Ryan Kent i Barnsley

En tilnærmet tobeint driblefant med rå fart i beina (kalt «raskeste ballfører i L1» av Tony Mowbray), kapabel til øyeblikk av pur x-faktor og klasse men også troende til å få en manager til å rive seg i håret av frustrasjon like etter. Gutten som tar cornere like godt med begge bein er klar for å ta Championship med storm.

Videoen her som Barnsley FC selv har delt på YouTube viser håpet om hva gutten vil bringe til ligaen.

Kent er som kjent lånt ut for hele sesongen og den nyopprykkede South Yorkshire-klubben åpner antatt tøft borte mot Ipswich på lørdag. Med en klausul i utlånsavtalen som dikterer at Ryan må være involvert i 75% av kampene er det ikke bort i natta å forvente at han starter allerede på lørdag, uten å vite mye om hvilke kvaliteter som bor i stallen til klubben.

• Liverpool krever spilletid for å godta utlån

Det er liten tvil om at Ben Woodburn, Ovie Ejaria og Sheyi Ojo har blitt viet mye spalteplass i forbindelse med pre season 16/17, sånn at Kent selv nesten forsvinner ut av hovedscenen og langt bak i hjernebarken når han går til en liga der en maks får sett han spille et knippe ganger på tv i løpet av året.

For den som er virkelig dedikert kan en betale 5 pund i måneden eller der omkring for tilgang til Barnsley Player, med høydepunktspakker etter hver ligakamp. Liverpool-ungdommene får mye publisitet gjennom visning av U18 og U21-kampene på LFCTV, men så er da også disse kampene bortimot meningsløse. Når Ryan Kent nå går til «bakevja» i Championship blir innsatsen høy – som Kent sier selv er det en «sport for menn der en spiller om poeng og kontrakter mot spillere av varierende kaliber».

For en Liverpool-fan er det lite umiddelbart ved Barnsley FC som får en til å sperre opp øynene, jamfør european-football-statistics.co.uk var klubben forrige sesong nummer 50 i det engelske ligasystemet med det 49. høyeste publikumssnittet (9.499). Sist gang klubben var oppe i det aller edleste selskap var i 1998, der en 19.plass tok klubben kjapt ned igjen til nivå 2. På det andre nivået i England har Barnsley har vært oftere enn noen andre (ifølge wikipedia).

John Stones er et navn å nevne, en lokal gutt som gikk gradene i klubben før Everton og snakket om multimillion-overganger til rikinglag. Per dags dato er teknikeren og vingen Adam Hammill i klubben, et navn kjent fra Liverpool-akademiet fra noen år tilbake.

Raskeste reisevei er sannsynligvis fly til Manchester for så å ta toget i cirka to timer. Byen i seg selv er ikke en verdensmetropol med sine rundt 90.000 innbyggere, tradisjonelt sentrert rundt kull og glasslaging før det bleke 80-tallet.

«The Tykes» er kallenavnet til klubben, noe som etter et kjapt søk viser seg å være et navn på folkemunne for en yorkshire-mann. Å være nr 50 i ligasystemet lot Barnsley ta playoff-ruten inn i årets Championship, som 6. plassert og siste lag blant de fire konkurrende i playoffen. En 3-1 seier mot Millwall den 29.mai sikret opprykket, etter en langspurt av dimensjoner etter å ha ligget sist på L1-tabellen i desember:

“Paul Heckinbottom. By 'eck he's overseen one of the greatest turnarounds after where they were in December” (en ode til interimsjef Heckingbottom av tilfeldig Barnsley-fan på internett)

Det er en slags skjebnens ironi i at Ryan Kent lagde seg et navn i divisjonen for Coventry, som startet sesongen som en rakett for så å kræsjlande, mens Heckingbottom ble så imponert av Kent at han tok gutten med seg opp én divisjon etter en omvendt snuoperasjon fra bunn til topp:

«Vi så mye av han sist sesong og han gjorde et stort inntrykk i Coventry. Ut på den ene eller andre vingen er han fryktløs og han elsker å utfordre og å få baller inn mot boksen. Ikke bare det, han kan avslutte også, noe som vi så mot oss på Coventry sin hjemmebane sist sesong!» (Coventry Telegraph)

4-3 kampen ble arenaen for Kent sitt første profesjonelle spillemål. Nå skal Oldham-gutten spille sin fotball på Oakwell i Barnsley, South Yorkshire, der klubben har hørt hjemme siden 1888.

