarene så altfor godt, men likevel nekter jeg å være pessimist i forkant av en sesong med Jürgen Klopp ved roret.

Fart og gjennombruddskraft

Jeg hopper heller ikke i taket over signeringer som Ragnar Klavan og Alex Manninger, men typer som Mané og Wijnaldum er imidlertid signeringer som kan vise seg å være akkurat det Liverpool trenger for å få den offensive kabalen til å gå opp.

Her har man fått tak i spillere med fart og gjennombruddskraft, typer det har vært skreket etter i trioen bak en ensom spiss eller i en 4-3-3 formasjon. I Firmino, Coutinho og Lallana, som alle er best sentralt i banen, ble det forrige sesong nok en gang firkanter i runde hull, hvor ingen av disse helt passer som vinger i for eksempel en 4-3-3. Til det mangler alle disse den helt avgjørende ingrediensen fart.

Denne sesongen ser jeg for meg at ihvertfall Mané og kanskje også Wijnaldum bekler kantene, og så får Coutinho, Firmino eller Lallana krige om playmakerrollen i midten. Her har uansett valgmulighetene bedret seg betraktelig, og jeg ser for meg et mye mer dynamisk angrepsspill som vil være mer uforutsigbart og vanskelig å forholde seg til for våre motstandere.

Har vi gode nok spisser?

Selv om jeg nok en gang velger å være positiv, er det selvsagt fortsatt en del "hvis om og dersom at". Har vi gode nok spisser? Kan vi håpe på en skadefri sesong for Sturridge, og hva med Ings som nettopp har kommet seg på beina etter langvarig skade? Blir denne sesongen Divock Origis store gjennombrudd, og hva med keeperplassen? Er Karius et par solide knepp opp fra Mignolet, og i så fall, evner han å levere varene allerede i sin første sesong på balløya? Er gutta i maskinrommet på midten gode nok? Tar Can nye steg og kan Henderson ta to steg framover etter forrige sesongs tilbakeskritt? Og endelig, hva med forsvaret? Er Joel Matip den lederen vi har savnet helt siden Alan Hansens velmaktsdager på 80-tallet, og får vi inn en venstreback vi kan stole på før transfervinduet stenger?

Hvis svaret er ja på de fleste av disse spørsmålene, tror jeg sjansene er bedre enn på lenge for at ligagullet havner på Anfield. Det i spann med den åpenbare fordelen det er at man denne sesongen fullt og helt kan konsentrere seg om ligaen.

Det er, som så ofte før, mange spørsmål og tvil knyttet til lagdeler og enkeltspillere, men hvorfor kan ikke denne sesongen bli den hvor nettopp tvilen blir gjort til skamme og enkeltspillere tar nye steg og overrasker positivt?

Jeg velger å be til høyere makter, og håper på å bli bønnhørt!