Ingen grunn til panikk. Ting snur fort i starten av en sesong. Av alle som så kampen på lørdag mot Watford ble neppe noen skremt av de røde. Watford fortjente ett poeng.

Fotball handler mye om følelser og spilleglede. Vi så et lag som ikke var på nett. Ingen glede. Ikke noe humør. Vi så mer av nervøsitet og høye skuldre. Det gir utslag i pasningsfeil og dårlig kommunikasjon.

En lykkejeger

Jeg har min personlige teori om den svake kampen.

Min teori involverer den brasilianske ballkunstneren. Coutinho leverer inn sin transfersøknad timer før ligastart. Hva må ikke spillerne føle? Hva prater spillerne om når stjerna i laget vil bort? Det er opplagt at dette påvirker hele laget i negativ retning.

Coutinho skrev ny kontrakt med Liverpool for noen måneder siden. 5 år. En lukrativ avtale. Nå vil han bort. Jeg har ingen forståelse for dette. Han ødelegger ikke bare for seg selv, men for hele klubben. Jeg har hele tiden hatt forståelsen av at Klopp kun signerer de spillerne som vil blø for drakta. Har han blitt ført bak lyset av Coutinho? Jeg har til nå hatt et udelt positivt inntrykk av brasilianeren. Nå er han redusert til en lykkejeger som egentlig bare har personlige interesser. Han er ferdig med Liverpool. For meg spiller det liten rolle om det er aldri så mye Barcelona som lokker.

Vi har det samme problemet med Van Dijk. Her snakker vi om en spiller som vil stikke fra en annen klubb til Liverpool. Hverken Van Dijk eller Coutinho har de holdningene som må til. De skaper uro når de setter seg selv foran klubbene de representerer.