Tony Mowbray i Coventry pekte på tilbakekallingen av Ryan Kent i januar 15/16 som en av grunnene til at Coventry-maskineriet gikk i stå, og sitatene illustrerer noe av faren med å bygge et lag på flere lånesoldater som alle omtales her i samme sekvens:

“En annen stor forandring (etter formsvikten til Coventry) når jeg ser igjennom formasjonene vi har spilt er Ryan Kent som ga oss kontringsfart, sammen med Jacob Murphy’s fart på den andre vingen. Kjemien har forandret seg litt etter at Ryan dro tilbake siden Armstrong (Newcastle), Murphy (Norwich) og Kent-gruppen alltid satt i lag ved spisebordet, jobbet med ball sammen før og etter trening, alltid villige til ekstra trening i en liten gjeng med talentfulle spillere som motiverte hverandre.»

Med nye regelendringer som nå tilsier at utlån bare kan være for en halv eller hel sesong blir dette et problem som Barnsley slipper å tenke på; Kent er hentet inn for hele 16/17. Det kan derimot vise seg å være til hjelp eller besvær, da 75% klausulen vil gjøre at Barnsley får finansiell straff ved å ikke la Kent komme på banen tilstrekkelig etter LFC sine krav.

I et skrekkscenario ser en for seg en Kent ute av form og publikummere som roper på egne talenter og forbanner posisjonen Barnsley har satt seg i. På den andre siden, dersom Kent slår til i divisjonen har Barnsley en spiller som de nok bare kunne drømt om å ha ellers. Illustrerende nok for moderne fotball ble Coventrys egen gullgutt som Kent har spilt sammen med, James Maddison (1996), solgt til Norwich etter bare 35 kamper og 5 mål i League 1.

De største talentene blir simpelthen ikke lenge i en relativt anonym klubb som Barnsley. Så rå og uferdig som Ryan Kent er, så er han en potensiell «difference-maker» som kan avgjøre tette kamper med ekstremkvaliteter som en kun får ha på lån.

Sånn er realiteten i fotball-England og ellers om dagen. Gutten sier selv i intervju med BBC at han hadde flere tilbud (Echo nevnte en gang 6-7 konkurrenter), men hovedtrener Heckingbottom sies å ha vært «svært overtalende» i visjonen han la fram for sesongen og rollen i laget.

Stabiliteten ved en hel sesongs utlån er også noe Kent trekker fram, da han var «frustrert» og «skuffet» over å havne i limbo i Liverpool u21 denne vinteren etter tilbakekallingen fra Coventry. Nå kan han borte fra det kvelende presset i Liverpool ta hver uke med relativ ro i Barnsley, vel vitende om at framtiden der er spikret også etter januarvinduet. Men presset henger fortsatt selvsagt over Kent på lang sikt, i år må han ta spillet sitt til et nytt nivå for å vise Klopp at han har noe å gjøre i Liverpool neste år – skal han bli noe mer enn en PL-spiller på lavere halvdel må det produseres mål og assists mye oftere enn det han gjorde i Coventry i sitt første forsøk.

Barnsley virker for øyeblikket som et godt valg for spilleren sin personlige utvikling, som en katapult til større ting mens han hjelper klubben til overlevelse eller mer frustrasjon rundt en spiller som bare nestenblir god nok, som gjør det fantastiske før han fyrer ballen 5 meter over mål. What’s it gonna be, Ryan Kent?

Artikkelforfatter Jon-Arild Vatne har Twitter-brukernavnet @javatne.