Av Arvid Helgøy

Jeg er ikke vant med å være åpen og dele mine innerste tanker. Det viste seg underveis å være lettere å skrive ned mine tanker framfor et vanlig intervju. Det som i utgangspunktet skulle være en reportasje, ble tilslutt til en personlig blogg med god hjelp av Ragnhild Lund Ansnes, som har møtt meg og mine sønner flere ganger i Liverpool og hatt dialog med oss de siste to årene.

Lørdag 07.02.15:Et spennende og variert program ventet denne lørdagen. Planen var at familien skulle samles som vanlig til middag, og høydepunktet var Merseyside derbyet på Goodison. Primus motor for lørdagssamlingene var min kone Olaug – den som var minst fotballinteressert, men som likevel så hvor inkluderende og hvilken betydning Liverpool som lag og by kan være for en familie. På kvelden ventet fest med den "gamle" ungdomsgjengen. Livet kan være herlig, men av og til skjørt, brutalt og meningsløst.

Dagen før, ‪fredag formiddag 06.02 ble en uvirkelig og vond dag. Brått blir livet til minner. Olaug - drept i en tragisk og meningsløs arbeidsulykke. Olaug - limet i familien, en klok og selvoppofrende mor, en fantastisk farmor, en varm og omtenksom kone, min beste venn drept i en arbeidsulykke. Sjokk og sinne, depresjon og resignasjon. Vanskelig å godta og venne seg til at dette faktisk er det nye livet uten henne.

Merseyside-derbyet til hennes store favoritt klubblegenden og hedersmannen Steven Gerrard ble Olaugs siste kamp på Anfield. Hun satte mest pris på hans lojalitet til klubben. Lojalitet er dessverre blitt en mangelvare i dagens fotball. Familien var også klar for den nye store turen - avskjedskampen til Gerrard 16.05 på Anfield. Olaug var organisatoren for alle Liverpoolreiser, og denne reisen (kampbilletter, fly og opphold) var ordnet og betalt av Olaug uken før hun døde. Det ble en emosjonell tur. Vi tok avskjed med Steven Gerrard og minnet henne.

Fotball, mer enn bare fotball? Berømt sitat fra legendariske Bill Shankly, som så mye annet fra skottens munn, var det sagt med glimt i øyet: "Noen mennesker tror at fotball gjelder liv eller død. Jeg liker ikke den innstillingen. Det er atskillig mer alvorlig enn som så". Det lyder bombastisk og overdrevet, men det er en sannhet i det.

Ballen en genial oppfinnelse

Jeg har vært faglærer i kroppsøving i over 35 år i ungdomsskolen, inkludert flere års erfaring som kontaktlærer. Jeg har drevet med idrett fra barnsben av mest friidrett og fotball, vært mangeårig trener både i senior og ungdomsavdelingen. Den aktive delen endte med en velkjent diagnose for godt brukte "kasserte" fotballspillere; gode minner og dårlige knær.

Ballen er en genial oppfinnelse. Ballspill kan gi spille- og bevegelsesglede, bidra til samvær og fungere som brobygger mellom mennesker. En kan lære mye om seg selv sammen med andre. Ballspill er samhandling og et ypperlig redskap for sosial læring. Ballspill kan derfor brukes i holdningsarbeid og klassemiljøutvikling. En av våre viktigste oppgaver er å bevisstgjøre og få spillerne/elevene til å tenke over sin egen rolle i laget/klassen og laget/klassen som kollektiv. Lære for livet. Vi skal jo hele livet samhandle med ulike mennesker, så en må lære å komme overens med alle.

God selvfølelse og selvtillit er en grunnleggende forutsetning for å lære og lykkes i ballspill og i livet ellers. Det betyr at det må være lov å feile, uten å få negativ tilbakemelding fra andre, muntlig eller ved kroppsspråk. Det er ikke bare trenerens, men også spillerens ansvar. Klopp sa det så treffende i et intervju: "Selvtillit er som en skjør blomst. Har man, kan noen sparke den bort i en kamp. Er den borte er det vanskelig å få den tilbake".

Hvorfor ble Liverpool favorittlaget? Vanskelig å si, men det er mange faktorer. Klubben har sjel og en flott historie, og byen hadde og har The Beatles. Ytterligere kommentarer unødvendig. Ingen engelsk klubb har en mer omfattende historie enn Liverpool.

I år er det jubileumsår, 125 år siden klubben så dagens lys. En klubb full av legender, triumfer og tragedier. Laget dominerte fullstendig i tippekampens tidsalder i min ungdom på 1970- og 80-tallet. De ble hyllet for sitt flotte spill. Et spillende- og angripende lag, som holdt ballen i laget og spilte seg ut bakfra, kjennetegnet ved spillende midtstoppere og offensive vingbacker. De har fostret og hatt flere verdensklassespillere og legendariske managere opp gjennom årene. Jeg holder klubben høyest, noe som viser igjen i mine favorittspillere. King Kenny var min store helt og er det fortsatt. Ingen over og ved siden. Robbie Fowler og Steven Gerrard kommer deretter, lokale gutter som ble fantastiske spillere, som spilte med hjertet utpå drakten, ga alt.

