Først noen ord om den første kampen. Everton er blitt et mye svakere lag i år. De er i en blindgate. Big Sam tygger og tygger, men det hjelper lite. Little Sam virker helt forvirret. De har satset feil. Rooney og Bjørndalen har fellestrekk. Tiden er over. Og Burnley vinner slike kamper.

Voldsomt trykk

Så kommer Tottenham. Da blir det plutselig noe annet. Huddersfield er riktignok ingen formidabel motstander.

Tottenham har et voldsomt trykk i spillet. Både offensivt og defensivt. Personlig synes jeg Dembele er lite omtalt i forhold til dansken, Harry og Dele. Han ruler midtbanen og taper ikke en duell. Det er ikke noe ønske fra min side å møte Spurs i CL. Pussig å se så mange ledige seter!

Nå må lyden opp på TV'en. YNWA runger, selv om lydbildet er preget av ekko og forsinkelser. Her er det ikke et ledig rødt sete å se!

Et dødelig stikk

Liverpoolmaskinen starter opp. Maler og maler. Rafa har prøvd å stenge dørene. Så kommer et dødelig stikk. Et ballmist og Ox fosser frem og slår perfekt til Mo. 1-0!

Har faktisk hatt hvilepuls hele omgangen. Jeg var faktisk temmelig sikker på at akkurat dette ville skje. Når Mane legger på til 2-0 er løpet kjørt. Jeg var faktisk helt på grensen til å hente en kopp kaffe midt i 2. omgang, men det ble med tanken!

Til slutt et lite tankekors. PL er forandret. Vi har nå 6 lag, kanskje bare 5 lag som skiller seg ut. Arsenal er i grenseland. Forskjellen på topplagene og resten blir større og større jo lengre ut i sesongen vi kommer. Huddersfield og Newcastle hadde ingen reell mulighet til å vinne i går. Jeg vet ikke helt om jeg liker denne utviklingen.