Alan Hansen inn 5. mai 1977. Kevin Keegan ut 3.juni 1977.

Dette er den mest fristende assosiasjonen på en kald og klar søndag, siden jeg instinktivt vil lete etter noe positivt å trekke fram. Med Coutinhos exit har mange trukket sammenligninger med salget av Sterling, Suarez, Torres, Alonso og Mascherano. Owen har jeg ikke sett nevnt noe sted ennå. Men alle disse dro til sydligere strøk for å søke lykken.

Slik også Bale og Beckham gjorde. Jeg vil ikke gå inn på grunnene til at vår nr 10 fikk dra i januar og ikke kunne vente til sommeren. Diskusjonen vil dreie seg dette en stund til, om forsøkene på å finne ut hvorfor, om hvor lojal Coutinho var. Svarene finner vi ikke før etter lang tid. Man kan bruke statistikk til å rettferdiggjøre salget, men statistikk blir brukt ettersom man vil vinkle saken.

Sammenligner med 1977

Min sammenligning går tilbake til 1977 og da Keegan dro til Tyskland. Kevin Keegan og Philippe Coutinho tåler sammenligning som idolkarakterer, og vi er i en tid nå da laget er i ferd med å bli så sterkt, at det neppe vil svekkes slik som da måljegerne våre i nyere tid dro.

Vi har akkurat fått inn en målmaskin som knuser rekorder. Vi får inn en Keita til sommeren. For første gang siden 80-tallet blir Liverpool som lag hele tiden sterkere og tåler tapet av Coutinho. Han er den første som drar av egne vilje (andres fristelse) under Klopp. Can vil jeg ikke savne.

Vi skal ikke være avhengig av den ene kreative spilleren på midten men flere. Ellers blir vi sårbare hvis denne ikke har dagen og særlig hvis kreativiteten ikke gir mål i de kampene vi stanger mot et lavt og kompakt forsvar. Nøkkelen til de misbrukte cornersjansene er derimot funnet. Svaret har Klopp med rette antydet er todelt. Endelig scorer vi på hjørnespark og til det trenges 2 spillere. Ox som slår. Virgil som treffer. Der er nok.

Da Alonso og Mascherano dro til spansk fotball mistet vi de to viktigste sentralbrikkene og managerne klarte aldri å erstatte disse. Egentlig savner vi fortsatt en Alonso, men med Klopp's spillestil blir det ikke like synlig.

Å få endene til å møtes

Derimot er midtstopperplassene endelig i ferd med å bli solidisert. Matip kom gratis og Van Dijk kom til rekordpris, tross blemmen i sommer. Det er store kontraster i markedsverdi dem imellom, men manageren sier han ikke bryr seg om hva spillerne koster, og med god grunn kan vi nå si det gjelder i begge ender av pundskalaen.

Det gamle uttrykket 'å få endene til å møtes' er fristende å trekke fram, om jeg vrir litt på det. Undertegnede bor like ved Gamlebyen i Fredrikstad der skiltet med teksten 'der endene møtes' er plassert ved den brosteinbelagte veien inn i Gamlebyen. Den skiller vannet i vollgravene som omgir festningsbydelen. Gamlebyen-endene holder til akkurat der. De trekker ikke til sydlig liga og de holder stand mot angripende måker i kampen om brødbitene.

Ny kapteinskandidat

Øyeblikkene i FA-cupkampen hvor Van Dijk instruerer Karius rett utenfor den farlige streken klassifiserer som 1mill tilbakebetalinger. Nøling møter autoritet og sistnevnte styrer samhandlingen. Slike øyeblikk har vi trolig ikke hatt siden Carragher/Hyypiä. Med kjøpet av Van Dijk kan vi like godt spole forbi det velsmurte åttitallsmaskineriet og helt tilbake til Dalglish' nære kompis fra Scotland. Vi har en ny Alan Hansen.

Vi har en klar kandidat til ny kaptein her slik Hansen ble. Et januarkjøp av alle ting. En dirigent som vil få Karius til å vokse forbi Mignolet. Snart har vi et rent Klopp-lag. Karius, Van Dijk, Matip, Arnold, Klavan, Robertson, Grujic. Wijnaldum, Mané, Salah, Ox, Solanke. Vi kan også supplere med Firmino som en Klopp-type fra tysk liga. Lallana og Gomez vil også sannsynligvis være i framtidsplanene. Det vil også nye navn vi ikke har fått bekreftet ennå. Snart vil Klopp kunne mønstre sitt helt eget lag i ligaen.

Klopp får nesten de navnene han vil inn på pluss-siden og de navnene som ikke er lojale havner på minussiden. Sjelden har vi hatt mindre daukjøtt etter egen og tidligere managere i stallen. Transferregnskapet skrevet i spillernavn inn og ut er rett og slett ett av de beste siden Paisleys tid. Liverpool ser sterkere og sterkere som LAG.