Tilslutt rammen. Fotballen skaper en sterk følelse av fellesskap, tilhørighet, vennskap og solidaritet, magiske øyeblikk - livsglede, frustrasjon og sorger. Anfield, et av de flotteste stadionene i hele Storbritannia, fansen symbolisert med den legendariske tribunedelen The Kop.

Liverpool – kjærlighet ved første blikk

Guttene arvet heldigvis fotballinteressen og lag, det kunne ikke bli bedre. Fotballen utvikler de nære verdiene, livsgleden og fellesskapet. Det gjør godt å dele de magiske øyeblikkene. Olaug gjorde kampdagene til familieselskap en feststund med middag og kaker, før vi benket oss foran TV-en store og små. Fotballinteressen økte gradvis, det måtte bli turer til Liverpool, familieturer.

Hun som i utgangspunktet manglet totalt fotballinteressen, ble pådriveren og den store organisatoren, med en formidabel teft på å treffe de "riktige" kampene. Det ble kjærlighet ved første blikk. Liverpool er så mye mer enn bare fotball. Byen og klubben ble en umiddelbar favoritt: Oversiktlig og alt en kunne tenke seg og begjære i gangbar avstand, noe for enhver smak, for store og små. Shopping, restauranter, puber, et rikt og pulserende kulturliv, museer.... Scouserne er med rette stolte av sin by og historie, noe de gjerne deler med andre. De er serviceinnstilte, folkekjære, rause - byr på seg selv og nysgjerrige på en god måte. De er inkluderende, tar kontakt, hjelper, viser og forteller noe vi setter umåtelig stor pris på. En ting må ikke glemmes, de har en utpreget humoristisk sans som krydrer samtalene. Vi var solgt etter den første turen. Kommer tilbake år etter år, blir aldri lei. Det er stadig noe nytt. Vi føler oss velkomne.

Fotballen et kjærkommet friminutt

Sesongen 2013/14 er vi optimistiske som alltid foran ny sesong. Liverpool-turen allerede bestilt og betalt. Dårlig sesongstart på hjemmebane; jeg har fått kreftdiagnose med spredning, operasjon og påfølgende cellegiftkur. Det siste anbefales ikke, det skal dog sies at det er en effektiv slankekur. Man reagerer annerledes på ytre stimuli, mat, drikke, lukter og får i tillegg et immunforsvar som en spurv. Man må definere seg selv på nytt. Jeg fikk kjenne på livet, lærte mye om meg selv og andre, ble et bedre menneske, medmenneske. Jeg ble mer tilstede i livet, så og satte enda større pris på familie og venner og gav uttrykk for det. Det var lettere, og gjorde godt, å vise følelser. Ikke fordi jeg var lei meg eller synes synd på meg selv, men fordi jeg var takknemlig.

Psykisk og fysiske helse henger sammen. Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, pleier å si at det handler om å gi dager til livet og liv til dagene. Fotballen gav definitivt liv til dagene under den verste sykdomsperioden, gav humør og fornyende krefter i kampen for livet sammen med familien, den styrket båndene og var et kjærkomment "friminutt".

Det er forunderlig hvordan helgen og uken gikk lettere etter en god kamp og seier. Da glemmer vi det meste. Smertene merkes ikke så mye. En takk til Liverpool FC. Sesongen 2013/14 var det beste legemiddelet jeg kunne fått. Vi er til og med kommet med på DVD-en Season review. All 101 goals. A record breaking season. Linselus på tribunen rett før det magiske øyeblikket seiersmålet til Couthino.

Livet går sakte med kreft, noe jeg tror bidro til at vi ble kjent med lokale folk. Vi fikk vår faste drosjesjåfør Gary the taxidriver, ble kjent med Patrick i Beatles butikken, betjening i butikker og restauranter. Kontakter vi har ennå, alltid kjekt å treffe de. Jeg har mange gode minner og uforglemmelige historier fra sykdomstiden, som vi ler godt av nå i ettertid.

Fotball som medisin

Merseysidederbyet vinteren 2014. Akuttinnleggelse. Infeksjon, lav blodprosent m.m. Første side på utskrivningspapirene: "Ikke ferdig behandlet. Pasienten følte seg merkbart bedre om morgenen, fått den aller mest nødvendige behandling. Skrevet ut på eget ansvar". Stavanger Universitetssykehus sin kreftavdeling er intet blivende sted under Merseysidederbyet. Da det fjerde målet gikk inn, var jeg på en sky på vei inn i himmelen. Paradis? For en følelse, og oppleve det attpåtil sammen med familien i stuen. Det gjør susen og erstatter alt hva kyndig hjelp og oppfølging kan gi.

April 2014: Olaug hadde som nevnt en formidabel teft på å treffe de "riktige" kampene. Er på time hos behandlende lege og har en kropp som ikke lystret og en nær forestående Liverpooltur, toppkampen Liverpool - Manchester City. En erklæring fra legen, en pakke Imodium og lykke til på reisen. ”Det finnes også gode sykehus i Liverpool. Du har den beste sykepleier en kan ønske seg med deg. Det kan fort gå godt.”

Godt? Det ble en opplevelse for livet. En legendarisk toppkamp. Vi møtte opp tre timer før kampen, en stemning som ikke kan beskrives, må oppleves. 17. mai, skøyteløp på gamle Bislett og cupfinale på Ullevål gange to. Forut før kampstart ble det markert at den kommende uken var det 25 år siden Hillsborough tragedien, stilfullt og gripende, tårene trillet. Liverpool fulgte opp på banen med glimrende spill og 2 - 0 ledelse til pause.

Jeg var helt utslitt. Gummibein skalv som et aspeløv. En av sikkerhetsvaktene merket seg dette og spurte bekymret; ”Do you have any problems sir?” ”Yes, I have a little bit of cancer, I need some water.” Vann fikk jeg. 2 omgang uavgjort 2 - 2. City var i ferd med å tilrive seg initiativet, da Vincent Kompany feilberegnet et innlegg og sleivsparket ballen ut i farlig rom. Der ventet den lille magikeren Philippe Coutinho, som dundret 3 - 2 i nettet på direkten med et glimrende skudd. Vi så hva som var i ferd med å skje, vi hadde reist oss opp, jeg hadde akutt blodtrykksfall og da ballen var på vei inn i nettet var jeg i drømmeland. Våknet til feiringen.

Steven Gerrard sa etter kampslutt at det føltes som de lengste 90 minuttene han har spilt. Det er de beste 90 minuttene jeg har opplevd, ever. Fotball burde gis på blå resept, sunn galskap.

Jeg måtte avbryte cellegiftkuren, kroppen tålte den ikke. Sykdommen, senskader og ettervirkninger av behandlingen vil prege resten av livet mitt. Det synes heldigvis ikke utenpå. Det avgjørende vendepunktet for meg kom da jeg etter lang tids grubling slapp tak i håpet om at jeg skulle frisk og arbeidsdyktig igjen. Det kostet meg mye, men gevinsten var at jeg sluttet å arbeide mot et mål jeg uansett aldri kunne nå. Det skal ikke bare handle om å overleve, det skal også handle om å leve. Jeg kan leve lenge, fått bonusdager i gave.

Brutalt revet bort i ulykke

Vi var godt i gang med å innrette oss den "nye" hverdagen og nye Liverpoolturer.

Så kom den uvirkelige dagen fredag 06.02.15. Livet er ikke for nybegynnere. Nyansene er skjøre fra fint til brutalt, hardt og uvirkelig. Olaug drept i en meningsløs og totalt unødvendig arbeidsulykke.

Etter lang tids samliv, 38 år glemmer en lett å se, vise at en setter pris på hverandre og gi uttrykk for det. Vi går i den samme tralten, tar ting for gitt. Sykdomsbildet fører en nærmere hverandre, en kjenner på livet og lærer om seg selv. Jeg ble mer tilstede. Da oppdaget jeg Olaug på nytt, så hvor utrolig heldig guttene og jeg var. Jeg så systemet, organiseringen og strukturen innad i hjemmet som vi menn ikke ser? Olaug tenkte alltid på hva som måtte gjøres. Jeg gav uttrykk for det, og roste henne som hustru, mor og farmor. Det gjør godt i hjertet i ettertid. Jeg har fått sagt det til henne.

Sorgen er personlig, individuell forskjellig fra person til person. Den viser seg på forskjellige måter. Sorgen har forskjellige faser, stadier. Det har vært to tøffe og harde år. Dessuten forskjellige rettsaker som følge av arbeidsulykken. Sorgen går i bølger noen ganger mer tilstede med avhør, rettsdokumenter og rettsaker. Da er det godt å ha noe å se fram til, gjøre noe håndgripelig for å gjøre reaksjonene mindre intense.

En stor takk til Supporterklubben ved leder Tore Hansen. Jeg tok et bilde av hennes store favoritt Steven Gerrard da han feiret sitt siste mål i Merseysidederbyet rett foran oss på tribunen. Det ble også hennes siste kamp. Vi fikk tre signerte kopier i posten rett før jul 2015 etter en imponerende innsats av flere, ledet av Tore Hansen. En stor oppmuntring i en uvirkelig og tøff juletid.

En plass å minnes Olaug på Anfield

Vi skulle hatt vår kjære Olaug i mange år til. Liverpool er vår by. Plassen er vårt hjerte, den preger oss. Vi planlegger og ser stadig fram til neste tur, elsker å komme tilbake.

Guttene kjøpte minnestein på Memorial Lane utenfor Anfield for å minnes en kjærlig og oppofrende mor. Nå er hun med på kampene, mer enn bare i minnene.

Vi har fått en plass å minnes henne på Anfield og i Liverpool. Her kan vi finne roen, lære å leve med sorgen, huske de gode minnene, ta vare på fellesskapet og utvikle det. Styrke limet, ved å føre tradisjonene videre i hennes ånd: Turer til Liverpool og kampdagene hjemme. Det er følelsesmessig sterkt til tider. Godvond glede, gode minner og savn. Hun er tilstede, men noe mangler.

You’ll never walk alone.